Mediene har de siste dagene skrevet om at ikke julegavepapiret vi bruker er gjenvinnbart. Det finnes riktignok enkelte julepapir som kan gjenvinnes, men de er ikke ordentlig merket (dvs. bare emballasjen til papiret), og dermed blir det ikke sortert som papir som resirkuleres om man kaster det i papirdunken.
Energigjenvinningsetaten i Oslo Kommune skriver at i Oslo blir papiret (altså restavfallet) gjenvunnet som lys og varme i Oslos to energigjenvinningsanlegg, på Klemetsrud og Brobekk.
Brød og Sirkus velger heller å pakke inn sine julegaver i resirkulerbart papir, altså gråpapir.
God Jul!
fredag 14. desember 2007
tirsdag 18. september 2007
Vetetarian Taco Mix
Forleden dag dro Sirkus på den lokale Coop-butikken for å handle. Da skuet hennes uskyldsblå på en pakke "Vegetarian taco mix", en krydderblanding som inneholder soya, og som tilsettes en boks tomater under tilberedning.
Helt klart verdt et forsøk, så en pakke havnet i handlekurven.
Vi ble ikke skuffet. Det smakte fortreffelig, spesielt sammen med økologiske tortillas av samme merke. Vi samufarte hjemmesiden til Santa Maria uten å finne noen informasjon om hvor soyabønnene kommer fra, så vi sendte dem like godt en mail. Man vil jo gjerne ikke spise soya som utrydder regnskogen. Heldigvis kunne Santa Maria fortelle at soyabønnene kommer fra Finland og foredles i Sverige. Det er relativt kortreist og langt unna regnskogen. Da unner vi oss avogtil taco allikevel, selv om den ikke er økologisk (men svaret fra Santa Maria indikerte at den kan komme til å bli det i fremtiden - la oss håpe det).
Sirkus
Helt klart verdt et forsøk, så en pakke havnet i handlekurven.
Vi ble ikke skuffet. Det smakte fortreffelig, spesielt sammen med økologiske tortillas av samme merke. Vi samufarte hjemmesiden til Santa Maria uten å finne noen informasjon om hvor soyabønnene kommer fra, så vi sendte dem like godt en mail. Man vil jo gjerne ikke spise soya som utrydder regnskogen. Heldigvis kunne Santa Maria fortelle at soyabønnene kommer fra Finland og foredles i Sverige. Det er relativt kortreist og langt unna regnskogen. Da unner vi oss avogtil taco allikevel, selv om den ikke er økologisk (men svaret fra Santa Maria indikerte at den kan komme til å bli det i fremtiden - la oss håpe det).
Sirkus
En noe forsinket oppdatering.
I sommer gikk visst både Brød og Sirkus fullstendig i dvale hva oppdateringer angår, og siden har vi flyttet og begynt å studere og hatt generelt mye å henge fingrene i.
Siden sist har vi byttet kasse fra Kolonihagen, det viste seg nemlig at vi ikke på noe vis klarer å implementere frukt som en del av kostholdet. Nå får vi bare grønnsaker, og det er gull.
Vi har innsett at vi var ganske bortskjemte i Oslo, i bakgården var det kontainere for både papir, restavfall, hermetikk og glass. Her vi bor nå er det bare for restavfall, og papiret samles inn en gang i måneden. Det er jo helt håpløst. Det finnes riktignok avfallsstasjon i nærheten, men det burde i det minste være papirspann i alle hjem.
Siden vi flyttet har vi også blitt mer avhengig av NSB og kollektivtransporten. Jeg har oppdaget at man ikke kan klandre folk for at de har bil her. NSB har ført til at vi kommer for seint på forelesninger og på jobb, og ikke minst at vi kommer altfor seint hjem.
I tillegg går det tog annenhver time i helgen, noe som også er en vits. Det gjør det umulig å i det hele tatt prøve å være litt impulsiv en dag.
På plussiden har vi hage. Og søte nabokatter. Og ikke minst en ganske bra lokal coop-buktikk med litt økologisk utvalg. Det er også en Helios-butikk i nærheten, men den er så dyr at vi ikke bruker den veldig mye.
Sirkus
Siden sist har vi byttet kasse fra Kolonihagen, det viste seg nemlig at vi ikke på noe vis klarer å implementere frukt som en del av kostholdet. Nå får vi bare grønnsaker, og det er gull.
Vi har innsett at vi var ganske bortskjemte i Oslo, i bakgården var det kontainere for både papir, restavfall, hermetikk og glass. Her vi bor nå er det bare for restavfall, og papiret samles inn en gang i måneden. Det er jo helt håpløst. Det finnes riktignok avfallsstasjon i nærheten, men det burde i det minste være papirspann i alle hjem.
Siden vi flyttet har vi også blitt mer avhengig av NSB og kollektivtransporten. Jeg har oppdaget at man ikke kan klandre folk for at de har bil her. NSB har ført til at vi kommer for seint på forelesninger og på jobb, og ikke minst at vi kommer altfor seint hjem.
I tillegg går det tog annenhver time i helgen, noe som også er en vits. Det gjør det umulig å i det hele tatt prøve å være litt impulsiv en dag.
På plussiden har vi hage. Og søte nabokatter. Og ikke minst en ganske bra lokal coop-buktikk med litt økologisk utvalg. Det er også en Helios-butikk i nærheten, men den er så dyr at vi ikke bruker den veldig mye.
Sirkus
lørdag 7. juli 2007
Miljøbølgen sprer seg overalt
Jeg lå og halvsov på sofaen og fulgte med på prologen på Tour de France med et halvt øye.
Da en rytter fra Dicsovery Channel-laget tråkket seg igjenom sine 7,9 km fikk jeg med meg at kommentatoren på TV2 snakket om at laget hadde fått en grønn stripe på draktene sine, dette for å markere at de er et "grønt" lag ved å oppnå null utslipp i løpet av rittet ved hjelp av reduksjon i utslipp, planting av trær og kjøp av klimakvoter, og at de blant annet skal plante 30 trær for hver etappeseier laget tar eller hver gang en rytter fra laget vinner en trøye.
Jeg søkte litt på nettet og fant en artikkel fra Competitor Magazine om Discovery Channels omlegging til å være et miljøvennlig lag.
Blant annet skriver de: "The Discovery Channel Pro Cycling Team (DCPCT) recently announced it is going “Green” by becoming carbon neutral beginning with the 2007 Tour de France (and retroactive to January 1). The team plans to reach its goal of carbon neutrality through a combination of energy saving, reduced carbon emissions and investments in carbon offsets. "
Et av målene er også å opplyse om tiltak folk flest kan gjøre for å minske egne utslipp og å øke bevisstheten rundt miljøproblemene.
"The entire Discovery Channel Pro Cycling organization is engaging its partners and audiences to increase awareness and educate its fans on how we can ALL make a change. All of the team’s sponsors including Discovery Channel and its Planet Green initiative, AMD, Bissell, FRS, Giro, Mio Technology Europe, Trek and Shimano are proponents of the green ‘movement’ with active corporate environmental programs profiled on “GreenSpace” at The Paceline "
The Paceline er Discovery Channels hjemmeside, og der gir de råd og vink om hvordan man kan være mer miljøvennlig i hverdagen. Lagets fokus på at enkeltpersoner kan bidra er helt i Brød og Sirkus sin ånd, så heia Discovery.
Sirkus
Da en rytter fra Dicsovery Channel-laget tråkket seg igjenom sine 7,9 km fikk jeg med meg at kommentatoren på TV2 snakket om at laget hadde fått en grønn stripe på draktene sine, dette for å markere at de er et "grønt" lag ved å oppnå null utslipp i løpet av rittet ved hjelp av reduksjon i utslipp, planting av trær og kjøp av klimakvoter, og at de blant annet skal plante 30 trær for hver etappeseier laget tar eller hver gang en rytter fra laget vinner en trøye.
Jeg søkte litt på nettet og fant en artikkel fra Competitor Magazine om Discovery Channels omlegging til å være et miljøvennlig lag.
Blant annet skriver de: "The Discovery Channel Pro Cycling Team (DCPCT) recently announced it is going “Green” by becoming carbon neutral beginning with the 2007 Tour de France (and retroactive to January 1). The team plans to reach its goal of carbon neutrality through a combination of energy saving, reduced carbon emissions and investments in carbon offsets. "
Et av målene er også å opplyse om tiltak folk flest kan gjøre for å minske egne utslipp og å øke bevisstheten rundt miljøproblemene.
"The entire Discovery Channel Pro Cycling organization is engaging its partners and audiences to increase awareness and educate its fans on how we can ALL make a change. All of the team’s sponsors including Discovery Channel and its Planet Green initiative, AMD, Bissell, FRS, Giro, Mio Technology Europe, Trek and Shimano are proponents of the green ‘movement’ with active corporate environmental programs profiled on “GreenSpace” at The Paceline "
The Paceline er Discovery Channels hjemmeside, og der gir de råd og vink om hvordan man kan være mer miljøvennlig i hverdagen. Lagets fokus på at enkeltpersoner kan bidra er helt i Brød og Sirkus sin ånd, så heia Discovery.
Sirkus
fredag 6. juli 2007
Ferietid på flere måter
Brød og Sirkus har gått inn i en liten feriedvale, dermed har frekvensen på oppdateringer gått betraktelig ned.
Sirkus er for tiden på vestlandet, i Bergens-traktene, og kan dermed komme med litt lokale miljøproblemer.
Store deler av Bergens turistbransje baserer seg på at cruiseskip legger til havn i byen. De kommer i alle størrelser og forurenser mye mer enn Sirkus var klar over.
De største skipene slipper ut mer NOx enn hele Bergens bilpark, og i tillegg slipper de ut dobbelt så mye CO2 som flyene. Og dette er ett eneste skip, dagen artikkelen stod i Bergens Tidende la det syv skip til i havnene i Bergen.
" Et tynt lag med smog lå over Bergen sentrum i morgentimene. Samtidig som turistene fra cruiseskipene invaderer byen, slippes det ut rekordmye svovel og NOx (Nitrogenoksid) over byen. "
Jeg sjekket på hjemmesidene til DFDS (som driver de skipene vi har reist med), for å se om det står noe om skipene, og de er hakket mindre enn de store cruiseskipene, men allikevel store nok til at de nok forurenser en del.
Riktignok må de betale en avgift på 100 000 hver gang de legger til kai, men det forhindrer ikke nødvendigvis at miljøet blir skadet. Forhåpentligvis brukes disse pengene på å utvikle alternative, mer miljøvennlige løsninger i tillegg til å rydde opp i de skadene miljøet blir påført.
Sirkus
Sirkus er for tiden på vestlandet, i Bergens-traktene, og kan dermed komme med litt lokale miljøproblemer.
Store deler av Bergens turistbransje baserer seg på at cruiseskip legger til havn i byen. De kommer i alle størrelser og forurenser mye mer enn Sirkus var klar over.
De største skipene slipper ut mer NOx enn hele Bergens bilpark, og i tillegg slipper de ut dobbelt så mye CO2 som flyene. Og dette er ett eneste skip, dagen artikkelen stod i Bergens Tidende la det syv skip til i havnene i Bergen.
" Et tynt lag med smog lå over Bergen sentrum i morgentimene. Samtidig som turistene fra cruiseskipene invaderer byen, slippes det ut rekordmye svovel og NOx (Nitrogenoksid) over byen. "
Jeg sjekket på hjemmesidene til DFDS (som driver de skipene vi har reist med), for å se om det står noe om skipene, og de er hakket mindre enn de store cruiseskipene, men allikevel store nok til at de nok forurenser en del.
Riktignok må de betale en avgift på 100 000 hver gang de legger til kai, men det forhindrer ikke nødvendigvis at miljøet blir skadet. Forhåpentligvis brukes disse pengene på å utvikle alternative, mer miljøvennlige løsninger i tillegg til å rydde opp i de skadene miljøet blir påført.
Sirkus
tirsdag 5. juni 2007
Råkjøreren Jens
Einar Håndlykken har skrevet en interessant kronikk om kvotehandel og hvorfor utslippskuttene bør tas i Norge og andre i-land, på tross av at FN i dag har meldt at å ta klimakuttene utenlands ikke er umoralsk.
Jeg må si at kvotehandel er mye mer enn et moralsk spørsmål. Det er i høyeste grad også et praktisk spørsmål. Hvordan i alle dager skal de som ikke slipper ut så mye pr. person kunne klare å kutte så mye at land som Norge og USA skal kunne fortsette som før? Det er til de grader ulogisk å tro at de landene som slipper ut minst og er minst utviklet skal kunne bygge opp teknologiske løsninger, selv med kvoteprisen som støtte, som gjør at de klarer å ta alle kuttene. Har de i det hele tatt nok utslipp å ta kutte?
Generelt er land som USA og Norge teknologieksportører og derfor trenger vi incentiver på hjemmebane for å få til nok forskning og utvikling innen miljøløsninger, som så kan eksporteres videre til fattigere land. Vi har et nasjonalt innovasjonssystem som ligger til rette for store investeringer i for eksempel solenergi, noe REC allerede er godt i gang med. Et land som Burundi har nok mye sol, men overhode ikke den ekspertisen som Norge har. En kvote kjøpt i Burundi vil derfor aldri gå til FOU, men kun til teknologiløsninger som allerede fins. Det vil kanskje være en utslippsreduksjon der og da, men den er svært kortsiktig og muligens, som Håndlykken skriver, beregnet ut fra worst-case scenario kullkraft, og i realiteten ingen egentlig reduksjon.
I tillegg må vi ta inn over oss at det er vi, i-landene, som har brakt oss i den situasjonen vi er i. Hvis det er sånn at forurenser skal betale må vi faktisk også ta ansvar for de 200-300 årene vi allerede har pumpet klimagasser opp atmosfæren.
Brød
Jeg må si at kvotehandel er mye mer enn et moralsk spørsmål. Det er i høyeste grad også et praktisk spørsmål. Hvordan i alle dager skal de som ikke slipper ut så mye pr. person kunne klare å kutte så mye at land som Norge og USA skal kunne fortsette som før? Det er til de grader ulogisk å tro at de landene som slipper ut minst og er minst utviklet skal kunne bygge opp teknologiske løsninger, selv med kvoteprisen som støtte, som gjør at de klarer å ta alle kuttene. Har de i det hele tatt nok utslipp å ta kutte?
Generelt er land som USA og Norge teknologieksportører og derfor trenger vi incentiver på hjemmebane for å få til nok forskning og utvikling innen miljøløsninger, som så kan eksporteres videre til fattigere land. Vi har et nasjonalt innovasjonssystem som ligger til rette for store investeringer i for eksempel solenergi, noe REC allerede er godt i gang med. Et land som Burundi har nok mye sol, men overhode ikke den ekspertisen som Norge har. En kvote kjøpt i Burundi vil derfor aldri gå til FOU, men kun til teknologiløsninger som allerede fins. Det vil kanskje være en utslippsreduksjon der og da, men den er svært kortsiktig og muligens, som Håndlykken skriver, beregnet ut fra worst-case scenario kullkraft, og i realiteten ingen egentlig reduksjon.
I tillegg må vi ta inn over oss at det er vi, i-landene, som har brakt oss i den situasjonen vi er i. Hvis det er sånn at forurenser skal betale må vi faktisk også ta ansvar for de 200-300 årene vi allerede har pumpet klimagasser opp atmosfæren.
Brød
StatSol, Bellonas beste idé
Bellona foreslo i går å opprette et statlig solenergiselskap ved navn StatSol. Jeg syns umiddelbart det høres ut som en god idé, ikke bare energi- og miljømessig sett, men også økonomisk sett. Solenergien er i enorm vekst i hele verden, og sola er en ressurs det er umulig å utarme.
Jeg syns i tillegg det er svært interessant at Bellona ønsker at StatSol skal kunne styre sine underleverandører av aluminium, silisium og støpejern slik at Norge på den måten har full kontroll over sine CO2-kvoter. Samtidig blir oljeformuen- og fondet vårt mindre avhengig av olje og investeringene blir først og fremst foretatt i utlandet slik at de blir lite inflasjonsdrivende.
Jeg håper intenst at regjeringen klarer å løsne litt på den stramme lenken oljeindustrien har satt den i og får med seg resten av norsk industri på et eventyr som kan bære inn i framtida.
Du kan se hele presentasjonen her.
Brød
Jeg syns i tillegg det er svært interessant at Bellona ønsker at StatSol skal kunne styre sine underleverandører av aluminium, silisium og støpejern slik at Norge på den måten har full kontroll over sine CO2-kvoter. Samtidig blir oljeformuen- og fondet vårt mindre avhengig av olje og investeringene blir først og fremst foretatt i utlandet slik at de blir lite inflasjonsdrivende.
Jeg håper intenst at regjeringen klarer å løsne litt på den stramme lenken oljeindustrien har satt den i og får med seg resten av norsk industri på et eventyr som kan bære inn i framtida.
Du kan se hele presentasjonen her.
Brød
mandag 4. juni 2007
Verdens miljødag og miljøuka!
Verdens miljødag er i morgen, men det er program hele uka!
Foruten folkefesten på Rådhusplassen på lørdag med bla. gratis økologisk frokost, vil jeg anbefale bla.
Foruten folkefesten på Rådhusplassen på lørdag med bla. gratis økologisk frokost, vil jeg anbefale bla.
- Utstillingen “Ingenting Forsvinner” Dette er en utstilling som Norsk Folkemuseum arrangerer i samarbeid med Fretex. Utstillingen setter fokus på bruk, forbruk og gjenbruk i dagens samfunn. Utstillingen viser også hvordan blant andre Fretex og trendsettende redesignere tar vare på kasserte ting, og hvordan ting ble reparert og tatt vare på før i tiden. En egen del i utstillingen omhandler vårt forhold til luksusgjenstander. I tillegg vil det være en mindre utstilling som fokuserer på etisk forbruk. Kom og få en tankevekker og ny inspirasjon!
Tid: 10.00-18.00 Sted: Norsk Folkemuseum, Museumsveien 10, Bygdøy Arrangør: Norsk Folkemuseum i samarbeid med Fretex Web: www.norskfolkemuseum.no - Slipp sykkelen fram! Vil du være med på å hindre bilparkering i sykkelfeltene? Møt opp i Torggata og bli med på aksjon i samarbeid med Østkanten Naturvernforbund. Kom gjerne med sykkel. Det blir en hyggelig og fredelig aksjon der bilister blir informert om at de gjør noe som ikke er lov.
Tid: 16.00-17.30 TIRSDAG Sted: Torggata Arrangør: Østkanten Naturvernforbund Web: www.naturvern.no/ostkanten - Kveldstur til Frønsvollen i Nordmarka med tema Markaloven. Naturvernforbundet i Oslo og Akershus disponerer et hus på Frønsvollen. De skal også ha dyr på beite der før vi kommer. Gjermund Andersen fra NOA vil orientere om stedet og arbeidet med Markaloven. Ta med niste. Oppreise: T-bane nr. 1 fra Majorstua ca. kl. 16.30. Vi er på Frønsvollen ca. kl. 18.00. Hjemreise: fottur ned Vettakollen til T-banen.
Tid: 17.00 TIRSDAG Sted: Oppmøte på Frognerseteren T-banestasjon kl. 17.00 Arrangør: DNT Oslo og OmegnWeb: www.dntoslo.no - Brød og Miljø: Frokostmøte med faglig påfyll. Frokostmøte med tema nye energikrav i teknisk forskrift TEKN. Skjerpede energikrav er et viktig miljø- og klimapolitisk tiltak, samtidig som energiutgiftene reduseres. På dette møtet vil vi diskutere konsekvenser av den nye forskriften. Fullstendig program legges ut på: www.arkitektur.no/ecobox. På grunn av miljø og manglende parkeringsdekning henstilles deltagere å komme til fots, buss eller sykkel. Påmelding: ecobox@arkitektur.no
Tid: 08.00-10.00 ONSDAG Sted: Arkitektens hus, Josefines gate 34 Arrangør: Norske Arkitekters Landsforbund Web: www.arkitektur.no/ecobox - Kveldsvandring i Botanisk Hage ”Ingen adgang for publikum”. Hva skjuler seg bak de stengte portene i Botanisk hage? Bli med på en vandring i de delene av Botanisk hage der publikum vanligvis ikke har adgang. Her kan du se planter vi ikke har plass til i utstillingene, planter som ikke er store nok til å bli plantet ut eller som det drives forskning på. Enten du er en gjenganger i Botanisk hage eller bare nysgjerrig vil turen være spennende.Tidspunkt: 18.00 ONSDAG Sted: Oppmøte ved trappen til Botanisk museum Arrangør: Naturhistorisk museum Web: http://www.nhm.uio.no.oslo.kommune.no
- Gratis kompostkurs. Vil du lære hvordan du kan lage det beste jordforbedringsmiddel av dine egne matrester?Bli med på Renovasjonsetatens kompostkurs. Du vil både få praktisk og teoretisk innføring i bruk av kompost og du får med deg kursheftet Ren jord som gir nyttige tips og råd når du skal starte opp din egen kompostbinge. Påmelding til astrid@gronnhverdag.no
Tid: 18.00-21.00 TORSDAG Sted: Gjerdrums vei 10 b, NydalenArrangør: Renovasjonsetaten Web: www.renovasjonsetaten.oslo.kommune.no - Debatt: Er Oslo kommune gode nok på klima og miljø? Fagforeningen Naturviterne arrangerer debattmøte på Miljøhuset G9, og spør om kommunen er god nok på å redusere utslipp og tilpasse seg klimaendringene.
Faglige innledninger: - Guttorm Grundt, miljøvernleder, Oslo kommune - Lars Haltbrekken, leder Norges Naturvernforbund
Politikerpanel: - Rina Mariann Hansen (Ap) - Hans-Petter Aas (SV) - André Støylen (H) - Petter N. Myhre (FrP)
Møtet er åpent for alle, og det blir lett servering. Påmelding innen 5. juni til post@naturviterne.no eller telefon 22 03 34 00.
Tid: 18.00-20.00 TORSDAG Sted: Konferanserommet i 6. etasje på Miljøhuset, Grensen 9bArrangør: NaturviterneWeb: www.naturviterne.no - Økologisk vinsmaking på Mathuset. Lyst til å lære mer om økologisk vin? Det arrangeres vinsmaking med økologisk vin fra Bonterra og foredrag om biodynamisk vinproduksjon. Inngang kr 100,- betales i døra. Begrenset antall plasser. Påmelding til: erlend@gronnhverdag.no
Tid: 19.00-21.00 TORSDAG Sted: Stortingsgaten 2 (i kjelleren) Arrangør: Grønn Hverdag i samarbeid med Strøm A/S Web: www.bonterra.com - Gratis båttur. Bli kjent med havna Oslo Havn KF inviterer til gratis rundtur med båt i havna. Se og hør om varene som kommer inn til Oslo, utbyggingen av Fjordbyen og badeøyene i fjorden. Velkommen!
Tid: 15.00 LØRDAG Sted: Oppmøte på Rådhusbrygge 1 (foran Rådhuset) Arrangør: Oslo Havn KF Nettside: www.ohv.oslo.no - Tur til Sognsvannsgruvene; geologi, natur og historie. Bli med på en spennende guidet tur til Sognsvannsgruvene, Norges eldste jerngruver. Naturhistorisk museum inviterer til en tur til disse historiske trakter, og vil langs veien fortelle om berggrunnen, naturen og historien. Guiden for turen er Reidar Trønnes. Ta med matpakke, godt fottøy og klær passende til været.
Tid: 11.00 SØNDAG Sted: Oppmøte ved Sognsvann T-banestasjon Arrangør: Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Web: www.nhm.uio.no
Brød
Verre enn antatt
UNEPs Achim Steiner legger nå fram en ny delrapport på miljøkonferansen i Tromsø, og bildet rapporten tegner er dystert. Is og snø smelter raskere enn man hadde trodd og det vil få store konsekvenser.
- Millioner av mennesker vil måtte flykte på grunn av at hjemlandet deres vil oversvømmes.
- Det er en høy risiko for mindre drikkevann til flere hundre millioner mennesker.
- Innyggere i arktiske strøk vil få det vanskelig med å tilpasse seg nedsmeltingen.
- Nedsmeltingen fører til at den globale oppvarmingen vil akselerere.
Følg videokonferansen her.
Brød
fredag 1. juni 2007
Kapittel 34564 i "Hvorfor vi ikke skal bruke kjernekraft"
Bare 5 mil fra Norge kan et lager med radioaktivt avfall gå i lufta når som helst, med potensielt enorme konsekvenser for hele Nord-Europa. Det er en rapport fra Rosatom, Russlands høyeste atommyndighet, som viser at det som var ment å være et provisorisk lager for atomavfall kan gå i lufta når som helst. Lageret var egentlig ment som et lager for lavaktivt avfall, men ble tatt i bruk som lager for brukte brenselstaver fra atomubåtreaktorer i 1983.
Nå diskuteres det fram og tilbake om norsk støtte til sikring av russisk atomavfall. Denne diskusjonen er selvsagt viktig, men det er også svært relevant å trekke dette inn debatten om atomkraft generelt. Dette avfallet var riktignok fra ubåter, men brenselsstaver er også en del av det konvensjonelle avfallet fra atomreaktorer i sivil tjeneste.
I alle debatter blir atomavfallet nærmest avfeid som irrelevant, noe som lett kan sikres og ikke utgjør en trussel. Dette er teknonaivitet på høyeste nivå, av to årsaker:
1. halveringstid på atomavfall, både fra konvensjonelle kraftverk og fra ev. thoriumkraftverk, er lang, svært lang. Selv om gode sikkerhetstiltak faktisk blir satt i verk er det umulig å si hva framtida vil bringe, feks. i geologiske formasjoner.
2. sikring av atomavfall er helt avhengig av samfunnsstrukturer som fungerer. Det er dagens overskrifter i avisene et tydelig bevis på. Russerne mente nok å oppbevare avfallet på skikkelig vis, men før de rakk det falt samfunnet og økonomien sammen.
Uansett hvor billig og "CO2-fri" energi vi kan få fra atomkrafta vil det over tid likevel bli den dyreste energiformen vi kan velge, både fordi den overhode ikke er CO2-fri, den bare slipper ut klimagasser spredt på flere steder, og fordi opprydnings- og lagringskostnadene vil komme opp i astronomiske beløp.
Brød
Nå diskuteres det fram og tilbake om norsk støtte til sikring av russisk atomavfall. Denne diskusjonen er selvsagt viktig, men det er også svært relevant å trekke dette inn debatten om atomkraft generelt. Dette avfallet var riktignok fra ubåter, men brenselsstaver er også en del av det konvensjonelle avfallet fra atomreaktorer i sivil tjeneste.
I alle debatter blir atomavfallet nærmest avfeid som irrelevant, noe som lett kan sikres og ikke utgjør en trussel. Dette er teknonaivitet på høyeste nivå, av to årsaker:
1. halveringstid på atomavfall, både fra konvensjonelle kraftverk og fra ev. thoriumkraftverk, er lang, svært lang. Selv om gode sikkerhetstiltak faktisk blir satt i verk er det umulig å si hva framtida vil bringe, feks. i geologiske formasjoner.
2. sikring av atomavfall er helt avhengig av samfunnsstrukturer som fungerer. Det er dagens overskrifter i avisene et tydelig bevis på. Russerne mente nok å oppbevare avfallet på skikkelig vis, men før de rakk det falt samfunnet og økonomien sammen.
Uansett hvor billig og "CO2-fri" energi vi kan få fra atomkrafta vil det over tid likevel bli den dyreste energiformen vi kan velge, både fordi den overhode ikke er CO2-fri, den bare slipper ut klimagasser spredt på flere steder, og fordi opprydnings- og lagringskostnadene vil komme opp i astronomiske beløp.
Brød
tirsdag 29. mai 2007
Kloden varmes raskere opp enn antatt
Klimagassutslippene økte med 1% hvert år gjennom hele 90-tallet. Økningen er større enn noen av de scenarioene FNs klimapanel har lagt til grunn i sine rapporter. Første rapport fra Gloabal Carbon Project kommer med svært oppsiktsvekkende og foruroligende tall.
Det er ulike FN-organisasjoner og en rekke vitenskapelige organisasjoner som utgjør Global Carbon Project, et såkalt clearing house, en organisasjon som skal finne ut hvor store klimagassutslippene egentlig er. Til nå har utslippsanslagene vært basert på hva verdens land selv har oppgitt, og ingen internasjonal enhet har hatt ansvar for å ettergå dem.
Cicero mener at disse nye tallene viser at vi kan oppleve en dobling av CO2 i atmosfæren i forhold til førindustriell tid mye tidligere enn før antatt. Det betyr at vi har enda kortere tid til å snu utviklingen.
Det er svært interessant at forskerne i Global Carbon Project peker på at utslippsøkningen ikke bare skyldes økonomisk vekst og befolkningsøkning, men at vi rett og slett har nådd en grense for energieffektiviseringen. Det kan virke som det ikke er så mye mer å hente på bedre forbrenningsteknologi.
Dette skjer samtidig som USA har trenert og ødelagt ethvert forsøk på å komme fram til en klimauttalelse på G8-møtet, selv om USA visstnok skal være på vei til å mykne.
Det er ulike FN-organisasjoner og en rekke vitenskapelige organisasjoner som utgjør Global Carbon Project, et såkalt clearing house, en organisasjon som skal finne ut hvor store klimagassutslippene egentlig er. Til nå har utslippsanslagene vært basert på hva verdens land selv har oppgitt, og ingen internasjonal enhet har hatt ansvar for å ettergå dem.
Cicero mener at disse nye tallene viser at vi kan oppleve en dobling av CO2 i atmosfæren i forhold til førindustriell tid mye tidligere enn før antatt. Det betyr at vi har enda kortere tid til å snu utviklingen.
Det er svært interessant at forskerne i Global Carbon Project peker på at utslippsøkningen ikke bare skyldes økonomisk vekst og befolkningsøkning, men at vi rett og slett har nådd en grense for energieffektiviseringen. Det kan virke som det ikke er så mye mer å hente på bedre forbrenningsteknologi.
Dette skjer samtidig som USA har trenert og ødelagt ethvert forsøk på å komme fram til en klimauttalelse på G8-møtet, selv om USA visstnok skal være på vei til å mykne.
fredag 25. mai 2007
Vil redde verden med thorium
I BT i dag kan man lese en slags kronikk for thoriumsbasert kraftverk. Professor Egil Lillestøl peker på fordelene han ser ved thoruimkraftverk, bl.a. at det er sikrere enn et konvensjonelt atomkraftverk, at det vil produsere mindre avfall og at dette avfallet vil ha kortere halveringstid enn avfallet fra det han kaller ”en kritisk reaktor”, som er det som benyttes i dagens atomkraftverk.
Det første som slår meg når jeg leser denne artikkelen, er at sammelignet med de atomkraftverkene som finnes i dag, så er thorium et bedre alternativ. Det er et bedre alternativ under den forutsetningen at vi ignorerer noen fakta om thorium og kraftverk, som at teknologien pr. i dag ikke er utviklet. Thorium-forkjemperne går i dag ut i fra at teknologien vil komme på plass innen en viss tid. I tillegg er det stor fare for at et thoriumkraftverk ikke vil være energieffektivt, siden det vil kreve mye energi til bygging og lagring. Argumentene mot Thorium kan du lese mer om her.
Så om man ser bort i fra usikkerheten rundt både teknologiutviklingen og effektiviteten rundt thorium, så er det mulig at det ville være en bedre løsning enn de atomkraftverkene som drives i dag bl.a. fordi de ikke kan brukes til atomvåpenproduksjon og fordi de da skal produsere mindre avfall. Jeg er dog ikke enig i at atomkraft er den eneste løsningen. Fornybar energi har null utslipp når det er i drift, produserer ikke avfall og har lang levetid. Og det aller viktigste; det er ressurser som allerede er der, som ikke må spaltes eller pumpes opp.
Det andre som slår meg er at professor Lillestøls argumenter mot dagens atomkraftverk bagatelliseres når det kommer til thorium.
Han sier ” Selv om teknologien er bedre i dag, er dette fortsatt krevende og farlig. Uhell kan skje, for ikke å snakke om menneskelig svikt. Og jo flere reaktorer verden over, jo mer variabel vil kvalifikasjonene til personalet bli.”
Og så hopper han elegant over det faktum at uhell også kan skje når det gjelder thorium. Menneskelig svikt er ikke noe som er forbeholdt de atomkraftverkene som drives i dag. Og spesielt siden thorium ville være nytt, teknologien ny og personalet uten relevant erfaring er det ingen grunn til å tro at et thoriumkraftverk ville være spesielt sikkert. Han bagatelliserer også risikoen ved å drive atomkraft:
” Hva er fordelen med den nye teknologien? - I en kritisk reaktor drives prosessen av partikler som kommer fra uranet selv, men i det nye systemet holdes den i gang av partikler fra akseleratoren som er plassert eksternt. Hvis noe går galt, er det bare å skru av. Begynner det å lukte svidd av brødristeren, trekker du bare ut stikkontakten. Det er samme prinsipp.”
“Hvis noe går galt, er det bare å skru av.” Når det har gått galt kan det være for seint å skru av. Og da kan følgene bli veldig mye verre enn at man må kjøpe ny brødrister.
Lillestøl bagatelliserer også lagringstiden. ” Også thorium vil skape avfall, men på langt nær så mye og så vanskelig som uran. Halveringstiden på radioaktiviteten i avfallet er på bare 400-500 år.” Og nettopp ordet ”Halveringstid” er verdt å merke seg. Det betyr ikke at avfallet forsvinner om 4-500 år, det betyr at det er halvert. Og om nye 4-500 år er halvparten igjen halvert. I praksis vil det ai at man 1000 år etter vil sitte igjen med 25% av avfallet og etter 1500 år vil fremdeles 12,5% av avfallet eksistere, så når om Lillestøl mener at ” Det er ikke vanskelig å lagre avfall trygt i en slik periode” snakker han om de første 4-500 årene, Bellona tenker litt lengre fremover og snakker om hele perioden, nemlig at vi må håndtere radioaktivt avfall med en levetid på flere hundre tusen år.
Og videre: ” Med uran snakker vi om mye lengre nedbrytningstid, og mye større avfallsmengder.” Argumentasjonen om at ”jo da, det vil bli mye avfall, men med uran vil det bli mye verre” er omtrent like banal som å skylde på at bilen foran kjørte enda fortere om man blir stoppet i en fartskontroll. Man MÅ ikke velge atomkraft. Når det største argumentet til en forkjemper er å sammenligne seg med noe som er mye verre ser jeg virkelig ingen grunn til å vurdere thorium seriøst. Når det er så mange ulemper, er det bedre å satse pengene og fremtiden på miljøvennlig teknologi som ikke innebærer risiko for en atomkatastrofe.
Ja, forresten, Egil Lillestøl er professor i partikkelfysikk ved Institutt for fysikk og teknologi, UiB. Halve året arbeider han ved CERN. CERN i Geneve er verdens største forskningssenter for partikkelfysikk. CERN utvikler Rubia-reaktoren, som de aller fleste thorium-tilhengerene i Norge baserer seg på.
Sirkus
Det første som slår meg når jeg leser denne artikkelen, er at sammelignet med de atomkraftverkene som finnes i dag, så er thorium et bedre alternativ. Det er et bedre alternativ under den forutsetningen at vi ignorerer noen fakta om thorium og kraftverk, som at teknologien pr. i dag ikke er utviklet. Thorium-forkjemperne går i dag ut i fra at teknologien vil komme på plass innen en viss tid. I tillegg er det stor fare for at et thoriumkraftverk ikke vil være energieffektivt, siden det vil kreve mye energi til bygging og lagring. Argumentene mot Thorium kan du lese mer om her.
Så om man ser bort i fra usikkerheten rundt både teknologiutviklingen og effektiviteten rundt thorium, så er det mulig at det ville være en bedre løsning enn de atomkraftverkene som drives i dag bl.a. fordi de ikke kan brukes til atomvåpenproduksjon og fordi de da skal produsere mindre avfall. Jeg er dog ikke enig i at atomkraft er den eneste løsningen. Fornybar energi har null utslipp når det er i drift, produserer ikke avfall og har lang levetid. Og det aller viktigste; det er ressurser som allerede er der, som ikke må spaltes eller pumpes opp.
Det andre som slår meg er at professor Lillestøls argumenter mot dagens atomkraftverk bagatelliseres når det kommer til thorium.
Han sier ” Selv om teknologien er bedre i dag, er dette fortsatt krevende og farlig. Uhell kan skje, for ikke å snakke om menneskelig svikt. Og jo flere reaktorer verden over, jo mer variabel vil kvalifikasjonene til personalet bli.”
Og så hopper han elegant over det faktum at uhell også kan skje når det gjelder thorium. Menneskelig svikt er ikke noe som er forbeholdt de atomkraftverkene som drives i dag. Og spesielt siden thorium ville være nytt, teknologien ny og personalet uten relevant erfaring er det ingen grunn til å tro at et thoriumkraftverk ville være spesielt sikkert. Han bagatelliserer også risikoen ved å drive atomkraft:
” Hva er fordelen med den nye teknologien? - I en kritisk reaktor drives prosessen av partikler som kommer fra uranet selv, men i det nye systemet holdes den i gang av partikler fra akseleratoren som er plassert eksternt. Hvis noe går galt, er det bare å skru av. Begynner det å lukte svidd av brødristeren, trekker du bare ut stikkontakten. Det er samme prinsipp.”
“Hvis noe går galt, er det bare å skru av.” Når det har gått galt kan det være for seint å skru av. Og da kan følgene bli veldig mye verre enn at man må kjøpe ny brødrister.
Lillestøl bagatelliserer også lagringstiden. ” Også thorium vil skape avfall, men på langt nær så mye og så vanskelig som uran. Halveringstiden på radioaktiviteten i avfallet er på bare 400-500 år.” Og nettopp ordet ”Halveringstid” er verdt å merke seg. Det betyr ikke at avfallet forsvinner om 4-500 år, det betyr at det er halvert. Og om nye 4-500 år er halvparten igjen halvert. I praksis vil det ai at man 1000 år etter vil sitte igjen med 25% av avfallet og etter 1500 år vil fremdeles 12,5% av avfallet eksistere, så når om Lillestøl mener at ” Det er ikke vanskelig å lagre avfall trygt i en slik periode” snakker han om de første 4-500 årene, Bellona tenker litt lengre fremover og snakker om hele perioden, nemlig at vi må håndtere radioaktivt avfall med en levetid på flere hundre tusen år.
Og videre: ” Med uran snakker vi om mye lengre nedbrytningstid, og mye større avfallsmengder.” Argumentasjonen om at ”jo da, det vil bli mye avfall, men med uran vil det bli mye verre” er omtrent like banal som å skylde på at bilen foran kjørte enda fortere om man blir stoppet i en fartskontroll. Man MÅ ikke velge atomkraft. Når det største argumentet til en forkjemper er å sammenligne seg med noe som er mye verre ser jeg virkelig ingen grunn til å vurdere thorium seriøst. Når det er så mange ulemper, er det bedre å satse pengene og fremtiden på miljøvennlig teknologi som ikke innebærer risiko for en atomkatastrofe.
Ja, forresten, Egil Lillestøl er professor i partikkelfysikk ved Institutt for fysikk og teknologi, UiB. Halve året arbeider han ved CERN. CERN i Geneve er verdens største forskningssenter for partikkelfysikk. CERN utvikler Rubia-reaktoren, som de aller fleste thorium-tilhengerene i Norge baserer seg på.
Sirkus
tirsdag 15. mai 2007
Regjeringen kutter i støtte til CO2-rensing
Da regjeringen i dag la frem revidert statsbudsjett ble det klart at de trekker en halv milliard i støtte til renseanlegget på Kårstø.
Bellona skriver på sine hjemmesider at "budsjettet for CO2-håndtering er redusert fra 720 til 200 millioner kroner. Kårstø er tilgodesett med 80 millioner av den nye totalsummen".
Det vil koste mye mer å utvikle et renseanlegg enn de 80 millionene Kårstø er tildelt i denne omgangen. Kristin Halvorsen skylder på at det tar lengre tid enn planlagt å komme i gang på Kårstø, og at pengene vil bli brukt på rensing neste år.
Frederic Hauge i Bellona er ikke beroliget av finansministerens ord og sier til Aftenposten:
"Dette er penger som er trukket tilbake. Nå er det ikke lenger nok penger til å lage en avtale med Just Catch-prosjektet. Dette er en dramatisk forandring av den politikken regjeringen har ført. Det er vanskelig for oss å stole på regjeringen når den oppfører seg på denne måten."
Så gjenstår det å se hvorvidt regjeringen overholder sine forpliktelser i forhold til rensing på Kårstø neste år. Regjeringen har vist seg å være temmelig uforutsigbare i forhold til å oppfylle sine miljø-forpliktelser i Soria Moria-erklæringen.
På den positive siden gjenoppretter regjeringen oljeverndepotet på Fedje, som ble lagt ned av den forrige regjeringen. Dette førte til at konsekvensene da "Server" forliste i januar i år ble betraktelig verre enn nødvendig siden ryddearbeidet kom seinere i gang.
Sirkus
Bellona skriver på sine hjemmesider at "budsjettet for CO2-håndtering er redusert fra 720 til 200 millioner kroner. Kårstø er tilgodesett med 80 millioner av den nye totalsummen".
Det vil koste mye mer å utvikle et renseanlegg enn de 80 millionene Kårstø er tildelt i denne omgangen. Kristin Halvorsen skylder på at det tar lengre tid enn planlagt å komme i gang på Kårstø, og at pengene vil bli brukt på rensing neste år.
Frederic Hauge i Bellona er ikke beroliget av finansministerens ord og sier til Aftenposten:
"Dette er penger som er trukket tilbake. Nå er det ikke lenger nok penger til å lage en avtale med Just Catch-prosjektet. Dette er en dramatisk forandring av den politikken regjeringen har ført. Det er vanskelig for oss å stole på regjeringen når den oppfører seg på denne måten."
Så gjenstår det å se hvorvidt regjeringen overholder sine forpliktelser i forhold til rensing på Kårstø neste år. Regjeringen har vist seg å være temmelig uforutsigbare i forhold til å oppfylle sine miljø-forpliktelser i Soria Moria-erklæringen.
På den positive siden gjenoppretter regjeringen oljeverndepotet på Fedje, som ble lagt ned av den forrige regjeringen. Dette førte til at konsekvensene da "Server" forliste i januar i år ble betraktelig verre enn nødvendig siden ryddearbeidet kom seinere i gang.
Sirkus
Hvordan finne frem i jungelen av soyabønner?
Vi har i en tid nå hatt planer om å skrive litt om hvilke soyabønner som er bra og hvilke man bør styre unna.
Det er en gang sånn at selv om man lar være å spise kjøtt og heller spiser soyaprodukter, så er det ikke gitt at man er spesielt miljøvennlig eller at man lever sunt.
Brød og Sirkus trodde lenge at hälsans kök var svenskt, sunt og supert.
Etter en stund leste vi på pakningen at opprinnelseslandet er Israel. Etter en liten vurdering fant vi ut at produktene allikevel var så bra, og at vi trengte alternativene (dette var før økokassens tid for vår del), så vi gikk litt på akkord med oss selv og unnlot å boikotte.
Etterhvert ville vi sjekke opprinnelseslandet for soyabønnene, for å forsikre oss om at de ikke stammer fra regnskogen. Det er et utbredt problem at regnskogen hogges ned i raskt tempo for å gi plass til å dyrke soya, derfor er det viktig å ikke støtte opp under den utviklingen ved å kjøpe soyaprodukter med regnskog-bønner. Det finnes riktignok produsenter i regnskogen som ikke dreper den også, men det kan være vanskelig å finne ut av det på egenhånd.
Undersøkelsene våre av Hälsans kök peker mot at bønnene brukt i deres produkter dyrkes i Israel. Men, vi oppdaget at Nutana, som produserer produktene, eies av Nestlè. Så om man ikke har de store kvalene ved å støtte Israelske produkter bør ihvertfall eierselskapet skremme de fleste bort. (fra Universitas):
"Verden største matvareselskap, Nestlé, eier israelske selskaper som drives på okkupert palestinsk jord.".
Nestlè er også en versting og en forkjemper når det kommer til genmanipulering av mat.
Og de stopper ikke der, de har også i 20 år villedet foreldre til å tro at de ved å gi sine spedbarn morsmelkerstatning fra Nestlè i stedet for å amme dem, ville de redusere risikoen for allergiplager hos barna. Det viste seg at det stikk motsatte var tilfellet.
Heldigvis finnes det gladnyheter også.
Tofutti har noen fabelaktig gode produkter, og de bruker soya som er dyrket i Nord-Amerika og den er ikke genmodifisert. De er riktignok heller ikke økologiske, men det er et bra alternativ om man vil spise erstatningsprodukter for melk.
Sirkus
Det er en gang sånn at selv om man lar være å spise kjøtt og heller spiser soyaprodukter, så er det ikke gitt at man er spesielt miljøvennlig eller at man lever sunt.
Brød og Sirkus trodde lenge at hälsans kök var svenskt, sunt og supert.
Etter en stund leste vi på pakningen at opprinnelseslandet er Israel. Etter en liten vurdering fant vi ut at produktene allikevel var så bra, og at vi trengte alternativene (dette var før økokassens tid for vår del), så vi gikk litt på akkord med oss selv og unnlot å boikotte.
Etterhvert ville vi sjekke opprinnelseslandet for soyabønnene, for å forsikre oss om at de ikke stammer fra regnskogen. Det er et utbredt problem at regnskogen hogges ned i raskt tempo for å gi plass til å dyrke soya, derfor er det viktig å ikke støtte opp under den utviklingen ved å kjøpe soyaprodukter med regnskog-bønner. Det finnes riktignok produsenter i regnskogen som ikke dreper den også, men det kan være vanskelig å finne ut av det på egenhånd.
Undersøkelsene våre av Hälsans kök peker mot at bønnene brukt i deres produkter dyrkes i Israel. Men, vi oppdaget at Nutana, som produserer produktene, eies av Nestlè. Så om man ikke har de store kvalene ved å støtte Israelske produkter bør ihvertfall eierselskapet skremme de fleste bort. (fra Universitas):
"Verden største matvareselskap, Nestlé, eier israelske selskaper som drives på okkupert palestinsk jord.".
Nestlè er også en versting og en forkjemper når det kommer til genmanipulering av mat.
Og de stopper ikke der, de har også i 20 år villedet foreldre til å tro at de ved å gi sine spedbarn morsmelkerstatning fra Nestlè i stedet for å amme dem, ville de redusere risikoen for allergiplager hos barna. Det viste seg at det stikk motsatte var tilfellet.
Heldigvis finnes det gladnyheter også.
Tofutti har noen fabelaktig gode produkter, og de bruker soya som er dyrket i Nord-Amerika og den er ikke genmodifisert. De er riktignok heller ikke økologiske, men det er et bra alternativ om man vil spise erstatningsprodukter for melk.
Sirkus
Økologisk på Ikea Furuset
I går var Brød og Sirkus en liten tur på IKEA Furuset.
Underveis tok vi turen innom kafèen, og der hadde de bl.a. økologisk spaghetti til barn og vegetariske alternativer til voksne.
I tillegg selger de for eksempel kaffe fra svenske Lila, og den er både økologisk og Fair-trade.
Man kan lese mer om Lilas engasjement i miljø og produksjon her.
Sirkus
Underveis tok vi turen innom kafèen, og der hadde de bl.a. økologisk spaghetti til barn og vegetariske alternativer til voksne.
I tillegg selger de for eksempel kaffe fra svenske Lila, og den er både økologisk og Fair-trade.
Man kan lese mer om Lilas engasjement i miljø og produksjon her.
Sirkus
onsdag 9. mai 2007
Rice Bowl - En finfin restaurant
Økologiske matvarer er på fremmarsj i Norge, vi merker stadig vekk at økovarene er utsolgt i butikkene og at det ,ihvertfall i noen butikker, er bedre utvalg.
Restauranter er det derimot dårlig med. Det er ingen tradisjon for økorestauranter i Norge, og egentlig ikke så veldig mye vegansk heller.
Rice Bowl er hverken økologisk eller vegansk, men fortjener allikevel hederlig omtale. De har mange gode retter for en vegetarianer med melkeintoleranse. Thailandsk mat inneholder generelt ikke så mye melk, ergo er sjansen for at noen er uoppmerksom og glemmer seg veldig liten.
Ting skjer ikke nødvendigvis så veldig fort på Rice Bowl, man kan risikere å vente en stund både på å få bestilt og på å få betalt, men det er vennlig betjening og maten er suveren.
Man får store porsjoner og blir alltid mett, og det for omtrent en 100-lapp.
Det er fint å ha et sted å gå ut og spise, hvor man blir mett uten å bli blakk, hvor maten er god og hvor ingen blir syke etterpå.
Mange har oppdaget denne fine lille restauranten, for det er ofte kø for å få bord om ettermiddagen.
Hurra for Rice Bowl.
Sirkus
Restauranter er det derimot dårlig med. Det er ingen tradisjon for økorestauranter i Norge, og egentlig ikke så veldig mye vegansk heller.
Rice Bowl er hverken økologisk eller vegansk, men fortjener allikevel hederlig omtale. De har mange gode retter for en vegetarianer med melkeintoleranse. Thailandsk mat inneholder generelt ikke så mye melk, ergo er sjansen for at noen er uoppmerksom og glemmer seg veldig liten.
Ting skjer ikke nødvendigvis så veldig fort på Rice Bowl, man kan risikere å vente en stund både på å få bestilt og på å få betalt, men det er vennlig betjening og maten er suveren.
Man får store porsjoner og blir alltid mett, og det for omtrent en 100-lapp.
Det er fint å ha et sted å gå ut og spise, hvor man blir mett uten å bli blakk, hvor maten er god og hvor ingen blir syke etterpå.
Mange har oppdaget denne fine lille restauranten, for det er ofte kø for å få bord om ettermiddagen.
Hurra for Rice Bowl.
Sirkus
tirsdag 8. mai 2007
Thorium -mange argumenter mot
Regjeringen har nå satt ned et et utvalg som skal se på muligheter og risikoer med energiproduksjon med thorium. FrP ivrer for thorium, både som en løsning på klimagassproblemet og som et nytt norsk industrieventyr.
Bellonas atomfysiker Nils Bøhmer argumenterer i denne artikkelen, som i artikler før, mot forskining og utbygging av thoriumkraftverk. Han beklager først og fremst at verken miljøbevegelsen eller eksperter på spørsmål knyttet til spredning av atomvåpen er representert i regjeringens utvalg.
Så, for å summere, lister han opp disse argumentene mot thorium:
1. Thoriumkraftverk vil ta for lang tid, en prototype vil tidligst stå ferdig om 30 år.
2. Thoriumforskning er dyrt. Prislappen vil komme på minst 500 millioner euro for å bygge en protorype.
3. Det er fortsatt knyttet store teknologiske utfordringer til thoriumkraftverkene, blant annet bruken av flytende bly som kjølemiddel.
4. Et energieffektivt kraftverk vil produsere like mye avfall som et konvensjonelt kraftverk om det drives energieffektivt, sier MIT.
5. Det er høyst tvilsomt om dette virkelig kan bli Norges neste store industrieventyr.
6. Kraftverkene kan relativt enkelt brukes til å produsere atomvåpen.
Alt i alt bør disse faktaene virkelig sette en stopper for framtidig thoriumsatsing i Norge!
Brød
Bellonas atomfysiker Nils Bøhmer argumenterer i denne artikkelen, som i artikler før, mot forskining og utbygging av thoriumkraftverk. Han beklager først og fremst at verken miljøbevegelsen eller eksperter på spørsmål knyttet til spredning av atomvåpen er representert i regjeringens utvalg.
Så, for å summere, lister han opp disse argumentene mot thorium:
1. Thoriumkraftverk vil ta for lang tid, en prototype vil tidligst stå ferdig om 30 år.
2. Thoriumforskning er dyrt. Prislappen vil komme på minst 500 millioner euro for å bygge en protorype.
3. Det er fortsatt knyttet store teknologiske utfordringer til thoriumkraftverkene, blant annet bruken av flytende bly som kjølemiddel.
4. Et energieffektivt kraftverk vil produsere like mye avfall som et konvensjonelt kraftverk om det drives energieffektivt, sier MIT.
5. Det er høyst tvilsomt om dette virkelig kan bli Norges neste store industrieventyr.
6. Kraftverkene kan relativt enkelt brukes til å produsere atomvåpen.
Alt i alt bør disse faktaene virkelig sette en stopper for framtidig thoriumsatsing i Norge!
Brød
fredag 4. mai 2007
Danmark, igjen!
Brød og Sirkus tok seg en tur til Danmark igjen nå 1. mai og utforsket det økologiske liv i Danmark. Brød har slitt med en stygg bronkitt de siste ukene, noe bloggen har båret preg av, men nå er jeg frisk og rask!Vi slutter ikke å bli forbauset over alle tilbudene København har og som Oslo og resten av Norge mangler fullstendig. Vi besøkte blant annet Egefeld, et lite supermarked med kun økologiske varer. Utvalget var bra og prisene var ikke høye.
Info:
Egefeld Food Company
Gammel Kongevej 113
1850 Frederiksberg C
Egefelds normale åbningstider:
| Mandag - fredag | 10:00 - 20:00 |
| Lørdag | 10:00 - 17:00 |
| Søndag | 10:00 - 17:00 |
Åbningstider helligdage:
På helligdage holder vi åbent kl. 10:00 - 17:00.
Fint kjøttutvalg, for dem som spiser sånt.
Det er altfor dårlig utvalg av økologiske krydder i Norge. Men ikke på Egefeld!
I tillegg er København full av andre økologiske alternativer, blant annet frisører og utsalg av naturlige hudpleieprodukter.
Vi var også en tur på Kunstindustrimuseet, og der hadde de blant annet en utstilling som fokuserte på bærekraft og økologi.
En flott tur, men igjen sitter vi igjen med følelsen av at vi bor i et miljømessig u-land.
Brød
Vi var også en tur på Kunstindustrimuseet, og der hadde de blant annet en utstilling som fokuserte på bærekraft og økologi.En flott tur, men igjen sitter vi igjen med følelsen av at vi bor i et miljømessig u-land.
Brød
torsdag 3. mai 2007
Apple blir mer miljøvennlige
Nå har endelig Apple også innsett at det ikke er noen vei utenom.
Etter at de i lengre tid har vært miljøverstinger, har de nå snudd og endelig fastsatt når de skal fase ut miljøskadelige og giftige stoffer fra produktene sine.
I tillegg har de nå fått på plass resirkuleringsordninger i de fleste landene de selger produkter.
Da kan vi som er lettere forført av de fine mac'ene få litt fred i sjelen og velge oss ut en smekker mac.
Sirkus
Etter at de i lengre tid har vært miljøverstinger, har de nå snudd og endelig fastsatt når de skal fase ut miljøskadelige og giftige stoffer fra produktene sine.
I tillegg har de nå fått på plass resirkuleringsordninger i de fleste landene de selger produkter.
Da kan vi som er lettere forført av de fine mac'ene få litt fred i sjelen og velge oss ut en smekker mac.
Sirkus
Tips til å redusere privat klimautslipp
BT.no har i dag en oversiktlig artikkel om hvordan man med relativt enkle grep kan redusere sine private utslipp. Ikke alle trenger å gjøre alt, men alle kan ihvertfall gjøre noe, og det er verdt å se igjennom sitt eget forbruk og tenke over hva man kan endre på uten at man føler det koster for mye.
Sirkus
Sirkus
søndag 22. april 2007
På besøk i økolandsby i Hurdal.
Søndag 15. april var Brød og Sirkus på besøk i Hurdal økolandsby. De arrangerer jevnlige infodager for folk som er interessert i det de driver med. Tilsammen var vi fem personer som hadde møtt opp.
Da vi kom fikk vi servert kaffe og te, og så gikk vi inn i et stabbur for å høre et foredrag om prosjektets historie og om hvilke personer som står bak initiativet. Et veldig grundig og informativt foredrag.
Etterpå gikk vi ut igjen, satt utenfor felleskjøkkenet i solen og spiste lunsj. Alle de inviterte hadde tatt med seg en rett hver som skulle deles med de andre. Da snakket vi med noen av medlemmene og et prøvemedlem. De har nemlig en ordning med prøvemedlemskap før man får bli fullverdig medlem i økolandsbyen, slik at man får sett om det virkelig er et liv man ønsker.
Omtrent 50% av beboerene i byen er barn, og rundt oss lekte det masse barn i lekestativene.
Etter lunsjen fikk vi en omvisning i boligene de har satt opp.
En del av disse vil bli flyttet opp i det nye boligområdet som skal bygges i løpet av året. Det er første trinn i utbyggingen, det vil senere komme to boligtun til. De har fått fantastisk fine tomter med flott utsikt og nærhet til skogen.
Sirkus i tomtefeltet på Hurdal
Etter det var det på tide å ta turen hjem. Definitivt en veldig interessant dag, og de har et veldig gjennomarbeidet prosjekt, med gode og gjennomtenkte løsninger, og det vil være økonomisk gunstige tomter og boliger for de som ønsker å leve den livsstilen.
Det eneste aberet vi kunne komme på er at det ligger så usentralt at man måtte bruke veldig mye bil i området, noe som er både uøkonomisk og lite miljøvennlig. Dette kan selvsagt løses ved at man får jobb i nærmiljøet, men det er ikke alltid mulig for alle.
Sirkus
Da vi kom fikk vi servert kaffe og te, og så gikk vi inn i et stabbur for å høre et foredrag om prosjektets historie og om hvilke personer som står bak initiativet. Et veldig grundig og informativt foredrag.
Etterpå gikk vi ut igjen, satt utenfor felleskjøkkenet i solen og spiste lunsj. Alle de inviterte hadde tatt med seg en rett hver som skulle deles med de andre. Da snakket vi med noen av medlemmene og et prøvemedlem. De har nemlig en ordning med prøvemedlemskap før man får bli fullverdig medlem i økolandsbyen, slik at man får sett om det virkelig er et liv man ønsker.
Omtrent 50% av beboerene i byen er barn, og rundt oss lekte det masse barn i lekestativene.
Etter lunsjen fikk vi en omvisning i boligene de har satt opp.
En del av disse vil bli flyttet opp i det nye boligområdet som skal bygges i løpet av året. Det er første trinn i utbyggingen, det vil senere komme to boligtun til. De har fått fantastisk fine tomter med flott utsikt og nærhet til skogen.
Sirkus i tomtefeltet på Hurdal
Det eneste aberet vi kunne komme på er at det ligger så usentralt at man måtte bruke veldig mye bil i området, noe som er både uøkonomisk og lite miljøvennlig. Dette kan selvsagt løses ved at man får jobb i nærmiljøet, men det er ikke alltid mulig for alle.
Sirkus
torsdag 19. april 2007
En oppdatering på prosjektet vårt.
Vi har ikke skrevet på langt like mye om prosjektet som vi forventet at vi skulle. Først og fremst fordi det går så bra.
Ikke at vi aldri tenker på annen mat enn økologiske grønnsaker, men det viser seg ofte at det ikke er noe vanskelig å stå i mot lysten.
For det meste er det et innfall som går veldig fort over, og som gjerne har sitt utspring i at vi er sultne. Det skjer egentlig aldri at vi står og lager mat og skulle ønske vi skulle spise noe annet. Det er helt klart en fordel at vi spiser viltkjøtt, ellers er det mulig det ville være mye vanskeligere å holde labbene unna kjøttdisken i butikken. Vi spiser det ikke noe mer enn et par ganger i måneden, og vi er i tillegg heldige som har tilgang til lokalt fisket fersk fisk. Vi lider med andre ord ingen nød.
Faktisk tok vi en liten oppsummering på de gangene vi har sprukket. Den ene gangen var det jeg (Sirkus) som i en liten sky av lengsel mot familien i vest labbet over gaten og inn på kiwi, og begjærlig grep en pose Maarud Salt og pepper, 350g.
Den andre gangen var Brød i en særdeles uholdbar jobbsituasjon, og gikk på en liten pizzasmell en dag etter jobb. Jeg var selvsagt gentle-woman nok til å følge pent etter og joine henne. Og det er liksom det hele. Ellers har jeg ved et par familieanledninger spist det som ble servert. Og det er egentlig det hele. Noen ganger føles det mer, fordi man tidvis tenker mer på å mumse i seg junk, eller gå berserk i smågodt-hyllen. Ja, og så har vi en og annen gang drukket litt brus, men da har det også vært litt sykdom involvert, og når man er syk, da er man syk.
Det var faktisk litt problematisk i påsken, da vi ikke fikk kasse fra Kolonihagen, parallelt med at folk flest spiste fire ganger så mye egg som vanlig. Det var umulig å oppdrive egg av noe slag, og det var et herk å handle. Brød gikk i fire butikker, med svært beskjedent hell. Vi led riktignok ingen nød, men det er litt kjedelig at vi ikke kan gå i butikken og faktisk handle det vi har lyst på. Det burde være økologiske alternativer i flere butikker enn Meny og Coop. Og da tenker jeg i større skala enn egg og lettrømme.
Sirkus
Ikke at vi aldri tenker på annen mat enn økologiske grønnsaker, men det viser seg ofte at det ikke er noe vanskelig å stå i mot lysten.
For det meste er det et innfall som går veldig fort over, og som gjerne har sitt utspring i at vi er sultne. Det skjer egentlig aldri at vi står og lager mat og skulle ønske vi skulle spise noe annet. Det er helt klart en fordel at vi spiser viltkjøtt, ellers er det mulig det ville være mye vanskeligere å holde labbene unna kjøttdisken i butikken. Vi spiser det ikke noe mer enn et par ganger i måneden, og vi er i tillegg heldige som har tilgang til lokalt fisket fersk fisk. Vi lider med andre ord ingen nød.
Faktisk tok vi en liten oppsummering på de gangene vi har sprukket. Den ene gangen var det jeg (Sirkus) som i en liten sky av lengsel mot familien i vest labbet over gaten og inn på kiwi, og begjærlig grep en pose Maarud Salt og pepper, 350g.
Den andre gangen var Brød i en særdeles uholdbar jobbsituasjon, og gikk på en liten pizzasmell en dag etter jobb. Jeg var selvsagt gentle-woman nok til å følge pent etter og joine henne. Og det er liksom det hele. Ellers har jeg ved et par familieanledninger spist det som ble servert. Og det er egentlig det hele. Noen ganger føles det mer, fordi man tidvis tenker mer på å mumse i seg junk, eller gå berserk i smågodt-hyllen. Ja, og så har vi en og annen gang drukket litt brus, men da har det også vært litt sykdom involvert, og når man er syk, da er man syk.
Det var faktisk litt problematisk i påsken, da vi ikke fikk kasse fra Kolonihagen, parallelt med at folk flest spiste fire ganger så mye egg som vanlig. Det var umulig å oppdrive egg av noe slag, og det var et herk å handle. Brød gikk i fire butikker, med svært beskjedent hell. Vi led riktignok ingen nød, men det er litt kjedelig at vi ikke kan gå i butikken og faktisk handle det vi har lyst på. Det burde være økologiske alternativer i flere butikker enn Meny og Coop. Og da tenker jeg i større skala enn egg og lettrømme.
Sirkus
Miljø har blitt viktig for flere
I dag kan Dagsavisen fortelle at det skyller en miljøbølge over landet. Nå mener omlag 1 av 4 norske velgere at miljø er en av de viktigste politiske sakene.
Egentlig burde det være det være 100% oppslutning på akkurat det, men det er allikevel positivt at stadig flere tar innover seg hvor viktig det er å løse klimaproblemene som vi er skyld i. Det er spesielt gledelig at oppslutningen har økt markant de siste fem månedene, fra knappe 9% til 24,2%.
Dette vil forhåpentligvis påvirke politikerne i riktig retning, nemlig et bredt forlik med konkrete tiltak og spesifikke delmål hele veien, hvor alle partier er forpliktet til å følge opp, uavhengig av hvilken farge som sitter i regjering.
Sirkus
Egentlig burde det være det være 100% oppslutning på akkurat det, men det er allikevel positivt at stadig flere tar innover seg hvor viktig det er å løse klimaproblemene som vi er skyld i. Det er spesielt gledelig at oppslutningen har økt markant de siste fem månedene, fra knappe 9% til 24,2%.
Dette vil forhåpentligvis påvirke politikerne i riktig retning, nemlig et bredt forlik med konkrete tiltak og spesifikke delmål hele veien, hvor alle partier er forpliktet til å følge opp, uavhengig av hvilken farge som sitter i regjering.
Sirkus
onsdag 11. april 2007
Klimasaken opp i Sikkerhetsrådet
På intiativ fra Storbritannia skal klimasaken nå opp høyeste nivå i FN. Sikkerhetsrådet skal diskutere følgene av klimaendringene 17. april.
-De tradisjonelle årsakene til krig og konflikt vil sannsynligvis skjerpes ytterligere av klimaendringer, uttalte den britiske FN-ambassadøren Emyr Jones Parry. Britene mener at klimaendringer vil kunne fremprovosere kriger, nye landegrenser, konflikt om energikilder, vann og store strømmer av miljøflyktninger. FNs klimapanel har anslått at klimaendringer vil kunne drive opptil 200 millioner mennesker på flukt innen 2050.
Dette understreker bare hvor viktig klimasaken er, også i forhold til den økonomiske verdensordningen som i høy grad er følsom for krig.
Brød
-De tradisjonelle årsakene til krig og konflikt vil sannsynligvis skjerpes ytterligere av klimaendringer, uttalte den britiske FN-ambassadøren Emyr Jones Parry. Britene mener at klimaendringer vil kunne fremprovosere kriger, nye landegrenser, konflikt om energikilder, vann og store strømmer av miljøflyktninger. FNs klimapanel har anslått at klimaendringer vil kunne drive opptil 200 millioner mennesker på flukt innen 2050.
Dette understreker bare hvor viktig klimasaken er, også i forhold til den økonomiske verdensordningen som i høy grad er følsom for krig.
Brød
Varmere klima slipper gir atomavfallet en ny vår
FNs miljøprogram UNEP og klimapanelet (IPCC) frykter at opptiningen av permafrosten vil kunne spre giftig og radioaktiv avfall som er lagret i permafrost.
I meldingen viser UNEP til at FNs klimapanel har konkludert med at innen midten av dette århundret vil mellom en femtedel og 30 prosent av permafrosten på den nordlige halvkule smelte. Den årlige smeltingen av øvre lag i permafrosten vil øke med opptil 30 prosent innen 2080. UNEP skriver at flere steder i Arktis er giftig og radioaktivt avfall lagret i permafrosten. Smeltingen vil kunne frigjøre de farlige stoffene, og forurense både lokalt og over større områder med stor risiko for både mennesker og natur i tillegg til betydelig opprydningskostnader. I tillegg til det som måtte være gravd ned av slikt avfall, er betydelig mengder farlig avfall lagret i containere og bygninger i områder som hittil har vært stabile på grunn av permafrosten.
Igjen ser vi at det som engang ble regnet som trygg lagringsplass for atomavfall over tid viser seg å ikke være det.
Brød
I meldingen viser UNEP til at FNs klimapanel har konkludert med at innen midten av dette århundret vil mellom en femtedel og 30 prosent av permafrosten på den nordlige halvkule smelte. Den årlige smeltingen av øvre lag i permafrosten vil øke med opptil 30 prosent innen 2080. UNEP skriver at flere steder i Arktis er giftig og radioaktivt avfall lagret i permafrosten. Smeltingen vil kunne frigjøre de farlige stoffene, og forurense både lokalt og over større områder med stor risiko for både mennesker og natur i tillegg til betydelig opprydningskostnader. I tillegg til det som måtte være gravd ned av slikt avfall, er betydelig mengder farlig avfall lagret i containere og bygninger i områder som hittil har vært stabile på grunn av permafrosten.
Igjen ser vi at det som engang ble regnet som trygg lagringsplass for atomavfall over tid viser seg å ikke være det.
Brød
Er troen på teknologien for stor?
Forskning.no skriver om en interessant debatt som har direkte relevans for samfunnets tilnærming til miljø- og klimautfordingen. Har troen på teknologien blitt for stor? Nærmer den seg den religiøse sfære?
Svært mange tror at nye teknologiske framskritt kan løse problemene slik at vi faktisk ikke trenger å legge om livsstilen vår. Vi ser det i mange sammenhenger, feks. blant atomkrafttilhengere. Det fins pr. dags dato ingen sikker lagringsmetode for atomavfall, men mange i og utenfor atomindustrien tror at framtida vil finne en teknologisk løsning på avfallsproblemet. Det rettferdiggjør også atomindustrien i dag, uten denne framtidstrua hadde atomindustrien vært moralsk umulig. Samtidig blir denne troen, som har klare religiøse trekk, maskert som rasjonell, økonomisk og ikke minst, realistisk og framtidsretta. Dem som ikke deler denne troen er lette å stemple som reaksjonære, og framfor alt og stikk i strid med det man skulle tro, irrasjonelle og drømmende. I praksis fører det til at vi heller diskuterer nye thoriumkraftverk enn ENØK-tiltak som kanskje ville gjort et nytt kraftverk unødvendig.
Jeg tror også at markedsliberalismen og teknologitroen går hand i hand. Det ser vi ikke minst i Norge, hvor LO vil vente med rensing av gasskraftverk til norsk teknologi er utviklet. En ny gullgruve for Norge, tenker LO, og viser dermed at de ikke har forstått alvoret i klimasaken overhode. Et begrep som "bærekraftig utvikling" er blitt fullstendig vannet ut, fordi også økonomisk bærekraft er et av kriteriene for den samlede bærekraften. Stig Larssæther, stipendiat ved Senter for teknologi og samfunn ved NTNU har skrevet en kronikk om dette i Dagbladet. Han hever bla. at fokuset har blitt flyttet fra den totale miljøpåvirkningen av verdens produksjon til hvordan vi kan produsere flere varer og tjenester for mindre miljøbelastning per produsert enhet, såkalt øko-effektivitet. Her kommer teknologien inn, den skal altså hjelpe oss til å produserer og forbruke mer, med færre miljøkonsekvenser. Hittil har det vist seg å være en utopisk drøm.
Nanoteknologien ser ut til å kunne bli det neste store industrieventyret. Nanoteknologi foregår på nanonivå, altså på atomnivå, og skal kunne endre feks. egenskapene i silisiumet på atomnivå slik at solceller kan være mer effektive. Med andre ord at vi om noen år feks. kan kjøre i hydrogenbiler og få nok energi fra solfangere til å drive hjem og næring.
Teknologi- og markedstro er deilig forlokkende. For den lover oss at vi ikke trenger å begrense forbruket vårt, tvert imot, vi skal forbruke mer, men annerledes, og vitenskapen skal gi oss produktene. Samtidig forhindrer denne troen ekte handling og legger lokk på diskusjoner som handler om nettopp hvilke liv vi egentlig vil leve, fordi den, som enhver religion har et svar på alt og framstår som ufeilbar. Den hindrer oss i å spørre om teknologien virkelig vil løse verdens problemer, gjøre slutt på fattigdom, krig, miljøproblemer, sykdom, ensomhet?
Jeg tror at ny teknologi kan hjelpe oss på vei, men først og fremst må det stilles spørsmålstegn ved forbrukersamfunnet. Teknologi- og markedstroen må sees som det det er, et livssyn, og behandles deretter.
Brød
Svært mange tror at nye teknologiske framskritt kan løse problemene slik at vi faktisk ikke trenger å legge om livsstilen vår. Vi ser det i mange sammenhenger, feks. blant atomkrafttilhengere. Det fins pr. dags dato ingen sikker lagringsmetode for atomavfall, men mange i og utenfor atomindustrien tror at framtida vil finne en teknologisk løsning på avfallsproblemet. Det rettferdiggjør også atomindustrien i dag, uten denne framtidstrua hadde atomindustrien vært moralsk umulig. Samtidig blir denne troen, som har klare religiøse trekk, maskert som rasjonell, økonomisk og ikke minst, realistisk og framtidsretta. Dem som ikke deler denne troen er lette å stemple som reaksjonære, og framfor alt og stikk i strid med det man skulle tro, irrasjonelle og drømmende. I praksis fører det til at vi heller diskuterer nye thoriumkraftverk enn ENØK-tiltak som kanskje ville gjort et nytt kraftverk unødvendig.
Jeg tror også at markedsliberalismen og teknologitroen går hand i hand. Det ser vi ikke minst i Norge, hvor LO vil vente med rensing av gasskraftverk til norsk teknologi er utviklet. En ny gullgruve for Norge, tenker LO, og viser dermed at de ikke har forstått alvoret i klimasaken overhode. Et begrep som "bærekraftig utvikling" er blitt fullstendig vannet ut, fordi også økonomisk bærekraft er et av kriteriene for den samlede bærekraften. Stig Larssæther, stipendiat ved Senter for teknologi og samfunn ved NTNU har skrevet en kronikk om dette i Dagbladet. Han hever bla. at fokuset har blitt flyttet fra den totale miljøpåvirkningen av verdens produksjon til hvordan vi kan produsere flere varer og tjenester for mindre miljøbelastning per produsert enhet, såkalt øko-effektivitet. Her kommer teknologien inn, den skal altså hjelpe oss til å produserer og forbruke mer, med færre miljøkonsekvenser. Hittil har det vist seg å være en utopisk drøm.
Nanoteknologien ser ut til å kunne bli det neste store industrieventyret. Nanoteknologi foregår på nanonivå, altså på atomnivå, og skal kunne endre feks. egenskapene i silisiumet på atomnivå slik at solceller kan være mer effektive. Med andre ord at vi om noen år feks. kan kjøre i hydrogenbiler og få nok energi fra solfangere til å drive hjem og næring.
Teknologi- og markedstro er deilig forlokkende. For den lover oss at vi ikke trenger å begrense forbruket vårt, tvert imot, vi skal forbruke mer, men annerledes, og vitenskapen skal gi oss produktene. Samtidig forhindrer denne troen ekte handling og legger lokk på diskusjoner som handler om nettopp hvilke liv vi egentlig vil leve, fordi den, som enhver religion har et svar på alt og framstår som ufeilbar. Den hindrer oss i å spørre om teknologien virkelig vil løse verdens problemer, gjøre slutt på fattigdom, krig, miljøproblemer, sykdom, ensomhet?
Jeg tror at ny teknologi kan hjelpe oss på vei, men først og fremst må det stilles spørsmålstegn ved forbrukersamfunnet. Teknologi- og markedstroen må sees som det det er, et livssyn, og behandles deretter.
Brød
fredag 6. april 2007
2. delrapport lagt fram
I dag la FNs klimapanel fram 2. delrapport av klimarapporten. Den er ikke overraskende ikke spesielt lystig lesning. Les den her. Spørsmålet må bli hvor vi går videre herfra. Det er forsvinnende liten tvil om at den raske global oppvarmingen er forårsaket av mennesker og at den vil føre til ekstremvær, flom, tørke, dødsfall, artsnedgang og mulig økonomisk kollaps. Hva gjør vi nå?
Jeg tror det må handles på mange plan samtidig. Internasjonale avtaler og ny teknologi er selvsagt, men samtidig må det trenge inn at det er vi, du og jeg, som faktisk er ansvarlige, selv om de spyr ut tonnevis med urenset CO2 i Kina. Kina kopierer bare det vi, du og jeg, og våre foreldre og besteforeldre bare har gjort og gjør hver dag, nemlig øker levestandarden vår. Vesten har bestandig tjent penger på å spre drømmen om vårt materielle liv til resten av verden, og nå er det vi som peker mot Kina og sier SE, det er DE som forurenser. Hvor tror du egentlig brorparten av det du eier er produsert?
Jeg tror vi må gravlegge den vestlige drømmen og erstatte den med noe som kan vare over tid.
Brød
Jeg tror det må handles på mange plan samtidig. Internasjonale avtaler og ny teknologi er selvsagt, men samtidig må det trenge inn at det er vi, du og jeg, som faktisk er ansvarlige, selv om de spyr ut tonnevis med urenset CO2 i Kina. Kina kopierer bare det vi, du og jeg, og våre foreldre og besteforeldre bare har gjort og gjør hver dag, nemlig øker levestandarden vår. Vesten har bestandig tjent penger på å spre drømmen om vårt materielle liv til resten av verden, og nå er det vi som peker mot Kina og sier SE, det er DE som forurenser. Hvor tror du egentlig brorparten av det du eier er produsert?
Jeg tror vi må gravlegge den vestlige drømmen og erstatte den med noe som kan vare over tid.
Brød
onsdag 4. april 2007
Stor spenning før 2. delrapport kommer
Langfredag kommer 2. del av det internasjonale klimapanels rapport, og i innspurten knyttes det stor spenning til konklusjonene. Det har lekket ut at vannmangel kommer til å være et av de heteste temaene, men nå er både Russland, Kina og USA ute etter å endre teksten i teksten.
I dag skrev Aftenposten om at klimapanelet blant annet ser for seg at mellom 400 millioner og 1,7 milliarder mennesker kommer til å lide under vannmangel om bare 10-20 år. Titusener av kjente arter vil trues av utryddelse, blant annet vil korallrev verden rundt bli utsatt for såkalt bleking, som vil drepe korallene og true det rike dyrelivet. Skader fra flom og sterke stormer vil øke ytterligere, og flere smittsomme sykdommer vil spres til nye områder. Dette gjelder kun ved en grads økning av middeltemperaturen, noe som i realiteten er umulig å stanse nå.
Ved flere graders økning vil konsekvensene bli så dramatiske at man nesten ikke kan forestille seg dem.
-Menneskeheten vil overleve, men hundrevis av millioner, kanskje milliarder av oss, vil ikke overleve, sa klimaforsker Andrew Weaver ved University of Victoria, som var en av hovedforfatterne av første delrapport som kom i februar.
Brød
I dag skrev Aftenposten om at klimapanelet blant annet ser for seg at mellom 400 millioner og 1,7 milliarder mennesker kommer til å lide under vannmangel om bare 10-20 år. Titusener av kjente arter vil trues av utryddelse, blant annet vil korallrev verden rundt bli utsatt for såkalt bleking, som vil drepe korallene og true det rike dyrelivet. Skader fra flom og sterke stormer vil øke ytterligere, og flere smittsomme sykdommer vil spres til nye områder. Dette gjelder kun ved en grads økning av middeltemperaturen, noe som i realiteten er umulig å stanse nå.
Ved flere graders økning vil konsekvensene bli så dramatiske at man nesten ikke kan forestille seg dem.
-Menneskeheten vil overleve, men hundrevis av millioner, kanskje milliarder av oss, vil ikke overleve, sa klimaforsker Andrew Weaver ved University of Victoria, som var en av hovedforfatterne av første delrapport som kom i februar.
Brød
Test på klimaavlat
Tufts Climate Iniative, en uavhengig forskningsinstitusjon, har vurdert de ulike klimaavlattilbyderne. De sjekket disse punktene:
- Investerer tilbyderen i prosjekter som fører til reelle utslippsreduksjoner samtidig som de er til fordel for lokalbefolkningen og lokale økosystemer?
- Er beregningen av utslippene på kalkulatoren riktig?
- Er det åpenhet rundt arbeidet til tilbyderen?
- Hvordan blir inntektene brukt?
www.atmosfair.de
www.climatefriendly.com
www.nativeenergy.com
Det er enormt viktig folk har tiltro til klimaavlaten, selv om jeg også er redd for at klimaavlaten i seg selv gjør det lettere for folk å betale seg fra klimasyndene sine i stedet for å endre vanene sine.
Brød (som skal til Peru m/klimaavlat i sommer)
søndag 1. april 2007
Studietur til København
Brød og Sirkus så Puls på Nrk hvor mye enklere det er for danskene å få tak i økologiske varer.
Vi ble nysgjerrige og bestemte oss for å sjekke ut om det virkelig stemmer, så vi bestilte tur med danskebåten i helga.
Allerede på lugaren på båten oppdaget vi at det er hakket bedre stilt i København enn i Oslo.
Det finnes nemlig to økologiske restauranter i byen, og den ene er vegetarisk.
Da vi hadde tatt bussen til hotellet gikk vi innom en butikk på veien, for å ta en liten titt.
Vi ble ikke skuffet. Det første som møtte oss på SuperBest var en frukt- og grøntavdeling som bugnet over av økologiske varer. Det var alt fra de mest grunnleggende grønnsakene til mer eksotiske utgaver. Man kunne til og med velge blant flere forskjellige typer chili. Videre fant vi både økologiske viner, økologisk øl og det var feks. mange forskjellige typer fruktjuice. Alt av meieriprodukter kom økologisk, og det var ikke noe problem å finne brød. Det var økologiske alternativer i alle ledd, og ikke bare kunne man velge økologisk, det var også forskjellige økologiske alternativer å velge mellom.
Vi kjøpte med oss en appelsinjuice fra Rynkeby, og satte kursen mot hotellet. Der tok vi inn på "Det grønne rommet fra 70-tallet", og oppdaget at appelsinjuicen vi kjøpte var bedre enn de vi har fått tak i i Norge.
Vi ruslet rundt og så oss om i diverse matbutikker. Ofte ble vi møtt av en vegg av grønne "Økologisk"-skilt.
Vi fant også et økologisk bakeri:
Det finnes i København noe som heter Københavns Miljønetværk.
Fra deres hjemmeside: "Københavns Miljønetværk er et frivilligt forum for virksomheder, der ønsker at arbejde aktivt med miljøforbedringer og bidrage til visionen om at gøre København til en af verdens reneste og sundeste storbyer."
På nettsiden finner man en oversikt over alle virksomhetene som oppfyller medlemskravene, dermed kan man lett velge seg ut miljøvennlige aktører, som for eksempel Purefood, en økologisk dagligvarebutikk, som til og med har økologisk kattemat. Dette er et kjempebra tiltak fra Københavns kommune.
Fredag ettermiddag spiste vi middag på den økologiske restauranten Flow. Fabelaktig mat, fin atmosfære og priser en kan like. Restaruranten har åpenbart en kundemasse som setter pris på tilbudet, det strømmet inn folk klokken fem, da den åpnet.
Brød foran øko-veggis-restauranten Flow.
Middagen lørdag ble inntatt på RizRaz, det er ikke en økologisk restaurant, men de har en super buffet for vegetarianere til 69 kroner. Et veldig bra alternativ om man ikke befinner seg i nærheten av Flow, eller ikke har reservert bort på Cap Horn, den andre økologiske restauranten. Cap Horn er ikke vegetarisk, dessuten er Brød allergisk mot meieriprodukter, så restauranten ekskluderte seg selv i grunn for vår del.
Alt i alt var det en super tur, det er litt deprimerende at vi bor i et økologisk u-land. Tenk om man kunne gått i en hvilken som helst butikk hjemme og hatt muligheten til å handle varer til et helt måltid. Det hadde vært fantastisk. Takket være kassen fra Kolonihagen klarer vi oss ganske bra, men uten den hadde det vært nesten håpløst. Konklusjonen blir at vi nok må flytte til Danmark.
Sirkus
Vi ble nysgjerrige og bestemte oss for å sjekke ut om det virkelig stemmer, så vi bestilte tur med danskebåten i helga.
Allerede på lugaren på båten oppdaget vi at det er hakket bedre stilt i København enn i Oslo.
Det finnes nemlig to økologiske restauranter i byen, og den ene er vegetarisk.
Da vi hadde tatt bussen til hotellet gikk vi innom en butikk på veien, for å ta en liten titt.
Vi ble ikke skuffet. Det første som møtte oss på SuperBest var en frukt- og grøntavdeling som bugnet over av økologiske varer. Det var alt fra de mest grunnleggende grønnsakene til mer eksotiske utgaver. Man kunne til og med velge blant flere forskjellige typer chili. Videre fant vi både økologiske viner, økologisk øl og det var feks. mange forskjellige typer fruktjuice. Alt av meieriprodukter kom økologisk, og det var ikke noe problem å finne brød. Det var økologiske alternativer i alle ledd, og ikke bare kunne man velge økologisk, det var også forskjellige økologiske alternativer å velge mellom.
Vi kjøpte med oss en appelsinjuice fra Rynkeby, og satte kursen mot hotellet. Der tok vi inn på "Det grønne rommet fra 70-tallet", og oppdaget at appelsinjuicen vi kjøpte var bedre enn de vi har fått tak i i Norge.
Vi ruslet rundt og så oss om i diverse matbutikker. Ofte ble vi møtt av en vegg av grønne "Økologisk"-skilt.
Vi fant også et økologisk bakeri:
Det finnes i København noe som heter Københavns Miljønetværk.Fra deres hjemmeside: "Københavns Miljønetværk er et frivilligt forum for virksomheder, der ønsker at arbejde aktivt med miljøforbedringer og bidrage til visionen om at gøre København til en af verdens reneste og sundeste storbyer."
På nettsiden finner man en oversikt over alle virksomhetene som oppfyller medlemskravene, dermed kan man lett velge seg ut miljøvennlige aktører, som for eksempel Purefood, en økologisk dagligvarebutikk, som til og med har økologisk kattemat. Dette er et kjempebra tiltak fra Københavns kommune.
Fredag ettermiddag spiste vi middag på den økologiske restauranten Flow. Fabelaktig mat, fin atmosfære og priser en kan like. Restaruranten har åpenbart en kundemasse som setter pris på tilbudet, det strømmet inn folk klokken fem, da den åpnet.
Brød foran øko-veggis-restauranten Flow. Middagen lørdag ble inntatt på RizRaz, det er ikke en økologisk restaurant, men de har en super buffet for vegetarianere til 69 kroner. Et veldig bra alternativ om man ikke befinner seg i nærheten av Flow, eller ikke har reservert bort på Cap Horn, den andre økologiske restauranten. Cap Horn er ikke vegetarisk, dessuten er Brød allergisk mot meieriprodukter, så restauranten ekskluderte seg selv i grunn for vår del.
Alt i alt var det en super tur, det er litt deprimerende at vi bor i et økologisk u-land. Tenk om man kunne gått i en hvilken som helst butikk hjemme og hatt muligheten til å handle varer til et helt måltid. Det hadde vært fantastisk. Takket være kassen fra Kolonihagen klarer vi oss ganske bra, men uten den hadde det vært nesten håpløst. Konklusjonen blir at vi nok må flytte til Danmark.
Sirkus
Thor Energy er avslørt
Thor Energy la denne uka fram nye planer om to nye thorium-atomkraftverk som skal kunne stå ferdig i 2017. Thor Energy hevdet på lanseringen at kraftverkene at kraftverkene produserer lite avfall, at avfallet ikke kan brukes i våpen og at sikkerhetsrisikoen er minimal. Bellona skriver her at Thor Energy argumenterer som om det dreide seg om en Rubbia-reaktor når det egentlig er et konvensjonelt kraftverk de vil bygge, med like mye avfall som enkelt kan brukes i våpenproduksjon og like store ulykkesrisiko som uranbaserte kraftverk.
I bunn og grunn er Thor Energys planer en snikinnføring av konvensjonell kjernekraft i Norge. Dette er svært alvorlig, særlig fordi den spiller på falske strenger og lar det se ut som et nytt industrieventyr bare ligger og venter på oss, og at dette nye eventyret attpåtil er grønt!
Brød
I bunn og grunn er Thor Energys planer en snikinnføring av konvensjonell kjernekraft i Norge. Dette er svært alvorlig, særlig fordi den spiller på falske strenger og lar det se ut som et nytt industrieventyr bare ligger og venter på oss, og at dette nye eventyret attpåtil er grønt!
Brød
onsdag 28. mars 2007
Miljøtiltaksbank
Jeg tror muligens jeg har linket til Ecobox før, men den blir iallefall snart oppdatert med en miljøtiltaksbank med eksempler. Ariktektene prøver slik å finne ut hvilke miljøtiltak som lønner seg, økonomisk og miljømessig.
Med den nye lavernergiforskriften skjer det mye i byggebransjen, utrolig spennende.
Brød
Med den nye lavernergiforskriften skjer det mye i byggebransjen, utrolig spennende.
Brød
tirsdag 27. mars 2007
Nå også SUV-elbil.
Oioioioi, jeg er litt i ekstase etter å ha lest om denne bilen. Den har fantastiske spesifikasjoner og det aller aller beste er at den kan lades opp på 10 minutter og har en rekkevidde på godt over 50 mil.
Jeg gleder meg til framtida, tross alt.
Brød
Jeg gleder meg til framtida, tross alt.
Brød
søndag 25. mars 2007
Øko-frokost på hotell
I helgen hadde jeg besøk fra vestlandets hovedstad. Det var skikkelig stas.
De bodde på Clarion Hotel Royal Christiania i Biskop Gunnerus gate, og i dag dro jeg ned for å spise frokost med dem på hotellet.
Jeg ble veldig positivt overrasket da jeg oppdaget at det var mye økologisk mat på frokostbuffeten, jeg var nemlig ikke klar over at Clarion er en del av Choice-kjeden, som jo har gått ut med at de skal ha et økologisk alternativ til alle måltider.
Med tanke på det var det kanskje ikke fullt så imponerende, men det var allikevel fullt mulig å få seg en god frokost. Bl.a. var det økologisk brød, rundstykker, smør, sennep, frukt, diverse frokostblandinger, melk, tørket frukt til å ha i frokostblandingene og appelsinjuice. Jeg fant ikke økologisk kaffe, pålegg eller grønnsaker, men alt i alt så var det ikke så verst. Det er ihvertfall en begynnelse, etterhvert som folk forhåpentligvis etterspør økologiske varer vil det nok bli flere alternativer tilgjengelig.
Det som overrasket meg var at folk valgte uøkologisk der det var økologiske varer tilgjengelig.
Øko-maten var tydelig merket med Ø-merket, men det var stort sett frokostblandingene folk valgte seg ut. Litt pussig i grunn.
Sirkus
De bodde på Clarion Hotel Royal Christiania i Biskop Gunnerus gate, og i dag dro jeg ned for å spise frokost med dem på hotellet.
Jeg ble veldig positivt overrasket da jeg oppdaget at det var mye økologisk mat på frokostbuffeten, jeg var nemlig ikke klar over at Clarion er en del av Choice-kjeden, som jo har gått ut med at de skal ha et økologisk alternativ til alle måltider.
Med tanke på det var det kanskje ikke fullt så imponerende, men det var allikevel fullt mulig å få seg en god frokost. Bl.a. var det økologisk brød, rundstykker, smør, sennep, frukt, diverse frokostblandinger, melk, tørket frukt til å ha i frokostblandingene og appelsinjuice. Jeg fant ikke økologisk kaffe, pålegg eller grønnsaker, men alt i alt så var det ikke så verst. Det er ihvertfall en begynnelse, etterhvert som folk forhåpentligvis etterspør økologiske varer vil det nok bli flere alternativer tilgjengelig.
Det som overrasket meg var at folk valgte uøkologisk der det var økologiske varer tilgjengelig.
Øko-maten var tydelig merket med Ø-merket, men det var stort sett frokostblandingene folk valgte seg ut. Litt pussig i grunn.
Sirkus
lørdag 24. mars 2007
Alt fornybart på ett sted!
Mange gode krefter har samlet seg og laget ei ny side om all fornybar energi. Deler av sida er også et hefte som man kan laste ned.
Hurra, jeg håper at dette kan være en god kilde til informasjon både for skoler, bedrifter og alle andre interesserte. Det fine er at miljøaspektene ved hver enkelt kilde diskuteres, se feks. miljøvirkninger for solenergi.
Og les dette om produkter og tjenester:
Selv om prisene på elektrisk kraft og olje stiger, konkurrerer solenergi også med bioenergi og varmepumper, som per i dag er rimeligere i bruk. Det er derfor viktig fortsatt å arbeide for å redusere kostnadene.
Bedre energilager ville bety mye for å gjøre solvarmesystemer mer konkurransedyktige. Dessverre er det ikke noen banebrytende oppdagelser i horisonten.
Når det gjelder solcellesystemer, så er en fortsettelse av den forrykende markedsutviklingen avhengig av at
Brød
Hurra, jeg håper at dette kan være en god kilde til informasjon både for skoler, bedrifter og alle andre interesserte. Det fine er at miljøaspektene ved hver enkelt kilde diskuteres, se feks. miljøvirkninger for solenergi.
Og les dette om produkter og tjenester:
Fremgangsrik anvendelse av solenergi til oppvarming er avhengig av flere faktorer.
Faktorene er: - kompetente arkitekter og ingeniører som kan integrere systemene estetisk og teknisk i bygninger
- tilgang på systemer til konkurransedyktig pris
- kompetente fagfolk for installasjon og service
Selv om prisene på elektrisk kraft og olje stiger, konkurrerer solenergi også med bioenergi og varmepumper, som per i dag er rimeligere i bruk. Det er derfor viktig fortsatt å arbeide for å redusere kostnadene.
Bedre energilager ville bety mye for å gjøre solvarmesystemer mer konkurransedyktige. Dessverre er det ikke noen banebrytende oppdagelser i horisonten.
Når det gjelder solcellesystemer, så er en fortsettelse av den forrykende markedsutviklingen avhengig av at
- tilgangen på råvarer til moderate priser kan sikres
- produksjonsprosessene utvikles videre slik at prisen på solceller kan fortsette å falle
- det er klare rammebetingelser for salg av overskuddskraft til kraftnettet
- det utvikles god teknologi og anerkjente standarder for nettilknytting av solceller, siden netteieren må være sikker på at fordelingsnettet er spenningsløst når vedlikeholdsarbeid skal utføres
Brød
Hva skjer med vindkrafta?
Vindkrafttilhengere betegner vindkraft"satsinga" som et svik. Støtta er alt for lav, lavest i Europa, og ni av ti vindkraftprosjekter er lagt på is. Næringa mener at den må ha dobbelt så høy støtte som i dag, og helst mer, opp mot 20 øre pr. KWh.
Jeg blir utrolig oppgitt, jeg tror veldig mange ikke har fått med seg den rivende teknologiske utviklingen som vindenergiteknologien har vært i siden åttitallet. Jeg kan vanskelig kalle det noe annet enn teknologiangst, samtidig som man altså skal foreta en "månelanding" til milliardkostnader med CO2-håndtering, som tross alt bare er en midlertidig løsning på veien bort fra fossil energi til fornybare energikilder og noen her i landet, utrolig nok, har begynt å rope på kjernekrafta.
Herregud, gi vindnæringa støtte, sett opp møller som hver gir 1000 husstander strøm med minimale utslipp (kun dem forbundet med å produsere og sette opp selve møllene).
Brød
Jeg blir utrolig oppgitt, jeg tror veldig mange ikke har fått med seg den rivende teknologiske utviklingen som vindenergiteknologien har vært i siden åttitallet. Jeg kan vanskelig kalle det noe annet enn teknologiangst, samtidig som man altså skal foreta en "månelanding" til milliardkostnader med CO2-håndtering, som tross alt bare er en midlertidig løsning på veien bort fra fossil energi til fornybare energikilder og noen her i landet, utrolig nok, har begynt å rope på kjernekrafta.
Herregud, gi vindnæringa støtte, sett opp møller som hver gir 1000 husstander strøm med minimale utslipp (kun dem forbundet med å produsere og sette opp selve møllene).
Brød
Artsmangfoldet i fare
Norge er forpliktet til å sikre artsmangfoldet, men i følge to UiB-professorer er situasjonen dramatisk. Verken staten eller Forskningsrådet vil bevilge penger til arbeidet.
Problemet, i følge professorene, er at det er mange arter som ikke er registrert, og at man dermed ikke vet hva man skal sikre.
Brød
Problemet, i følge professorene, er at det er mange arter som ikke er registrert, og at man dermed ikke vet hva man skal sikre.
Brød
Branner ved Tsjernobyl sprer radioaktivitet
Siden 1986, da 100 000 kubikkmeter skog ble hugget og gravd ned, har skogbranner som sprer radioaktivitet vært et problem. De siste dagena har det brent igjen. Norge leder et NATO-prosjekt som skal kartlegge problemet med radioaktive stoffer i jorda rundt kraftverket, og i en sone på fire millioner hekar skog og myr i Ukraina, Hviterussland og Russland.
I disse bioenergitider er det interessant at Sverige, som nå dyrker hurtigvoksende skog til biobrensel, har måttet passe på at dette ikke skjer på radioaktivt forurensede steder. Konsentrasjonen av stoffer i asken kan være farlig. Etter skogbranner må asken i de mest utsatte områdene behandles som radioaktivt avfall.
Igjen denne påminnelsen om hva atomkraft VIRKELIG koster samfunnet.
Brød
I disse bioenergitider er det interessant at Sverige, som nå dyrker hurtigvoksende skog til biobrensel, har måttet passe på at dette ikke skjer på radioaktivt forurensede steder. Konsentrasjonen av stoffer i asken kan være farlig. Etter skogbranner må asken i de mest utsatte områdene behandles som radioaktivt avfall.
Igjen denne påminnelsen om hva atomkraft VIRKELIG koster samfunnet.
Brød
onsdag 21. mars 2007
Bombetrussel aktualiserer sikkerhet på atomkraft
Kjernekraftverket på Forsmark har fått en bombetrussel og store styrker leiter nå etter en bombe.
Nok en gang blir de virkelig kostnadene ved å ha atomkraft aktualisert. Hva skjer om en bombe virkelig går av? Hvor mye bruker nå samfunnet på sikkerheten ved verket?
Brød
Nok en gang blir de virkelig kostnadene ved å ha atomkraft aktualisert. Hva skjer om en bombe virkelig går av? Hvor mye bruker nå samfunnet på sikkerheten ved verket?
Brød
Polaråret og fortellinger om klimaendringer
Det internasjonale polaråret startet 1. mars. 30 norske prosjekter er finansiert av The International Polar Year, og SciencePub, ett av prosjektene handler om hvordan menneskene de siste 130 000 år har tilpasset seg klimaendringene. Denne forskningen er dessverre også svært aktuell i dag.
SciencePub er et forskningssamarbeid mellom Universitetet i Bergen og Tromsø, Norsk Polarinstitutt, Norges geologiske undersøkelser, vitensentre i Bergen, Trondheim og Tromsø, Universitetet for miljø- og biovitenskap samt avdeling for journalistikk ved Høgskolen i Oslo.
Prosjektet ser interessant ut, særlig fordi det binder samfunnsvitenskap og arkeologi sammen med naturfagene. De skal til og med skipe en hel last journaliststudenter opp i isødet!
Geologiprofessor Jon Landvik leder prosjektet og forteller at menneskene i forhistorisk tid var ganske flinke til å tilpasse seg klimaendringer, men peker på at man står ovenfor helt andre utfordringer nå. - Den store forskjellen fra da til nå er antallet mennesker som lever på jorda, samt vårt avanserte levesett som gjør oss sårbare for klimaendringer. En liten stigning i havnivået vil for eksempel føre til at kloakksystemet i New York bryter sammen. De hadde ikke den slags installasjoner å ta hensyn til for 100 000 år siden.
Les mer om SciencePub.
Brød
SciencePub er et forskningssamarbeid mellom Universitetet i Bergen og Tromsø, Norsk Polarinstitutt, Norges geologiske undersøkelser, vitensentre i Bergen, Trondheim og Tromsø, Universitetet for miljø- og biovitenskap samt avdeling for journalistikk ved Høgskolen i Oslo.
Prosjektet ser interessant ut, særlig fordi det binder samfunnsvitenskap og arkeologi sammen med naturfagene. De skal til og med skipe en hel last journaliststudenter opp i isødet!
Geologiprofessor Jon Landvik leder prosjektet og forteller at menneskene i forhistorisk tid var ganske flinke til å tilpasse seg klimaendringer, men peker på at man står ovenfor helt andre utfordringer nå. - Den store forskjellen fra da til nå er antallet mennesker som lever på jorda, samt vårt avanserte levesett som gjør oss sårbare for klimaendringer. En liten stigning i havnivået vil for eksempel føre til at kloakksystemet i New York bryter sammen. De hadde ikke den slags installasjoner å ta hensyn til for 100 000 år siden.
Les mer om SciencePub.
Brød
mandag 19. mars 2007
Tesla Motors med el-sportsbil
Den går fra 0-100 på fem sekunder, har toppfart på over 200 km/t og kan gå 40 mil før den må lades. Jeg skulle ønske det var Think, men det er Tesla Mortors' el-sportsbil Roadster.
Jeg kunne importert en sånn til Norge om det ikke hadde vært for at prislappen er 100 000 $. Men det er lov å drømme.
Brød
Jeg kunne importert en sånn til Norge om det ikke hadde vært for at prislappen er 100 000 $. Men det er lov å drømme.
Brød
fredag 16. mars 2007
Skandinavia kan bli sommerdestinasjon
Klimaendringene kan føre til at Middelhavsområdet ikke egner seg som sommerdestinasjon, fordi det blir altfor varmt. Skandinavia kan bli det nye sommermålet. Vinterturismen kan bli helt borte i mangel av snø og isbreer. I tillegg kan sårbare økosystemer som korallrev bli sterkt berørt.
Brød
Brød
Metadebatt om klimajournalistikk og -debatt
Pål Prestrud, direktør i Cicero og Erik Tunstad, redaktør i forskning.no fører en metadebatt om klimadebatten. Deter ingen hemmelighet at Tunstad har ment at skeptikerne til menneskeskapte klimaendingringer har fått for lite oppmerksomhet og at debatten har vært styrt av folk som Prestrud som mener at det udiskutabelt at endringene er menneskenes skyld.
De to blir ikke enige i denne debatten. De er uenige i hvor kjernen i debatten ligger. Prestrud mener at mediene i for liten grad har fått fram hva kjernen i klimadebatten handler om.
-Ytterst på den ene fløyen finner man forskere som står hardt på at krisen er nær, og at den er menneskeskapt. På den andre ytterfløyen finnes forskere som mener at dagens debatt er irrelevant, og at klimaendringer skyldes naturlige svingninger. Et sted mellom disse ytterpunktene befinner de fleste av det jeg vil kalle seriøse forskere seg. Her er det høy grad av konsensus om at den globale oppvarmingen er menneskeskapt.
Tunstad setter spørsmålstegn ved den konsensusen Prestrud snakker om og reagerer på at Prestrud stempler "en del velansette og seriøse forskere som befinner seg utenfor hovedstrømmen, som ekstremister."
De to avslutter med å etterlyser både forskere som vil debattere og journalister som skjønner hva de snakker om, og der er jeg fullstendig enig.
Brød
De to blir ikke enige i denne debatten. De er uenige i hvor kjernen i debatten ligger. Prestrud mener at mediene i for liten grad har fått fram hva kjernen i klimadebatten handler om.
-Ytterst på den ene fløyen finner man forskere som står hardt på at krisen er nær, og at den er menneskeskapt. På den andre ytterfløyen finnes forskere som mener at dagens debatt er irrelevant, og at klimaendringer skyldes naturlige svingninger. Et sted mellom disse ytterpunktene befinner de fleste av det jeg vil kalle seriøse forskere seg. Her er det høy grad av konsensus om at den globale oppvarmingen er menneskeskapt.
Tunstad setter spørsmålstegn ved den konsensusen Prestrud snakker om og reagerer på at Prestrud stempler "en del velansette og seriøse forskere som befinner seg utenfor hovedstrømmen, som ekstremister."
De to avslutter med å etterlyser både forskere som vil debattere og journalister som skjønner hva de snakker om, og der er jeg fullstendig enig.
Brød
Ny leopard!
Forskere har funnet en ny leopardart på Borneo!
Ifølge forskerne er borneisk flekkete leopard like forskjellig fra vanlige leoparder som løver er fra tigere. Den har fått det latinske navnet Neofelis diardi, og er en art som er skilt ut fra treleoparden. Forskerne håper oppdagelsen vil gi mer tyngde til kampen om å bevare regnskogen. Regnskogen på Borneo og Sumatra er blant verdens siste urørte naturområder.
Se på filmen av dyret her, det er helt fantastisk!
Brød
Ifølge forskerne er borneisk flekkete leopard like forskjellig fra vanlige leoparder som løver er fra tigere. Den har fått det latinske navnet Neofelis diardi, og er en art som er skilt ut fra treleoparden. Forskerne håper oppdagelsen vil gi mer tyngde til kampen om å bevare regnskogen. Regnskogen på Borneo og Sumatra er blant verdens siste urørte naturområder.
Se på filmen av dyret her, det er helt fantastisk!
Brød
Ulltveit-Moe krever handling, vil ha atomkraft
Jens Ulltveit-Moe krever handling i klimasaken i en kronikk i Aftenposten i dag. Ulltveit-Moe er konserleder i Umoe, og i utgangspunktet et det bra at forretningsfolk nå ser ut til å forstå alvoret i drivhuseffekten. Han ser også at det i dag er politisk selvmord å gå inn for virkelig effektive virkemidler mot miljøkrisa. Noen av virkemidlene han nevner er gode, som en dobling av bensin- og el-prisene som vil føre til energiøkonomisering og overgang til andre energikilder. Utbygging av vannkrafta er et tvilsomt tiltak, mener jeg, da er det viktigere å få ned strømforbruket og å ruste opp det gamle el-nettet. Ulltveit-Moe nevner også vindkraft.
Men igjen da, når vi tror at mannen er inne på noe så nevnes atomkraft i samme åndedrag. "Atomkraft har ingen CO2-utslipp, verden har plenty med uran, ny teknologi eliminerer utslippsrisikoen. Atomkraft er også den riktige løsningen i kombinasjon med vannkraft. Vi har valget mellom sikre skader i dag ved å brenne hydrokarboner, mot mulige problemer om tusen år i behandling av avfall." Dette er i beste fall ønsketenkning, i verste fall villedning av leseren, se tidligere innlegg på bloggen.
Brød
Men igjen da, når vi tror at mannen er inne på noe så nevnes atomkraft i samme åndedrag. "Atomkraft har ingen CO2-utslipp, verden har plenty med uran, ny teknologi eliminerer utslippsrisikoen. Atomkraft er også den riktige løsningen i kombinasjon med vannkraft. Vi har valget mellom sikre skader i dag ved å brenne hydrokarboner, mot mulige problemer om tusen år i behandling av avfall." Dette er i beste fall ønsketenkning, i verste fall villedning av leseren, se tidligere innlegg på bloggen.
Brød
søndag 11. mars 2007
Andre delrapport lekket: dramatiske endringer
Andre delrapport fra FNs klimapanel kommer ikke før i påska, men Aftenposten har fått tilgang til det endelige utkastet. Etter det Aftenposten sier vil verden få bakoversveis av konklusjonene i denne delrapporten.
Rapporten handler nemlig om allerede observerte og mulig fremtidige konsekvenser for oss mennesker og naturmiljøet rundt oss. Denne gangen bruker også forskerne et helt annet språk enn de gjorde i rapporten i 2001. Nå er forskerne så sikre som de kan få blitt.
Jeg bare håper, håper, håper at dette kan få økonomer, børser, forsikringsbransjen og forretningsfolk til å reagere fordi de innser at det ikke ligger økonomisk vekst i en slik utvikling.
Fakta og konsekvenser:
NORD-AMERIKA
* Redusert snødekke i fjellene i vest, mer vinterflom og redusert vannføring i elevene om sommeren med økt rift om knappe vannressurser i flere stater.
* Skogene vil få store skader av nye sykdomsepidemier og langt flere store skogbranner.
* Byer som fra tid til annen opplever hetebølger vil rammes av langt flere, med påfølgende helserisiko for store befolkningsgrupper.
* Den sterkt økende befolkningen med påfølgende investeringer i kystområdene gjør at millioner vil være utsatt for økt havnivå, sterkere vær og flere stormer.
EUROPA
* I sør vil millioner utsettes for helsefare av flere hetebølger, redusert vanntilførsel, reduserte avlinger i landbruket og flere skogbranner.
* I nord vil økt temperatur, i hvert fall midlertidig, være positivt med økt produksjon i landbruket og skogbruket.
* Fra ca. 2020 er det økt fare for såkalte flash-flommer, raske store flommer, på hele kontinentet og oftere og større vinterflommer i Nord-Europa, samt mer og større vårflom i nord og øst.
* Kystoversvømmelser vil bli vanligere utover i århundret, og fra ca. 2080 vil slike flommer kunne true mer enn 2,5 millioner mennesker hvert år.
ASIA
* Smeltingen av isbreer i Himalaya vil gi flere flommer, stein- og jordras. Vil ramme vannforsyningen.
* Kystområder, spesielt i sterkt befolkede områder i sør, øst og sørøst er alvorlig utsatt for flommene.
* I øst vil klimaendringer i kombinasjon med rask økonomisk vekst og befolkningseksplosjon påvirke folks hverdag.
* Det er ventet at temperaturøkninger vil føre til reduserte avlinger og medføre mer hungersnød, spesielt i Asias minst utviklede land.
SMÅ ØYSTATER
* Havnivåstigningen vil føre til flere og større oversvømmelser, stormbølgene vil bli flere og hardere og erosjonen vil øke.
* I de fleste klimascenariene vil ferskvannsforsyningen på mange små øyer bli ødelagt.
* Høyere temperatur vil føre til at mange øyer vil invaderes av nye arter som kan forringe dagens økosystem.
* Erosjon, korallbleking (koralldød) og tøffere vær vil gjøre øystatene langt mindre attraktive som turistmål.
LATIN-AMERIKA
* Høyere temperatur og redusert grunnvann vil omgjøre tropiske skoger øst i Amazonas til savanner. Store endringer i vegetasjonen i nord. I de tropiske skogene ventes det at mange arter utryddes.
* I tørre regioner ventes ørkenspredning i landbruksområder. Produksjonen vil synke, med konsekvenser for matforsyningen. Produksjon av soya i visse områder vil øke.
* Områder langs de store flodene vil rammes av mer flom og økt havnivå. Korallrev vil rammes hardt, noe som kan få store konsekvenser for fiskebestandene i det sørøstlige Stillehavet.
POLARE OMRÅDER
* Tykkelsen og utbredelsen av isbreer reduseres. Store endringer i isdekke og permafrost. Sommersmeltingen på permafrosten vil nå langt dypere. Resultatet vil bli store endringer i økosystemene med direkte innvirkning på trekkfugler og pattedyr.
* Både positive og negative konsekvenser for befolkningen i arktiske strøk. Lettere med transport, men vanskeligere å drive tradisjonell næring.
AFRIKA
* Flere personer vil risikere vannmangel.
* Færre områder vil bli egnet for matproduksjon og redusert vekstsesong vil øke faren for hungersnød.
* Havnivåstigning vil true mange større byer.
* Redusert fiskefangst fra store innsjøer som følge av varmere vann og overfiske vil true matforsyningen i store områder.
AUSTRALIA
* Eksisterende problemer med vannforsyning vil øke i sør og øst og deler av New Zealand.
* Stort tap av biologisk mangfold i de rike naturområdene som Great Barrier Reef, Kakadu wetlands, tropiske områder i Queensland og fjellområdene.
* Flere store kystbyer vil få store problemer med økt havnivå, vil også ramme omkringliggende verdensfredede naturområder.
* Endel områder kan få økte avlinger med temperaturøkning på 1–2 grader, mens ytterligere økning vil få negative konsekvenser.
Brød
Rapporten handler nemlig om allerede observerte og mulig fremtidige konsekvenser for oss mennesker og naturmiljøet rundt oss. Denne gangen bruker også forskerne et helt annet språk enn de gjorde i rapporten i 2001. Nå er forskerne så sikre som de kan få blitt.
Jeg bare håper, håper, håper at dette kan få økonomer, børser, forsikringsbransjen og forretningsfolk til å reagere fordi de innser at det ikke ligger økonomisk vekst i en slik utvikling.
Fakta og konsekvenser:
NORD-AMERIKA
* Redusert snødekke i fjellene i vest, mer vinterflom og redusert vannføring i elevene om sommeren med økt rift om knappe vannressurser i flere stater.
* Skogene vil få store skader av nye sykdomsepidemier og langt flere store skogbranner.
* Byer som fra tid til annen opplever hetebølger vil rammes av langt flere, med påfølgende helserisiko for store befolkningsgrupper.
* Den sterkt økende befolkningen med påfølgende investeringer i kystområdene gjør at millioner vil være utsatt for økt havnivå, sterkere vær og flere stormer.
EUROPA
* I sør vil millioner utsettes for helsefare av flere hetebølger, redusert vanntilførsel, reduserte avlinger i landbruket og flere skogbranner.
* I nord vil økt temperatur, i hvert fall midlertidig, være positivt med økt produksjon i landbruket og skogbruket.
* Fra ca. 2020 er det økt fare for såkalte flash-flommer, raske store flommer, på hele kontinentet og oftere og større vinterflommer i Nord-Europa, samt mer og større vårflom i nord og øst.
* Kystoversvømmelser vil bli vanligere utover i århundret, og fra ca. 2080 vil slike flommer kunne true mer enn 2,5 millioner mennesker hvert år.
ASIA
* Smeltingen av isbreer i Himalaya vil gi flere flommer, stein- og jordras. Vil ramme vannforsyningen.
* Kystområder, spesielt i sterkt befolkede områder i sør, øst og sørøst er alvorlig utsatt for flommene.
* I øst vil klimaendringer i kombinasjon med rask økonomisk vekst og befolkningseksplosjon påvirke folks hverdag.
* Det er ventet at temperaturøkninger vil føre til reduserte avlinger og medføre mer hungersnød, spesielt i Asias minst utviklede land.
SMÅ ØYSTATER
* Havnivåstigningen vil føre til flere og større oversvømmelser, stormbølgene vil bli flere og hardere og erosjonen vil øke.
* I de fleste klimascenariene vil ferskvannsforsyningen på mange små øyer bli ødelagt.
* Høyere temperatur vil føre til at mange øyer vil invaderes av nye arter som kan forringe dagens økosystem.
* Erosjon, korallbleking (koralldød) og tøffere vær vil gjøre øystatene langt mindre attraktive som turistmål.
LATIN-AMERIKA
* Høyere temperatur og redusert grunnvann vil omgjøre tropiske skoger øst i Amazonas til savanner. Store endringer i vegetasjonen i nord. I de tropiske skogene ventes det at mange arter utryddes.
* I tørre regioner ventes ørkenspredning i landbruksområder. Produksjonen vil synke, med konsekvenser for matforsyningen. Produksjon av soya i visse områder vil øke.
* Områder langs de store flodene vil rammes av mer flom og økt havnivå. Korallrev vil rammes hardt, noe som kan få store konsekvenser for fiskebestandene i det sørøstlige Stillehavet.
POLARE OMRÅDER
* Tykkelsen og utbredelsen av isbreer reduseres. Store endringer i isdekke og permafrost. Sommersmeltingen på permafrosten vil nå langt dypere. Resultatet vil bli store endringer i økosystemene med direkte innvirkning på trekkfugler og pattedyr.
* Både positive og negative konsekvenser for befolkningen i arktiske strøk. Lettere med transport, men vanskeligere å drive tradisjonell næring.
AFRIKA
* Flere personer vil risikere vannmangel.
* Færre områder vil bli egnet for matproduksjon og redusert vekstsesong vil øke faren for hungersnød.
* Havnivåstigning vil true mange større byer.
* Redusert fiskefangst fra store innsjøer som følge av varmere vann og overfiske vil true matforsyningen i store områder.
AUSTRALIA
* Eksisterende problemer med vannforsyning vil øke i sør og øst og deler av New Zealand.
* Stort tap av biologisk mangfold i de rike naturområdene som Great Barrier Reef, Kakadu wetlands, tropiske områder i Queensland og fjellområdene.
* Flere store kystbyer vil få store problemer med økt havnivå, vil også ramme omkringliggende verdensfredede naturområder.
* Endel områder kan få økte avlinger med temperaturøkning på 1–2 grader, mens ytterligere økning vil få negative konsekvenser.
Brød
fredag 9. mars 2007
EU-avtale på plass
EU vedtok i kveld en forpliktende avtale om å kutte CO2-utslippene med 20% fram mot 2020 og at fornybar energi skal stå for 20% av energiforsyningen. Det er foreløpig ikke bestemt hvilke land som skal gjøre hvilke kutt.
Dette er en historisk avtale som EU ønsker å få på plass også på globalt nivå, da med 30% kutt.
Det som ikke kommer fram i denne artikkelen i Dagsavisen, men som jeg har lest andre steder, er at EU har kommet Frankrike i møte i forhold til å anerkjenne atomkraft som et virkemiddel i klimakampen. Atomkrafta er heldigvis ikke regnet som fornybar energi, slik at den ikke kan telle i forhold til kuttet på 20%. Noe annet ville da også være fullstendig absurd.
Jeg er glad for EUs bindende avtale, men jeg er svært bekymret for at atomkrafta kan få en fryktelig uheldig renessanse.
Brød
Dette er en historisk avtale som EU ønsker å få på plass også på globalt nivå, da med 30% kutt.
Det som ikke kommer fram i denne artikkelen i Dagsavisen, men som jeg har lest andre steder, er at EU har kommet Frankrike i møte i forhold til å anerkjenne atomkraft som et virkemiddel i klimakampen. Atomkrafta er heldigvis ikke regnet som fornybar energi, slik at den ikke kan telle i forhold til kuttet på 20%. Noe annet ville da også være fullstendig absurd.
Jeg er glad for EUs bindende avtale, men jeg er svært bekymret for at atomkrafta kan få en fryktelig uheldig renessanse.
Brød
tirsdag 6. mars 2007
Økobonden er best!
Jeg blir glad når jeg leser at økobonden ikke bare er mest miljøvennlig men også best utdannet og er mer opptatt av matkvalitet enn de konvensjonelle bøndene. Økologiske bønder legger også vekt på bedre jordfruktbarhet, redusert forurensing og flere faglige utfordringer.
Litt overraskende er at økogårdsbrukene også er gjennomsnittlig større. Både de konvensjonelle bøndene og økobøndene mener at landbrukspolitikken er den største trusselen mot drifta.
Konklusjonen må være at det må skapes større trygghet rundt lovgivninga og rettningslinjene for økologisk jordbruk slik at det blir enklere for alle bønder å legge over til økologisk drift.
Brød
Litt overraskende er at økogårdsbrukene også er gjennomsnittlig større. Både de konvensjonelle bøndene og økobøndene mener at landbrukspolitikken er den største trusselen mot drifta.
Konklusjonen må være at det må skapes større trygghet rundt lovgivninga og rettningslinjene for økologisk jordbruk slik at det blir enklere for alle bønder å legge over til økologisk drift.
Brød
Ikke spesielt overraskende: Om FRP og forskertroverdighet.
Dagbladet.no har fått tilgang til en liste med forskere FRP mener ikke har blitt hørt av klimapanelet. Jeg håper ikke folk blir overrasket over å lese at 43 av forskerene på FRP sin liste tilhører miljøer og institutter sponset av ExxonMobil, som vi jo vet er en noe usjarmerende miljøversting. Eventuelt håper jeg virkelig folk blir overrasket over denne tilknytningen, siden det betyr at de menneskene som støtter FRPs klimapolitikk forhåpentligvis gjør det på grunn av uvitenhet og ikke ren og skjær dumhet.
Sirkus
Sirkus
mandag 5. mars 2007
"Månelandingen" har strandet
Det ser ut som Jens Stoltenberg og Statoil kryper til korset og skrinlegger hele den såkalte "månelandingen" på gasskraftverket på Mongstad. Regjeringen åpner for at renseanlegget for CO2 kan bli bygd uten at norske teknologiske løsninger blir brukt. - Regjeringen har et ønske om å utvikle norsk teknologi og kompetanse, men det er for tidlig å si om norsk teknologi kan være aktuell for fullskala-anlegget på Mongstad, sier olje- og energiminister Odd Roger Enoksen. Informasjonsdirektør Cathrine Torp i Statoil sier at det i dag bare er utenlandsk teknologi som er kvalifisert. Det finnes bare utenlandske løsninger som er utprøvd.
Bergens Tidene har kjørt en artikkelserie om Statoil, Stoltenberg og CO-rensing og siterer aktørene i gasskraftsaken:
* Dette prosjektet er viktig industripolitikk for Norge. Vi jobber frem banebrytende ny teknologi som kan bli en eksportvare. (Stoltenberg)
* Prosjektet sikrer at teknologiutviklingen i Norge får en bred internasjonal anvendelse og ikke blir prosjektspesifikk og særnorsk. (Pressemelding fra regjeringen)
* Vår visjon er at vi innen 7 år skal få på plass den teknologien som gjør det mulig å rense utslipp av klimagasser. Det blir et viktig gjennombrudd for å få ned utslippene i Norge, og når vi lykkes tror jeg verden vil følge etter. (Stoltenberg i nyttårstalen)
* Med Mongstad-prosjektet er Norge helt i front med å få på plass teknologi som kan gjøre rensing lønnsomt på et anlegg i stor skala. Ingen andre har lykkes med dette ennå. (Stoltenberg i debattinnlegg i Bergens Tidende)
Konklusjonen er at Stoltenberg har forledet folket. To utenlandske selskaper kan allerede nå levere den teknologien som norske selskap skulle utvikle. Det virker som Statoil og regjeringen har solgt inn gasskraftverkene med løfter om teknologiutvikling, løfter som på ingen måte vil vise seg å være reelle.
Brød
Bergens Tidene har kjørt en artikkelserie om Statoil, Stoltenberg og CO-rensing og siterer aktørene i gasskraftsaken:
* Dette prosjektet er viktig industripolitikk for Norge. Vi jobber frem banebrytende ny teknologi som kan bli en eksportvare. (Stoltenberg)
* Prosjektet sikrer at teknologiutviklingen i Norge får en bred internasjonal anvendelse og ikke blir prosjektspesifikk og særnorsk. (Pressemelding fra regjeringen)
* Vår visjon er at vi innen 7 år skal få på plass den teknologien som gjør det mulig å rense utslipp av klimagasser. Det blir et viktig gjennombrudd for å få ned utslippene i Norge, og når vi lykkes tror jeg verden vil følge etter. (Stoltenberg i nyttårstalen)
* Med Mongstad-prosjektet er Norge helt i front med å få på plass teknologi som kan gjøre rensing lønnsomt på et anlegg i stor skala. Ingen andre har lykkes med dette ennå. (Stoltenberg i debattinnlegg i Bergens Tidende)
Konklusjonen er at Stoltenberg har forledet folket. To utenlandske selskaper kan allerede nå levere den teknologien som norske selskap skulle utvikle. Det virker som Statoil og regjeringen har solgt inn gasskraftverkene med løfter om teknologiutvikling, løfter som på ingen måte vil vise seg å være reelle.
Brød
søndag 4. mars 2007
Et annet liv er mulig
Drømmen om bondeliv og grønne kollektiv lever videre, også i Norge. I Akershus ligger Hurdalsjøen Økologiske Landsby, et samfunn med ca. 40 beboere som prøver å leve bærekraftige liv.
Jeg veit ikke så mye om landsbyen og har lyst til å dra på en liten studietur dit for å se hvordan folk har det der. Det virker uansett som om det viktigste for beboerne er å leve mer bærekraftig, mer sjølforsynt og å lage et oppvekstmiljø for barna som har noe annet enn forbruk og økonomisk vekst i fokus.
Aftenposten skreiv om landsbyen i fjor, se her.
Hurdalsjøen er en del av et verdensomspennende nettverk for økolandsbyer.
Jeg veit ikke så mye om landsbyen og har lyst til å dra på en liten studietur dit for å se hvordan folk har det der. Det virker uansett som om det viktigste for beboerne er å leve mer bærekraftig, mer sjølforsynt og å lage et oppvekstmiljø for barna som har noe annet enn forbruk og økonomisk vekst i fokus.
Aftenposten skreiv om landsbyen i fjor, se her.
Hurdalsjøen er en del av et verdensomspennende nettverk for økolandsbyer.
torsdag 1. mars 2007
Liten oppdatering og ellers ting man har glemt.
Dette her går superfint. Virkelig. Det går over all forventning.
Kassen fra Kolonihagen gjør det hele veldig mye enklere for oss, selvsagt, siden vi knapt trenger å gå i butikken for å handle mat. Vi får det vi trenger av frukt og grønt, noe som gjør at vi slipper å løpe oss ihjel på let etter variert kost. I tillegg slipper vi å ta en del valg, i forhold til pris og tilgjengelighet, og ikke minst sparer vi de dårlige ryggene våre for mye bæring.
En annen ting er økonomien. Om kassen kanskje inneholder dyre grønnsaker, så ender man opp med å bruke utrolig lite penger på mat sånn ellers. En annen ting er at man får en fin variasjon i kosten, siden man får varer man ellers kanskje ikke ville hatt i hus, og som stimulerer kreativiteten. Forrige uke fikk vi rødbeter og savoykål. Etter å ha bladd i noen kokebøker fant vi oppskrift på Bortsj. En suppe av noe slag, tror jeg. Jeg snekret etter beste evne sammen dette her. Kokte rødbeter, hakket løk og hvitløk, strimlet kål, lot det surre i smør på stekepannen, skrelte og strimlet de varme, kokte rødbetene, merket kjøkkenbenken for alltid med røde flekker, koke det hele, krydret og var i det store og hele usannsynlig skeptisk.
Det var selvsagt ikke uten grunn, det smakte høgg. I beste fall. Det var en udefinerbar, kvamlende smak som tok mye av livsgnisten fra meg.
Brød syntes derimot at det var en suveren suppe og spiste både min og sin egen porsjon. Og tok med seg restene på jobb dagen etterpå, så helt bortkastet var det jo ikke.
Jeg har alltid slitt med lite jern i kroppen. Dette har gitt seg utslag i Blodbanken, de er natulig nok opptatt av slikt, siden jern bidrar til å produsere blod. Jeg har alltid lagt helt i grenseland når det gjelder blodprosent, mellom 12,6 og 13,0. Minimumskravet til Blodbanken er 12,5, så de har hver eneste gang sendt meg hjem med et lass jerntabletter, noe som har gitt seg utslag i alt annet enn en god magefølelse. Denne gangen hadde jeg faktisk en blodprosent på 13,6, så høyt har jeg aldri lagt, ikke en gang på den tiden jeg ukritisk kastet i meg kjøtt, så dette er et tegn på at vårt kjøttfattige kosthold gir oss de næringsstoffene kroppen trenger.
Og, litt vel sein, bt.no publiserte 17. februar en artikkel om hvorvidt gasskraftverket på Mongstad er like imponerende som månelandingen, dvs. mest hvor utrolig lite imponerende regjeringens vedtak egentlig er, og hvor oppskrytt Mongstad-prosjektet faktisk er. CO2 fanging er allerede en realitet i flere steder i verden, det finnes anlegg med CO2 rensing, og det kanskje mest oppsiktsvekkende med artikkelen er at teknologien for å drive rensing på Mongstad fra dag 1 er tilgjengelig allerede i dag. Industrigiganten Mitsubishis mann i Norge, Helge Dramdal, sier til NTB:
"– Det vi har sagt er at Mitsubishi Heavy Industries kan levere et anlegg i den størrelsen. Det har vært kjent i fagmiljøet lenge. "
Stoltenberg kommer etter beste evne med et svar på denne artikkelen, hvor han prøver å ta til motmæle. Hvis dette er det man kan forvente av argumentasjon fra en statsminister viser det hvor utrolig vanskelig det er for regjeringen å forsvare prosjektet sitt. Dette høres ikke ut som en mann som har tro på det han har vedtatt, i dette innlegget bekrefter han for en stor del det som står i artikkelen han svarer på, og resten av innlegget prøver han å gjøre Mongstad bedre enn det faktisk er. Det er mye preget av "jeg tror" og "jeg synes". Jeg både tror og synes at han hadde kommet bedre ut av det om han hadde latt det stå uimotsagt.
Sirkus
Kassen fra Kolonihagen gjør det hele veldig mye enklere for oss, selvsagt, siden vi knapt trenger å gå i butikken for å handle mat. Vi får det vi trenger av frukt og grønt, noe som gjør at vi slipper å løpe oss ihjel på let etter variert kost. I tillegg slipper vi å ta en del valg, i forhold til pris og tilgjengelighet, og ikke minst sparer vi de dårlige ryggene våre for mye bæring.
En annen ting er økonomien. Om kassen kanskje inneholder dyre grønnsaker, så ender man opp med å bruke utrolig lite penger på mat sånn ellers. En annen ting er at man får en fin variasjon i kosten, siden man får varer man ellers kanskje ikke ville hatt i hus, og som stimulerer kreativiteten. Forrige uke fikk vi rødbeter og savoykål. Etter å ha bladd i noen kokebøker fant vi oppskrift på Bortsj. En suppe av noe slag, tror jeg. Jeg snekret etter beste evne sammen dette her. Kokte rødbeter, hakket løk og hvitløk, strimlet kål, lot det surre i smør på stekepannen, skrelte og strimlet de varme, kokte rødbetene, merket kjøkkenbenken for alltid med røde flekker, koke det hele, krydret og var i det store og hele usannsynlig skeptisk.
Det var selvsagt ikke uten grunn, det smakte høgg. I beste fall. Det var en udefinerbar, kvamlende smak som tok mye av livsgnisten fra meg.
Brød syntes derimot at det var en suveren suppe og spiste både min og sin egen porsjon. Og tok med seg restene på jobb dagen etterpå, så helt bortkastet var det jo ikke.
Jeg har alltid slitt med lite jern i kroppen. Dette har gitt seg utslag i Blodbanken, de er natulig nok opptatt av slikt, siden jern bidrar til å produsere blod. Jeg har alltid lagt helt i grenseland når det gjelder blodprosent, mellom 12,6 og 13,0. Minimumskravet til Blodbanken er 12,5, så de har hver eneste gang sendt meg hjem med et lass jerntabletter, noe som har gitt seg utslag i alt annet enn en god magefølelse. Denne gangen hadde jeg faktisk en blodprosent på 13,6, så høyt har jeg aldri lagt, ikke en gang på den tiden jeg ukritisk kastet i meg kjøtt, så dette er et tegn på at vårt kjøttfattige kosthold gir oss de næringsstoffene kroppen trenger.
Og, litt vel sein, bt.no publiserte 17. februar en artikkel om hvorvidt gasskraftverket på Mongstad er like imponerende som månelandingen, dvs. mest hvor utrolig lite imponerende regjeringens vedtak egentlig er, og hvor oppskrytt Mongstad-prosjektet faktisk er. CO2 fanging er allerede en realitet i flere steder i verden, det finnes anlegg med CO2 rensing, og det kanskje mest oppsiktsvekkende med artikkelen er at teknologien for å drive rensing på Mongstad fra dag 1 er tilgjengelig allerede i dag. Industrigiganten Mitsubishis mann i Norge, Helge Dramdal, sier til NTB:
"– Det vi har sagt er at Mitsubishi Heavy Industries kan levere et anlegg i den størrelsen. Det har vært kjent i fagmiljøet lenge. "
Stoltenberg kommer etter beste evne med et svar på denne artikkelen, hvor han prøver å ta til motmæle. Hvis dette er det man kan forvente av argumentasjon fra en statsminister viser det hvor utrolig vanskelig det er for regjeringen å forsvare prosjektet sitt. Dette høres ikke ut som en mann som har tro på det han har vedtatt, i dette innlegget bekrefter han for en stor del det som står i artikkelen han svarer på, og resten av innlegget prøver han å gjøre Mongstad bedre enn det faktisk er. Det er mye preget av "jeg tror" og "jeg synes". Jeg både tror og synes at han hadde kommet bedre ut av det om han hadde latt det stå uimotsagt.
Sirkus
tirsdag 27. februar 2007
You Control Climate Change
EU-kommisjonen har laget et felleseuropeisk nettsted om klimaendringer og hva den enkelt kan gjøre for å kjempe mot klimaendringer.
Rådene går på helt enkle ting som å resirkulere, spare strøm og gå i stedet for å bruke bilen og å opplyse om EUs klimapolitikk.
Jeg syns kanskje sidene er litt for enkle, men ser samtidig at en enkel side muligens gjør det lettere for folk flest å følge de rådene som faktisk gis. Likevel mener jeg at man må tørre å
gå lenger i allmenne anbefalinger. Sette fokus på forbruk, landbruk osv. selv om jeg ser at det muligens strider mot alt det EU står for som en garantist for økonomisk vekst og velferd.
Uansett er jeg glad for at EU også tør å gjøre klimapolitikk personlig, og gjør det på en motiverende måte: "Alle kan redde verden"
Brød
Rådene går på helt enkle ting som å resirkulere, spare strøm og gå i stedet for å bruke bilen og å opplyse om EUs klimapolitikk.
Jeg syns kanskje sidene er litt for enkle, men ser samtidig at en enkel side muligens gjør det lettere for folk flest å følge de rådene som faktisk gis. Likevel mener jeg at man må tørre å
gå lenger i allmenne anbefalinger. Sette fokus på forbruk, landbruk osv. selv om jeg ser at det muligens strider mot alt det EU står for som en garantist for økonomisk vekst og velferd.
Uansett er jeg glad for at EU også tør å gjøre klimapolitikk personlig, og gjør det på en motiverende måte: "Alle kan redde verden"
Brød
Thorium, ja eller nei?
I denne artikkelen går Bellonas atomfysiker Nils Bøhmer gjennom argumentasjonen for og imot thoriumkraftverk i Norge. Det er vel ingen overraskelse at Bellona og Bøhmer er mot thoriumutvikling.
Bøhmer peker først og fremst på at det vil ta lang tid og kreve betydelig teknologiutvikling å kommersialisere thoriumkraftverkene. Thoriumskraftverkene vil også produsere avfall som må lagres i hundretusenvis av år, og ideen om å omdanne avfallet i reaktorene vil kreve så mye energi at man ikke vil sitte igjen med noe særlig energioverskudd.
I tillegg ser det ut som thoriumskraftverkene vil ha de samme utfordringene som konvensjonelle kraftverk når det gjelder sikkerhet.
Jeg syns uansett at det beste argumentet mot thorium er tidsperspektivet. Vi kan ikke vente 2-40 år på noe som kanskje kan bli en viktig energikilde og imens la det skure og gå i forhold til utslipp og utviklingen av fornybar energi, slik som det ser ut som FrP vil.
Brød
Bøhmer peker først og fremst på at det vil ta lang tid og kreve betydelig teknologiutvikling å kommersialisere thoriumkraftverkene. Thoriumskraftverkene vil også produsere avfall som må lagres i hundretusenvis av år, og ideen om å omdanne avfallet i reaktorene vil kreve så mye energi at man ikke vil sitte igjen med noe særlig energioverskudd.
I tillegg ser det ut som thoriumskraftverkene vil ha de samme utfordringene som konvensjonelle kraftverk når det gjelder sikkerhet.
Jeg syns uansett at det beste argumentet mot thorium er tidsperspektivet. Vi kan ikke vente 2-40 år på noe som kanskje kan bli en viktig energikilde og imens la det skure og gå i forhold til utslipp og utviklingen av fornybar energi, slik som det ser ut som FrP vil.
Brød
søndag 25. februar 2007
Sola skinner også på oss!
Jeg har med interesse registrert at det skjer en del innenfor boligbyggingen, både når det gjelder den nye lavenergistandarden, men også innen solenergi til boliger.
Husbanken har feks. et eget lavenergibolignettsted hvor du blant annet kan følge med på ulike byggeprosjekter og lese om svanemerkede huslån. Husbanken har et uttalt mål om å "å skape et gjennombrudd for miljøvennlige boliger". Det er fantastisk positivt. Jeg tror nordmenn fortsatt tror at det er vanskelig og dyrt å bo mer miljøvennlig, samtidig er det jo i hjemmet vi har de største mulighetene for å gjøre noe som virkelig monner på lang sikt. Du kan lese mer om de svanemerkede husene her.
Det er også noen som går lenger, en kar i Sørumsand bygger i samarbeid med Husbanken og SINTEF et såkalt "passivhus" som skal være helt selvforsynt og som bare bruker ca. 10 % av den energien et vanlig hus bruker. Et sånt hus ønsker jeg meg, og jeg ser fram til at flere prosjekter som dette etter hvert kan drive kostnadene ned. Les om huset her. Det blir også bygget slike hus i Sverige. Her er mer om det tekniske. SINTEF har også en side om energieffektivisering.
Brød
Husbanken har feks. et eget lavenergibolignettsted hvor du blant annet kan følge med på ulike byggeprosjekter og lese om svanemerkede huslån. Husbanken har et uttalt mål om å "å skape et gjennombrudd for miljøvennlige boliger". Det er fantastisk positivt. Jeg tror nordmenn fortsatt tror at det er vanskelig og dyrt å bo mer miljøvennlig, samtidig er det jo i hjemmet vi har de største mulighetene for å gjøre noe som virkelig monner på lang sikt. Du kan lese mer om de svanemerkede husene her.
Det er også noen som går lenger, en kar i Sørumsand bygger i samarbeid med Husbanken og SINTEF et såkalt "passivhus" som skal være helt selvforsynt og som bare bruker ca. 10 % av den energien et vanlig hus bruker. Et sånt hus ønsker jeg meg, og jeg ser fram til at flere prosjekter som dette etter hvert kan drive kostnadene ned. Les om huset her. Det blir også bygget slike hus i Sverige. Her er mer om det tekniske. SINTEF har også en side om energieffektivisering.
Brød
torsdag 22. februar 2007
Endringer i amerikansk klimapolitikk?
Det ser ut som Bush kan være på defensiven i klimapolitikken. Sterke krefter i USA krever en føderal lovgivning når det gjelder klimakutt, i stedet for å overlate klimalovgivningen til byer og stater.
Bla krever den nye koalisjonen bestående av bedriftsledere og miljøverngrupper, US Climate Action Partnership, føderal lovgivning. De mener at en slik lovgivning vil legge til rette for nye økonomiske muligheter. Selvsagt, ellers hadde de vel neppe gått inn for noe som kan synes altruistisk.
Uansett, det er håp om bedriftsledere verden over ser at det er penger i miljøteknologi, altruistisk eller ikke. Selv skulle jeg gjerne startet solcellefabrikk...
Brød
Bla krever den nye koalisjonen bestående av bedriftsledere og miljøverngrupper, US Climate Action Partnership, føderal lovgivning. De mener at en slik lovgivning vil legge til rette for nye økonomiske muligheter. Selvsagt, ellers hadde de vel neppe gått inn for noe som kan synes altruistisk.
Uansett, det er håp om bedriftsledere verden over ser at det er penger i miljøteknologi, altruistisk eller ikke. Selv skulle jeg gjerne startet solcellefabrikk...
Brød
Scenarioer for framtida
Denne samleartikkelen presenterer de forskjellige norske prosjektene som omhandler hva klimaendringer vil bety for folk og framtid.
Det som går igjen er at folk egentlig veit lite om hva som venter dem, og enda mindre om mulige løsninger, både politisk og teknologisk, og om hva de selv kan gjøre for miljøet.
Jeg vil ikke spille dommedagsprofet og flagellant, men jeg tror det er veldig få som forstår at livet kan forandre seg, for OSS, i VÅR levetid. Ikke det at havet stiger så Oslo står under vann, men havet kan stige andre stedet og det kan få konsekvenser for oss. Ved børskrakket i 1929 gikk også Norge ned i en økonomisk bølgedal, selv om den egentlig katastrofen hadde hendt et helt annet sted. Siden det er handelen blitt mye mer internasjonalisert og Norge er fullstendig avhengig av alle lastebilene og tankskipene som kommer med varer hver dag. Hvis Europa eller andre deler av verden mister noe av kjøpekraften sin sitter vi igjen med svarteper, vi kan ikke en gang fø oss selv. Derfor er det helt nødvendig at dem som har ansvar for samfunnssikkerheten formidler sine kunnskaper til folk sånn at vi noenlunde veit hva vi kan gjøre på forhånd og etter en eventuell krise.
Brød
Det som går igjen er at folk egentlig veit lite om hva som venter dem, og enda mindre om mulige løsninger, både politisk og teknologisk, og om hva de selv kan gjøre for miljøet.
Jeg vil ikke spille dommedagsprofet og flagellant, men jeg tror det er veldig få som forstår at livet kan forandre seg, for OSS, i VÅR levetid. Ikke det at havet stiger så Oslo står under vann, men havet kan stige andre stedet og det kan få konsekvenser for oss. Ved børskrakket i 1929 gikk også Norge ned i en økonomisk bølgedal, selv om den egentlig katastrofen hadde hendt et helt annet sted. Siden det er handelen blitt mye mer internasjonalisert og Norge er fullstendig avhengig av alle lastebilene og tankskipene som kommer med varer hver dag. Hvis Europa eller andre deler av verden mister noe av kjøpekraften sin sitter vi igjen med svarteper, vi kan ikke en gang fø oss selv. Derfor er det helt nødvendig at dem som har ansvar for samfunnssikkerheten formidler sine kunnskaper til folk sånn at vi noenlunde veit hva vi kan gjøre på forhånd og etter en eventuell krise.
Brød
tirsdag 20. februar 2007
EU vil kutte 20% CO2 fra 1990-nivå innen 2020
Nå ser det ut som det blir en forpliktende avtale innad i EU på å kutte CO2-utslippene med 20% fra 1990-nivået innen 2020. EU ser for seg en modell hvor noen land kutter mer enn andre, slik at nedgangen blir på 20% samlet sett. EU ønsker også en internasjonal avtale og kan da strekke seg til 30% kutt.
Oppi alt dette er det fortsatt tvil om Norge vil forplikte seg til 20% kutt eller ikke. Miljøbevegelsen var mot norsk EU-medlemskap i 1994, men norsk miljøpolitikk har gått nedover siden 1994, og EU har skjerpet seg betraktlig. Nå kan det også hende at det blir en internasjonal avtale som tar utgangspunkt i EUs avtale. USA, India og Kina er de viktigste å få med, og veien dit er fortsatt lang, dessverre.
Brød
Oppi alt dette er det fortsatt tvil om Norge vil forplikte seg til 20% kutt eller ikke. Miljøbevegelsen var mot norsk EU-medlemskap i 1994, men norsk miljøpolitikk har gått nedover siden 1994, og EU har skjerpet seg betraktlig. Nå kan det også hende at det blir en internasjonal avtale som tar utgangspunkt i EUs avtale. USA, India og Kina er de viktigste å få med, og veien dit er fortsatt lang, dessverre.
Brød
mandag 19. februar 2007
Klimafiendtlege medier
Jeg har fått lov til å legge ut et leserbrev av Anne Viken som stod i Vårt Land 10. januar. Jeg syns leserbrevet har en litt uventet vinkel, nemlig at det ikke gagner miljøet å skrive om hvor dyrt det er å være miljøvennlig i Norge fordi det fører til at mange tar dårlig valg på grunnlag av en kostnadsanalyse som ikke alle tilfeller er reell.
Ikkje all medieomtale gagnar klimaet.
Torsdag 4. januar har Vårt Land oppslag på at det er langt dyrare å ta tog mellom Oslo og Bergen
Ein annan ting Vårt Land oversåg i si kalkyle, er prisen du må betale med flytoget frå Oslo S til Gardermoen, og med flybussen frå Bergen til Flesland. Flytoget tar 20 minutt og kostar ein veg frå Oslo sentrum til Gardermoen 160 kroner for vaksen, og 80 for student, ungdom, barn og vernepliktig. Flybussen frå Bergen sentrum til Flesland tar 30
Eit anna meir miljøvenleg alternativ
Det er flott at Vårt Land ønskjer å slå eit slag for klimaet med å sette fokus på dei høge utsleppa frå fly kontra tog, men dei oppnår neppe ønskt effekt ved å spreie dårleg research og lettvint journalistikk på framsida av avisa. I dette tilfellet kan det føre til at reisande ikkje ein gong gidd å sjekke togprisane i rein overtyding om at dette uansett er eit dyrare alternativ enn fly. Billeg og dårleg sensasjonsjournalistikk er klimadebatten neppe tjent med sjølv om vi vel alle er einige i at ureinande fl ybillettar av klimaårsaker burde vore svært mykje dyrare enn å reise med tog, uansett når du bestiller. Når dette derimot ikkje er sant, bør ein heller spare seg oppslaget sjølv om klimaskandalar sel godt i desse varme klimatider.
Godt miljøvenleg nytt år.
Anne Viken
Abonner på:
Innlegg (Atom)
