Alt fornybart på ett sted!

Mange gode krefter har samlet seg og laget ei ny side om all fornybar energi. Deler av sida er også et hefte som man kan laste ned.

Hurra, jeg håper at dette kan være en god kilde til informasjon både for skoler, bedrifter og alle andre interesserte. Det fine er at miljøaspektene ved hver enkelt kilde diskuteres, se feks. miljøvirkninger for solenergi.

Og les dette om produkter og tjenester:

Fremgangsrik anvendelse av solenergi til oppvarming er avhengig av flere faktorer.

Faktorene er:

• kompetente arkitekter og ingeniører som kan integrere systemene estetisk og teknisk i bygninger
• tilgang på systemer til konkurransedyktig pris
• kompetente fagfolk for installasjon og service

I dag må man si at det finnes barrierer på alle tre nivåer. Det er få arkitekter som arbeider med å utvikle hus som integrerer solenergisystemene på en estetisk tiltalende måte, og det er få VVS-ingeniører med relevant erfaring. Rørleggerbransjen som helhet har lite erfaring med solenergi, og det kan derfor by på problemer for en huseier å finne kompetente fagfolk for å utføre en installasjon.

Selv om prisene på elektrisk kraft og olje stiger, konkurrerer solenergi også med bioenergi og varmepumper, som per i dag er rimeligere i bruk. Det er derfor viktig fortsatt å arbeide for å redusere kostnadene.

Bedre energilager ville bety mye for å gjøre solvarmesystemer mer konkurransedyktige. Dessverre er det ikke noen banebrytende oppdagelser i horisonten.

Når det gjelder solcellesystemer, så er en fortsettelse av den forrykende markedsutviklingen avhengig av at

• tilgangen på råvarer til moderate priser kan sikres
• produksjonsprosessene utvikles videre slik at prisen på solceller kan fortsette å falle
• det er klare rammebetingelser for salg av overskuddskraft til kraftnettet
• det utvikles god teknologi og anerkjente standarder for nettilknytting av solceller, siden netteieren må være sikker på at fordelingsnettet er spenningsløst når vedlikeholdsarbeid skal utføres

I dag er råvareknappheten en trussel. Det hefter fortsatt usikkerhet ved om industrien vil lykkes i sine bestrebelser på å utvikle mer kostnadseffektive prosesser. For tynnfilmceller kan tilgangen på kritiske materialer utgjøre flaskehalser i fremtiden. Det er også viktig at eierne av nettilknyttede systemer får solgt overskuddskraft til nettet, da dette vil ha mye å si for økonomien. I de fleste land er dette ikke en selvfølge, og dette er et område der myndighetene må engasjere seg. For isolerte systemer ville mer kostnadseffektive batterier bety mye for å gjøre solceller konkurransedyktige i flere situasjoner.


Brød

Hva skjer med vindkrafta?

Vindkrafttilhengere betegner vindkraft"satsinga" som et svik. Støtta er alt for lav, lavest i Europa, og ni av ti vindkraftprosjekter er lagt på is. Næringa mener at den må ha dobbelt så høy støtte som i dag, og helst mer, opp mot 20 øre pr. KWh.

Jeg blir utrolig oppgitt, jeg tror veldig mange ikke har fått med seg den rivende teknologiske utviklingen som vindenergiteknologien har vært i siden åttitallet. Jeg kan vanskelig kalle det noe annet enn teknologiangst, samtidig som man altså skal foreta en "månelanding" til milliardkostnader med CO2-håndtering, som tross alt bare er en midlertidig løsning på veien bort fra fossil energi til fornybare energikilder og noen her i landet, utrolig nok, har begynt å rope på kjernekrafta.

Herregud, gi vindnæringa støtte, sett opp møller som hver gir 1000 husstander strøm med minimale utslipp (kun dem forbundet med å produsere og sette opp selve møllene).

Brød

Artsmangfoldet i fare

Norge er forpliktet til å sikre artsmangfoldet, men i følge to UiB-professorer er situasjonen dramatisk. Verken staten eller Forskningsrådet vil bevilge penger til arbeidet.

Problemet, i følge professorene, er at det er mange arter som ikke er registrert, og at man dermed ikke vet hva man skal sikre.

Brød

Branner ved Tsjernobyl sprer radioaktivitet

Siden 1986, da 100 000 kubikkmeter skog ble hugget og gravd ned, har skogbranner som sprer radioaktivitet vært et problem. De siste dagena har det brent igjen. Norge leder et NATO-prosjekt som skal kartlegge problemet med radioaktive stoffer i jorda rundt kraftverket, og i en sone på fire millioner hekar skog og myr i Ukraina, Hviterussland og Russland.

I disse bioenergitider er det interessant at Sverige, som nå dyrker hurtigvoksende skog til biobrensel, har måttet passe på at dette ikke skjer på radioaktivt forurensede steder. Konsentrasjonen av stoffer i asken kan være farlig. Etter skogbranner må asken i de mest utsatte områdene behandles som radioaktivt avfall.

Igjen denne påminnelsen om hva atomkraft VIRKELIG koster samfunnet.


Brød

Bombetrussel aktualiserer sikkerhet på atomkraft

Kjernekraftverket på Forsmark har fått en bombetrussel og store styrker leiter nå etter en bombe.

Nok en gang blir de virkelig kostnadene ved å ha atomkraft aktualisert. Hva skjer om en bombe virkelig går av? Hvor mye bruker nå samfunnet på sikkerheten ved verket?


Brød

Polaråret og fortellinger om klimaendringer

Det internasjonale polaråret startet 1. mars. 30 norske prosjekter er finansiert av The International Polar Year, og SciencePub, ett av prosjektene handler om hvordan menneskene de siste 130 000 år har tilpasset seg klimaendringene. Denne forskningen er dessverre også svært aktuell i dag.

SciencePub er et forskningssamarbeid mellom Universitetet i Bergen og Tromsø, Norsk Polarinstitutt, Norges geologiske undersøkelser, vitensentre i Bergen, Trondheim og Tromsø, Universitetet for miljø- og biovitenskap samt avdeling for journalistikk ved Høgskolen i Oslo.

Prosjektet ser interessant ut, særlig fordi det binder samfunnsvitenskap og arkeologi sammen med naturfagene. De skal til og med skipe en hel last journaliststudenter opp i isødet!

Geologiprofessor Jon Landvik leder prosjektet og forteller at menneskene i forhistorisk tid var ganske flinke til å tilpasse seg klimaendringer, men peker på at man står ovenfor helt andre utfordringer nå. - Den store forskjellen fra da til nå er antallet mennesker som lever på jorda, samt vårt avanserte levesett som gjør oss sårbare for klimaendringer. En liten stigning i havnivået vil for eksempel føre til at kloakksystemet i New York bryter sammen. De hadde ikke den slags installasjoner å ta hensyn til for 100 000 år siden.

Les mer om SciencePub.

Brød

Tesla Motors med el-sportsbil

Den går fra 0-100 på fem sekunder, har toppfart på over 200 km/t og kan gå 40 mil før den må lades. Jeg skulle ønske det var Think, men det er Tesla Mortors' el-sportsbil Roadster.

Jeg kunne importert en sånn til Norge om det ikke hadde vært for at prislappen er 100 000 $. Men det er lov å drømme.

Brød