Kapittel 34564 i "Hvorfor vi ikke skal bruke kjernekraft"

Bare 5 mil fra Norge kan et lager med radioaktivt avfall gå i lufta når som helst, med potensielt enorme konsekvenser for hele Nord-Europa. Det er en rapport fra Rosatom, Russlands høyeste atommyndighet, som viser at det som var ment å være et provisorisk lager for atomavfall kan gå i lufta når som helst. Lageret var egentlig ment som et lager for lavaktivt avfall, men ble tatt i bruk som lager for brukte brenselstaver fra atomubåtreaktorer i 1983.

Nå diskuteres det fram og tilbake om norsk støtte til sikring av russisk atomavfall. Denne diskusjonen er selvsagt viktig, men det er også svært relevant å trekke dette inn debatten om atomkraft generelt. Dette avfallet var riktignok fra ubåter, men brenselsstaver er også en del av det konvensjonelle avfallet fra atomreaktorer i sivil tjeneste.

I alle debatter blir atomavfallet nærmest avfeid som irrelevant, noe som lett kan sikres og ikke utgjør en trussel. Dette er teknonaivitet på høyeste nivå, av to årsaker:
1. halveringstid på atomavfall, både fra konvensjonelle kraftverk og fra ev. thoriumkraftverk, er lang, svært lang. Selv om gode sikkerhetstiltak faktisk blir satt i verk er det umulig å si hva framtida vil bringe, feks. i geologiske formasjoner.
2. sikring av atomavfall er helt avhengig av samfunnsstrukturer som fungerer. Det er dagens overskrifter i avisene et tydelig bevis på. Russerne mente nok å oppbevare avfallet på skikkelig vis, men før de rakk det falt samfunnet og økonomien sammen.

Uansett hvor billig og "CO2-fri" energi vi kan få fra atomkrafta vil det over tid likevel bli den dyreste energiformen vi kan velge, både fordi den overhode ikke er CO2-fri, den bare slipper ut klimagasser spredt på flere steder, og fordi opprydnings- og lagringskostnadene vil komme opp i astronomiske beløp.

Brød