EU-avtale på plass

EU vedtok i kveld en forpliktende avtale om å kutte CO2-utslippene med 20% fram mot 2020 og at fornybar energi skal stå for 20% av energiforsyningen. Det er foreløpig ikke bestemt hvilke land som skal gjøre hvilke kutt.

Dette er en historisk avtale som EU ønsker å få på plass også på globalt nivå, da med 30% kutt.

Det som ikke kommer fram i denne artikkelen i Dagsavisen, men som jeg har lest andre steder, er at EU har kommet Frankrike i møte i forhold til å anerkjenne atomkraft som et virkemiddel i klimakampen. Atomkrafta er heldigvis ikke regnet som fornybar energi, slik at den ikke kan telle i forhold til kuttet på 20%. Noe annet ville da også være fullstendig absurd.

Jeg er glad for EUs bindende avtale, men jeg er svært bekymret for at atomkrafta kan få en fryktelig uheldig renessanse.

Brød

Økobonden er best!

Jeg blir glad når jeg leser at økobonden ikke bare er mest miljøvennlig men også best utdannet og er mer opptatt av matkvalitet enn de konvensjonelle bøndene. Økologiske bønder legger også vekt på bedre jordfruktbarhet, redusert forurensing og flere faglige utfordringer.

Litt overraskende er at økogårdsbrukene også er gjennomsnittlig større. Både de konvensjonelle bøndene og økobøndene mener at landbrukspolitikken er den største trusselen mot drifta.

Konklusjonen må være at det må skapes større trygghet rundt lovgivninga og rettningslinjene for økologisk jordbruk slik at det blir enklere for alle bønder å legge over til økologisk drift.

Brød

Ikke spesielt overraskende: Om FRP og forskertroverdighet.

Dagbladet.no har fått tilgang til en liste med forskere FRP mener ikke har blitt hørt av klimapanelet. Jeg håper ikke folk blir overrasket over å lese at 43 av forskerene på FRP sin liste tilhører miljøer og institutter sponset av ExxonMobil, som vi jo vet er en noe usjarmerende miljøversting. Eventuelt håper jeg virkelig folk blir overrasket over denne tilknytningen, siden det betyr at de menneskene som støtter FRPs klimapolitikk forhåpentligvis gjør det på grunn av uvitenhet og ikke ren og skjær dumhet.

Sirkus

"Månelandingen" har strandet

Det ser ut som Jens Stoltenberg og Statoil kryper til korset og skrinlegger hele den såkalte "månelandingen" på gasskraftverket på Mongstad. Regjeringen åpner for at renseanlegget for CO2 kan bli bygd uten at norske teknologiske løsninger blir brukt. - Regjeringen har et ønske om å utvikle norsk teknologi og kompetanse, men det er for tidlig å si om norsk teknologi kan være aktuell for fullskala-anlegget på Mongstad, sier olje- og energiminister Odd Roger Enoksen. Informasjonsdirektør Cathrine Torp i Statoil sier at det i dag bare er utenlandsk teknologi som er kvalifisert. Det finnes bare utenlandske løsninger som er utprøvd.

Bergens Tidene har kjørt en artikkelserie om Statoil, Stoltenberg og CO-rensing og siterer aktørene i gasskraftsaken:
* Dette prosjektet er viktig industripolitikk for Norge. Vi jobber frem banebrytende ny teknologi som kan bli en eksportvare. (Stoltenberg)
* Prosjektet sikrer at teknologiutviklingen i Norge får en bred internasjonal anvendelse og ikke blir prosjektspesifikk og særnorsk. (Pressemelding fra regjeringen)
* Vår visjon er at vi innen 7 år skal få på plass den teknologien som gjør det mulig å rense utslipp av klimagasser. Det blir et viktig gjennombrudd for å få ned utslippene i Norge, og når vi lykkes tror jeg verden vil følge etter. (Stoltenberg i nyttårstalen)
* Med Mongstad-prosjektet er Norge helt i front med å få på plass teknologi som kan gjøre rensing lønnsomt på et anlegg i stor skala. Ingen andre har lykkes med dette ennå. (Stoltenberg i debattinnlegg i Bergens Tidende)


Konklusjonen er at Stoltenberg har forledet folket. To utenlandske selskaper kan allerede nå levere den teknologien som norske selskap skulle utvikle. Det virker som Statoil og regjeringen har solgt inn gasskraftverkene med løfter om teknologiutvikling, løfter som på ingen måte vil vise seg å være reelle.


Brød

Et annet liv er mulig

Drømmen om bondeliv og grønne kollektiv lever videre, også i Norge. I Akershus ligger Hurdalsjøen Økologiske Landsby, et samfunn med ca. 40 beboere som prøver å leve bærekraftige liv.

Jeg veit ikke så mye om landsbyen og har lyst til å dra på en liten studietur dit for å se hvordan folk har det der. Det virker uansett som om det viktigste for beboerne er å leve mer bærekraftig, mer sjølforsynt og å lage et oppvekstmiljø for barna som har noe annet enn forbruk og økonomisk vekst i fokus.

Aftenposten skreiv om landsbyen i fjor, se her.

Hurdalsjøen er en del av et verdensomspennende nettverk for økolandsbyer.