Søppelsortering i jula

En grei artikkel fra Dagsavisen som beskriver hva du bør gjøre med julesøpla.

Brød

Det lysner for økomaten

Mamma kom gledesstrålende tilbake fra butikken med 3-4 kålrot i handleposene og kunne melde at "de økologiske var billigere enn de vanlige!". Selv her i distriktet ser det ut til å bli stadig større valgfrihet både når det gjelder lokalprodusert mat og økologisk mat. Prisene er også på vei nedover.

Jeg syns Coop fortjener en fjær i hatten. De tilbyr mange økologiske varer av eget merke til en lav pris. Feks. koster det økologiske Coop-knekkebrødet mindre enn Wasas ordinære knekkebrød. Coop tar også inn mange flere økologiske melke- og soyaprodukter enn konkurrentene.

Det viktigste for økovarenes utbredelse er tilgjengelighet og pris og på begge områder har det skjedd mye det siste året. Likevel er det lang vei fram. Fortsatt ser mange på økovarene som noen litt merkelige, vanskelig tilgjengelige og først og fremst dyre varer. Coop har altså gjort mye, men nå må også andre aktører på banen. Jeg tror feks. Rema 1000 i det lange løp vil tape på sitt velkjente slagord "bare lave priser". Folk vil ikke lenger bare ha lave priser. Folk vil ha kvalitet, service og muligheten til å kjøpe økovarer til rimelige priser. Så vidt jeg veit har Rema svært få økovarer i sitt sortiment. Markedsmakten deres er stor og hvis de forstår at markedet er i ferd med å forandre seg vil de kunne bety mye for den økologiske produksjonen og forbruksmønsteret i Norge.


Brød

Sverige vil binde seg til utslippsreduksjon

Zero melder at Sveriges statsminister Fredrik Reinfeldt og miljøminister Andreas Carlgren krever at utslippene av klimagasser må kuttes med 30 prosent.
EU bør binde seg til 30 prosent reduksjon i utslippene av klimagasser fra 1990-nivået innen 2020, mener Reinfelt og Carlgren.

Dette er interessant, og særlig at det kommer fra en regjering på høyresiden. Den norske regjeringen vil som kjent binde seg til å minske utslippene med 50-80 % fra dagens nivå til 2050. Det kan se ut som svenskene har et mye høyere ambisjonsnivå, noe som også gjenspeiles i feks. satsingen på alternative drivstoffløsninger til biler.


Brød

Framtidsscenarioer for Norge

Morgenbladet snakker fortsatt om miljø, med en type realisme jeg ikke egentlig helt venter fra den kanten. Jeg er generelt litt skeptisk til regionspesifikke klimascenarioer, fordi de har så veldig store usikkerhetsmomenter. Likevel ser jeg nytten av å spå om framtida fordi det gir folk bilder å forholde seg til når de skal vurdere om klimatrusselen er stor nok til at de tar hensyn til den når de kjøper sin neste bil, eller sin neste banan, for den saks skyld.

Du kan også følge linkene og lese om paradigmeskifte i norsk klimaforskning og framtidsscenarioene til FNs klimapanel.



Brød

Bjørnene slutter å gå i hi

Stakkars bjørnene, nå har det blitt så varmt at en del av dem ikke går i hi lenger.

Brød

Sola snur!

Årets mørkeste dag, selv om den er helt nydelig her i Grenland, og mor koker kortreiste egg fra gården en halv kilometer unna, og den økologiske kaffen koker. Det er godt å leve i Norge.

Uansett, sola snur, og jeg er fristet til å leke meg med metaforer om solkraft og ny giv i miljøpolitikken, men nei.

Vel, det går en miljøvekkelsesbølge over landet, og det gleder meg at miljøet endelig blir tatt på alvor. Neste år blir helt avgjørende for vår framtid.

I mens kan vi gruble over det faktum at det koster 97 ganger mer energi å produsere kjøtt enn å produsere poteter.


Brød

EU ønsker å redusere CO2 utslippene med 37%

Nok et bevis på at miljøbølgen er over oss. Aftenpostens leder i dag handler om EUs planlagte innsats mot energisløsing, der målet er å kutte utslippene av CO2 med mer enn en tredjedel.

En internasjonal avtale skal være på plass i løpet av to år, og undertegnes av både land i den tredje verden og USA i tillegg til EU-landene, og Norge som må følge regelverket gjennom EØS.
Miljøtiltakene inkluderer bla. å fjerne gamle, forurensende maskiner og husholdningsapparater, og produkter med energikrevende produksjon. Enda viktigere, i følge meg, er at EU vil satse på CO2-rensing av kullkraft og på bla. biodrivstoff, sol, vind og jordvarme.

Utrolig bra, også fordi EU har et apparat for å håndheve slike avtaler, iallefall blant sine medlemmer, slik at den internasjonale avtalen kanskje får mindre skuffende resultater enn Kyoto-avtalen.

Igjen lar jeg meg også glede av at Aftenposten, en tradisjonelt konservativ avis, ser ut til å ha forstått alvoret i klimakrisen. For å sitere: "Økt verdiskapning vil etter disse prinsipper bare være mulig med en uavbrutt forbedring i utnyttelsen av energi. Det blir krevende, men er tvingende nødvendig."

Brød

Lær om fusjonskraft!

Verdens nest dyreste forskningsprosjekt har som mål å utvikle en fusjonsreaktor. Klarer de det, blir det hevdet at vi vil ha en kilde til ubegrenset ren energi. Jeg er ikke helt sikker på hvem "vi" er i denne sammenhengen, men teknologien er uansett interessant.

Følg linken og lær mer!

Brød

Hva skjer med thorium?

En journalist i forskning.no skriver om norsk interesse og politikk rundt thorium. Thoriumreaktorer er som kjent lansert som "ren" atomkraft, med nærmest ubegrenset kraft for verden.

Interessant kommentar, selv om jeg kan spare meg for hans entusiastiske beskrivelse av forskningstradisjonen i USA. Historisk sett har svært mye av atomforskningen og annen forskning i USA vært en del av militærindustrien, fullstendig blottet for altruistiske og modige tanker om en bedre verden.

Her kan du lese atomfysikeren Nils Bøhmer i Bellonas kommentar til thoriumsaken.
Det viktigste som kommer fram i denne kommentaren er at reaktorene vil produsere radioaktivt avfall som må håndteres i 1000 år. 1000 år er som kjent ikke kort tid i menneskenes historie.

Brød

Landbruket har biopotensial

Førsteamanuensis Odd Arne Rognli ved Universitetet for miljø- og biovitenskap på Ås mener det er et stort potensiale for produksjon av bioenergi i norsk landbruk. USA og andre land i Europa har kommet mye lenger i sin satsning, og Rognli mener også at det er en del som må være på plass i Norge før produksjonen kan bli reell. Blant annet trenger man bedre infrastruktur, gode priser på energien og teknologisk utvikling av feltet.

Brød

Varm vinter i vente

2,5 grader varmere enn normalt i januar, februar og mars, melder Meteorologisk institutt i sitt sesongvarsel.


Ganske dramatisk, selv om vi selfølgelig ikke må la oss lure til å tro at været en enkelt sesong gjenspeiler klimaendringer, det kan veldig lett slå tilbake. Hva om det blir en flott og kald vinter til neste år, blir drivhuseffekten da avlyst?

Det viktigste er å fokusere på endringer over tid, og også her ser vi store endringer, i takt med mengden drivhusgasser i atmosfæren.

Brød