Klimaendringene kan føre til at Middelhavsområdet ikke egner seg som sommerdestinasjon, fordi det blir altfor varmt. Skandinavia kan bli det nye sommermålet. Vinterturismen kan bli helt borte i mangel av snø og isbreer. I tillegg kan sårbare økosystemer som korallrev bli sterkt berørt.
Brød
fredag 16. mars 2007
Metadebatt om klimajournalistikk og -debatt
Pål Prestrud, direktør i Cicero og Erik Tunstad, redaktør i forskning.no fører en metadebatt om klimadebatten. Deter ingen hemmelighet at Tunstad har ment at skeptikerne til menneskeskapte klimaendingringer har fått for lite oppmerksomhet og at debatten har vært styrt av folk som Prestrud som mener at det udiskutabelt at endringene er menneskenes skyld.
De to blir ikke enige i denne debatten. De er uenige i hvor kjernen i debatten ligger. Prestrud mener at mediene i for liten grad har fått fram hva kjernen i klimadebatten handler om.
-Ytterst på den ene fløyen finner man forskere som står hardt på at krisen er nær, og at den er menneskeskapt. På den andre ytterfløyen finnes forskere som mener at dagens debatt er irrelevant, og at klimaendringer skyldes naturlige svingninger. Et sted mellom disse ytterpunktene befinner de fleste av det jeg vil kalle seriøse forskere seg. Her er det høy grad av konsensus om at den globale oppvarmingen er menneskeskapt.
Tunstad setter spørsmålstegn ved den konsensusen Prestrud snakker om og reagerer på at Prestrud stempler "en del velansette og seriøse forskere som befinner seg utenfor hovedstrømmen, som ekstremister."
De to avslutter med å etterlyser både forskere som vil debattere og journalister som skjønner hva de snakker om, og der er jeg fullstendig enig.
Brød
De to blir ikke enige i denne debatten. De er uenige i hvor kjernen i debatten ligger. Prestrud mener at mediene i for liten grad har fått fram hva kjernen i klimadebatten handler om.
-Ytterst på den ene fløyen finner man forskere som står hardt på at krisen er nær, og at den er menneskeskapt. På den andre ytterfløyen finnes forskere som mener at dagens debatt er irrelevant, og at klimaendringer skyldes naturlige svingninger. Et sted mellom disse ytterpunktene befinner de fleste av det jeg vil kalle seriøse forskere seg. Her er det høy grad av konsensus om at den globale oppvarmingen er menneskeskapt.
Tunstad setter spørsmålstegn ved den konsensusen Prestrud snakker om og reagerer på at Prestrud stempler "en del velansette og seriøse forskere som befinner seg utenfor hovedstrømmen, som ekstremister."
De to avslutter med å etterlyser både forskere som vil debattere og journalister som skjønner hva de snakker om, og der er jeg fullstendig enig.
Brød
Ny leopard!
Forskere har funnet en ny leopardart på Borneo!
Ifølge forskerne er borneisk flekkete leopard like forskjellig fra vanlige leoparder som løver er fra tigere. Den har fått det latinske navnet Neofelis diardi, og er en art som er skilt ut fra treleoparden. Forskerne håper oppdagelsen vil gi mer tyngde til kampen om å bevare regnskogen. Regnskogen på Borneo og Sumatra er blant verdens siste urørte naturområder.
Se på filmen av dyret her, det er helt fantastisk!
Brød
Ifølge forskerne er borneisk flekkete leopard like forskjellig fra vanlige leoparder som løver er fra tigere. Den har fått det latinske navnet Neofelis diardi, og er en art som er skilt ut fra treleoparden. Forskerne håper oppdagelsen vil gi mer tyngde til kampen om å bevare regnskogen. Regnskogen på Borneo og Sumatra er blant verdens siste urørte naturområder.
Se på filmen av dyret her, det er helt fantastisk!
Brød
Ulltveit-Moe krever handling, vil ha atomkraft
Jens Ulltveit-Moe krever handling i klimasaken i en kronikk i Aftenposten i dag. Ulltveit-Moe er konserleder i Umoe, og i utgangspunktet et det bra at forretningsfolk nå ser ut til å forstå alvoret i drivhuseffekten. Han ser også at det i dag er politisk selvmord å gå inn for virkelig effektive virkemidler mot miljøkrisa. Noen av virkemidlene han nevner er gode, som en dobling av bensin- og el-prisene som vil føre til energiøkonomisering og overgang til andre energikilder. Utbygging av vannkrafta er et tvilsomt tiltak, mener jeg, da er det viktigere å få ned strømforbruket og å ruste opp det gamle el-nettet. Ulltveit-Moe nevner også vindkraft.
Men igjen da, når vi tror at mannen er inne på noe så nevnes atomkraft i samme åndedrag. "Atomkraft har ingen CO2-utslipp, verden har plenty med uran, ny teknologi eliminerer utslippsrisikoen. Atomkraft er også den riktige løsningen i kombinasjon med vannkraft. Vi har valget mellom sikre skader i dag ved å brenne hydrokarboner, mot mulige problemer om tusen år i behandling av avfall." Dette er i beste fall ønsketenkning, i verste fall villedning av leseren, se tidligere innlegg på bloggen.
Brød
Men igjen da, når vi tror at mannen er inne på noe så nevnes atomkraft i samme åndedrag. "Atomkraft har ingen CO2-utslipp, verden har plenty med uran, ny teknologi eliminerer utslippsrisikoen. Atomkraft er også den riktige løsningen i kombinasjon med vannkraft. Vi har valget mellom sikre skader i dag ved å brenne hydrokarboner, mot mulige problemer om tusen år i behandling av avfall." Dette er i beste fall ønsketenkning, i verste fall villedning av leseren, se tidligere innlegg på bloggen.
Brød
søndag 11. mars 2007
Andre delrapport lekket: dramatiske endringer
Andre delrapport fra FNs klimapanel kommer ikke før i påska, men Aftenposten har fått tilgang til det endelige utkastet. Etter det Aftenposten sier vil verden få bakoversveis av konklusjonene i denne delrapporten.
Rapporten handler nemlig om allerede observerte og mulig fremtidige konsekvenser for oss mennesker og naturmiljøet rundt oss. Denne gangen bruker også forskerne et helt annet språk enn de gjorde i rapporten i 2001. Nå er forskerne så sikre som de kan få blitt.
Jeg bare håper, håper, håper at dette kan få økonomer, børser, forsikringsbransjen og forretningsfolk til å reagere fordi de innser at det ikke ligger økonomisk vekst i en slik utvikling.
Fakta og konsekvenser:
NORD-AMERIKA
* Redusert snødekke i fjellene i vest, mer vinterflom og redusert vannføring i elevene om sommeren med økt rift om knappe vannressurser i flere stater.
* Skogene vil få store skader av nye sykdomsepidemier og langt flere store skogbranner.
* Byer som fra tid til annen opplever hetebølger vil rammes av langt flere, med påfølgende helserisiko for store befolkningsgrupper.
* Den sterkt økende befolkningen med påfølgende investeringer i kystområdene gjør at millioner vil være utsatt for økt havnivå, sterkere vær og flere stormer.
EUROPA
* I sør vil millioner utsettes for helsefare av flere hetebølger, redusert vanntilførsel, reduserte avlinger i landbruket og flere skogbranner.
* I nord vil økt temperatur, i hvert fall midlertidig, være positivt med økt produksjon i landbruket og skogbruket.
* Fra ca. 2020 er det økt fare for såkalte flash-flommer, raske store flommer, på hele kontinentet og oftere og større vinterflommer i Nord-Europa, samt mer og større vårflom i nord og øst.
* Kystoversvømmelser vil bli vanligere utover i århundret, og fra ca. 2080 vil slike flommer kunne true mer enn 2,5 millioner mennesker hvert år.
ASIA
* Smeltingen av isbreer i Himalaya vil gi flere flommer, stein- og jordras. Vil ramme vannforsyningen.
* Kystområder, spesielt i sterkt befolkede områder i sør, øst og sørøst er alvorlig utsatt for flommene.
* I øst vil klimaendringer i kombinasjon med rask økonomisk vekst og befolkningseksplosjon påvirke folks hverdag.
* Det er ventet at temperaturøkninger vil føre til reduserte avlinger og medføre mer hungersnød, spesielt i Asias minst utviklede land.
SMÅ ØYSTATER
* Havnivåstigningen vil føre til flere og større oversvømmelser, stormbølgene vil bli flere og hardere og erosjonen vil øke.
* I de fleste klimascenariene vil ferskvannsforsyningen på mange små øyer bli ødelagt.
* Høyere temperatur vil føre til at mange øyer vil invaderes av nye arter som kan forringe dagens økosystem.
* Erosjon, korallbleking (koralldød) og tøffere vær vil gjøre øystatene langt mindre attraktive som turistmål.
LATIN-AMERIKA
* Høyere temperatur og redusert grunnvann vil omgjøre tropiske skoger øst i Amazonas til savanner. Store endringer i vegetasjonen i nord. I de tropiske skogene ventes det at mange arter utryddes.
* I tørre regioner ventes ørkenspredning i landbruksområder. Produksjonen vil synke, med konsekvenser for matforsyningen. Produksjon av soya i visse områder vil øke.
* Områder langs de store flodene vil rammes av mer flom og økt havnivå. Korallrev vil rammes hardt, noe som kan få store konsekvenser for fiskebestandene i det sørøstlige Stillehavet.
POLARE OMRÅDER
* Tykkelsen og utbredelsen av isbreer reduseres. Store endringer i isdekke og permafrost. Sommersmeltingen på permafrosten vil nå langt dypere. Resultatet vil bli store endringer i økosystemene med direkte innvirkning på trekkfugler og pattedyr.
* Både positive og negative konsekvenser for befolkningen i arktiske strøk. Lettere med transport, men vanskeligere å drive tradisjonell næring.
AFRIKA
* Flere personer vil risikere vannmangel.
* Færre områder vil bli egnet for matproduksjon og redusert vekstsesong vil øke faren for hungersnød.
* Havnivåstigning vil true mange større byer.
* Redusert fiskefangst fra store innsjøer som følge av varmere vann og overfiske vil true matforsyningen i store områder.
AUSTRALIA
* Eksisterende problemer med vannforsyning vil øke i sør og øst og deler av New Zealand.
* Stort tap av biologisk mangfold i de rike naturområdene som Great Barrier Reef, Kakadu wetlands, tropiske områder i Queensland og fjellområdene.
* Flere store kystbyer vil få store problemer med økt havnivå, vil også ramme omkringliggende verdensfredede naturområder.
* Endel områder kan få økte avlinger med temperaturøkning på 1–2 grader, mens ytterligere økning vil få negative konsekvenser.
Brød
Rapporten handler nemlig om allerede observerte og mulig fremtidige konsekvenser for oss mennesker og naturmiljøet rundt oss. Denne gangen bruker også forskerne et helt annet språk enn de gjorde i rapporten i 2001. Nå er forskerne så sikre som de kan få blitt.
Jeg bare håper, håper, håper at dette kan få økonomer, børser, forsikringsbransjen og forretningsfolk til å reagere fordi de innser at det ikke ligger økonomisk vekst i en slik utvikling.
Fakta og konsekvenser:
NORD-AMERIKA
* Redusert snødekke i fjellene i vest, mer vinterflom og redusert vannføring i elevene om sommeren med økt rift om knappe vannressurser i flere stater.
* Skogene vil få store skader av nye sykdomsepidemier og langt flere store skogbranner.
* Byer som fra tid til annen opplever hetebølger vil rammes av langt flere, med påfølgende helserisiko for store befolkningsgrupper.
* Den sterkt økende befolkningen med påfølgende investeringer i kystområdene gjør at millioner vil være utsatt for økt havnivå, sterkere vær og flere stormer.
EUROPA
* I sør vil millioner utsettes for helsefare av flere hetebølger, redusert vanntilførsel, reduserte avlinger i landbruket og flere skogbranner.
* I nord vil økt temperatur, i hvert fall midlertidig, være positivt med økt produksjon i landbruket og skogbruket.
* Fra ca. 2020 er det økt fare for såkalte flash-flommer, raske store flommer, på hele kontinentet og oftere og større vinterflommer i Nord-Europa, samt mer og større vårflom i nord og øst.
* Kystoversvømmelser vil bli vanligere utover i århundret, og fra ca. 2080 vil slike flommer kunne true mer enn 2,5 millioner mennesker hvert år.
ASIA
* Smeltingen av isbreer i Himalaya vil gi flere flommer, stein- og jordras. Vil ramme vannforsyningen.
* Kystområder, spesielt i sterkt befolkede områder i sør, øst og sørøst er alvorlig utsatt for flommene.
* I øst vil klimaendringer i kombinasjon med rask økonomisk vekst og befolkningseksplosjon påvirke folks hverdag.
* Det er ventet at temperaturøkninger vil føre til reduserte avlinger og medføre mer hungersnød, spesielt i Asias minst utviklede land.
SMÅ ØYSTATER
* Havnivåstigningen vil føre til flere og større oversvømmelser, stormbølgene vil bli flere og hardere og erosjonen vil øke.
* I de fleste klimascenariene vil ferskvannsforsyningen på mange små øyer bli ødelagt.
* Høyere temperatur vil føre til at mange øyer vil invaderes av nye arter som kan forringe dagens økosystem.
* Erosjon, korallbleking (koralldød) og tøffere vær vil gjøre øystatene langt mindre attraktive som turistmål.
LATIN-AMERIKA
* Høyere temperatur og redusert grunnvann vil omgjøre tropiske skoger øst i Amazonas til savanner. Store endringer i vegetasjonen i nord. I de tropiske skogene ventes det at mange arter utryddes.
* I tørre regioner ventes ørkenspredning i landbruksområder. Produksjonen vil synke, med konsekvenser for matforsyningen. Produksjon av soya i visse områder vil øke.
* Områder langs de store flodene vil rammes av mer flom og økt havnivå. Korallrev vil rammes hardt, noe som kan få store konsekvenser for fiskebestandene i det sørøstlige Stillehavet.
POLARE OMRÅDER
* Tykkelsen og utbredelsen av isbreer reduseres. Store endringer i isdekke og permafrost. Sommersmeltingen på permafrosten vil nå langt dypere. Resultatet vil bli store endringer i økosystemene med direkte innvirkning på trekkfugler og pattedyr.
* Både positive og negative konsekvenser for befolkningen i arktiske strøk. Lettere med transport, men vanskeligere å drive tradisjonell næring.
AFRIKA
* Flere personer vil risikere vannmangel.
* Færre områder vil bli egnet for matproduksjon og redusert vekstsesong vil øke faren for hungersnød.
* Havnivåstigning vil true mange større byer.
* Redusert fiskefangst fra store innsjøer som følge av varmere vann og overfiske vil true matforsyningen i store områder.
AUSTRALIA
* Eksisterende problemer med vannforsyning vil øke i sør og øst og deler av New Zealand.
* Stort tap av biologisk mangfold i de rike naturområdene som Great Barrier Reef, Kakadu wetlands, tropiske områder i Queensland og fjellområdene.
* Flere store kystbyer vil få store problemer med økt havnivå, vil også ramme omkringliggende verdensfredede naturområder.
* Endel områder kan få økte avlinger med temperaturøkning på 1–2 grader, mens ytterligere økning vil få negative konsekvenser.
Brød
Abonner på:
Innlegg (Atom)
