Vil redde verden med thorium

I BT i dag kan man lese en slags kronikk for thoriumsbasert kraftverk. Professor Egil Lillestøl peker på fordelene han ser ved thoruimkraftverk, bl.a. at det er sikrere enn et konvensjonelt atomkraftverk, at det vil produsere mindre avfall og at dette avfallet vil ha kortere halveringstid enn avfallet fra det han kaller ”en kritisk reaktor”, som er det som benyttes i dagens atomkraftverk.

Det første som slår meg når jeg leser denne artikkelen, er at sammelignet med de atomkraftverkene som finnes i dag, så er thorium et bedre alternativ. Det er et bedre alternativ under den forutsetningen at vi ignorerer noen fakta om thorium og kraftverk, som at teknologien pr. i dag ikke er utviklet. Thorium-forkjemperne går i dag ut i fra at teknologien vil komme på plass innen en viss tid. I tillegg er det stor fare for at et thoriumkraftverk ikke vil være energieffektivt, siden det vil kreve mye energi til bygging og lagring. Argumentene mot Thorium kan du lese mer om her.
Så om man ser bort i fra usikkerheten rundt både teknologiutviklingen og effektiviteten rundt thorium, så er det mulig at det ville være en bedre løsning enn de atomkraftverkene som drives i dag bl.a. fordi de ikke kan brukes til atomvåpenproduksjon og fordi de da skal produsere mindre avfall. Jeg er dog ikke enig i at atomkraft er den eneste løsningen. Fornybar energi har null utslipp når det er i drift, produserer ikke avfall og har lang levetid. Og det aller viktigste; det er ressurser som allerede er der, som ikke må spaltes eller pumpes opp.


Det andre som slår meg er at professor Lillestøls argumenter mot dagens atomkraftverk bagatelliseres når det kommer til thorium.
Han sier ” Selv om teknologien er bedre i dag, er dette fortsatt krevende og farlig. Uhell kan skje, for ikke å snakke om menneskelig svikt. Og jo flere reaktorer verden over, jo mer variabel vil kvalifikasjonene til personalet bli.”
Og så hopper han elegant over det faktum at uhell også kan skje når det gjelder thorium. Menneskelig svikt er ikke noe som er forbeholdt de atomkraftverkene som drives i dag. Og spesielt siden thorium ville være nytt, teknologien ny og personalet uten relevant erfaring er det ingen grunn til å tro at et thoriumkraftverk ville være spesielt sikkert. Han bagatelliserer også risikoen ved å drive atomkraft:
” Hva er fordelen med den nye teknologien? - I en kritisk reaktor drives prosessen av partikler som kommer fra uranet selv, men i det nye systemet holdes den i gang av partikler fra akseleratoren som er plassert eksternt. Hvis noe går galt, er det bare å skru av. Begynner det å lukte svidd av brødristeren, trekker du bare ut stikkontakten. Det er samme prinsipp.”
“Hvis noe går galt, er det bare å skru av.” Når det har gått galt kan det være for seint å skru av. Og da kan følgene bli veldig mye verre enn at man må kjøpe ny brødrister.

Lillestøl bagatelliserer også lagringstiden. ” Også thorium vil skape avfall, men på langt nær så mye og så vanskelig som uran. Halveringstiden på radioaktiviteten i avfallet er på bare 400-500 år.” Og nettopp ordet ”Halveringstid” er verdt å merke seg. Det betyr ikke at avfallet forsvinner om 4-500 år, det betyr at det er halvert. Og om nye 4-500 år er halvparten igjen halvert. I praksis vil det ai at man 1000 år etter vil sitte igjen med 25% av avfallet og etter 1500 år vil fremdeles 12,5% av avfallet eksistere, så når om Lillestøl mener at ” Det er ikke vanskelig å lagre avfall trygt i en slik periode” snakker han om de første 4-500 årene, Bellona tenker litt lengre fremover og snakker om hele perioden, nemlig at vi må håndtere radioaktivt avfall med en levetid på flere hundre tusen år.
Og videre: ” Med uran snakker vi om mye lengre nedbrytningstid, og mye større avfallsmengder.” Argumentasjonen om at ”jo da, det vil bli mye avfall, men med uran vil det bli mye verre” er omtrent like banal som å skylde på at bilen foran kjørte enda fortere om man blir stoppet i en fartskontroll. Man MÅ ikke velge atomkraft. Når det største argumentet til en forkjemper er å sammenligne seg med noe som er mye verre ser jeg virkelig ingen grunn til å vurdere thorium seriøst. Når det er så mange ulemper, er det bedre å satse pengene og fremtiden på miljøvennlig teknologi som ikke innebærer risiko for en atomkatastrofe.

Ja, forresten, Egil Lillestøl er professor i partikkelfysikk ved Institutt for fysikk og teknologi, UiB. Halve året arbeider han ved CERN. CERN i Geneve er verdens største forskningssenter for partikkelfysikk. CERN utvikler Rubia-reaktoren, som de aller fleste thorium-tilhengerene i Norge baserer seg på.


Sirkus