Freiburg, studietur med smak av alt

Jeg har nettopp kommet hjem fra studietur med Studentlaget til Naturvernforbundet og NU i Oslo til Freiburg helt sørvest i Tyskland.

Jeg har tenkt å skrive mange blogginnlegg om det jeg så og lærte på denne turen, men først og fremst vil jeg skrive litt om mitt generelle inntrykk. Jeg er nemlig blitt så frelst som en selverklært agnostiker kan bli. Jeg har gjenvunnet troen på jernbanen, ungdommen, og i særdeleshet unge menn, aktivismen, ullhårsvinet, det tyske språk, tverrfaglig utdannelse, solenergi, energieffektivisering, det gode, miljøvennlige liv og at ingenting jeg noensinne har lært har vært bortkastet.

Jeg vil først si litt om rammene for turen. Vi var altså 10 stykker som reiste tidlig om morgenen med buss til København. Jeg var selvsagt eldst. 8 av 10 var mellom 18-21 år. Alle mine fordommer mot denne aldersgruppen er herved brakt til skamme. Hurra! Kynismen, materialismen, ironien og den genrelle kunnskapsløshet og alt annet jeg i dårlige tider har tillagt dem glimret med sitt fravær, også hos meg, heldigvis. Det slår meg jo dessuten at de i mye større grad kan beskylde meg og min generasjon for å inneha de karakteristikkene enn jeg kan om dem. Vi har jo gjennom et helt tiår bevist at vi gir faen, også i voksen alder, vi har jo nesten alle endt med å stemme Arbeiderpartiet i et forsøk på å kombinere vekst og vern.

Uansett, vi tok nattoget videre og våknet opp til sommer i Freiburg.

Fire linjer om toget. Togreiser er vel kanskje det endelige beviset på at effektivitet ikke alltid er til det beste. Vi kunne jo tatt flyet og vært framme på noen få timer, men ingenting slår toget som sosialt og ikke minst poetisk transportmiddel. Jeg gleder meg som et barn til å ta nattoget til Berlin neste uke. For å presisere, det er ikke spesielt poetisk å vente i minusgrader om morgenen på tog som ikke kommer, jf. NSB. Deutsche Bahn derimot, der snakker vi yrkesstolthet og berettiget tro på egen fortreffelighet.



Vi var i Freiburg i fire dager, og på den tiden rakk jeg å bestemme meg for at enten skal jeg flytte hit, eller så skal de Freiburgske herligheter komme til meg. Jeg ringte hjem til Sirkus som straks sa seg enig. Hvor skal jeg starte? Med det trafikkfrie sentrum, antall soltimer, gratis transport for studenter etter halv åtte på kvelden eller semesterkort for under 600 kroner, en sterk miljøbevegelse med røtter i atomkraftmotstand, svømmehaller til 10 kroner gangen, solfangerne og solcellene på annethvert hus, de nyetablerte grønne bydelene Vauban og Rieselfeld, borgermesteren fra partiet de Grønne, supermarkeder med kun økologiske varer, passivhusstandard på alle nybygg, 35 vegetariske pålegg i alle butikker? Les gjerne mer i denne brosjyren. Og det var bare starten. Jeg skal nok skrive blogginnlegg om de fleste av disse temaene. Akkurat nå finregner jeg på finansene, har jeg råd til et toårig sivilingeniørstudium i Renewable Energy Management ved universitetet i Freiburg?