Liten oppdatering og ellers ting man har glemt.

Dette her går superfint. Virkelig. Det går over all forventning.
Kassen fra Kolonihagen gjør det hele veldig mye enklere for oss, selvsagt, siden vi knapt trenger å gå i butikken for å handle mat. Vi får det vi trenger av frukt og grønt, noe som gjør at vi slipper å løpe oss ihjel på let etter variert kost. I tillegg slipper vi å ta en del valg, i forhold til pris og tilgjengelighet, og ikke minst sparer vi de dårlige ryggene våre for mye bæring.

En annen ting er økonomien. Om kassen kanskje inneholder dyre grønnsaker, så ender man opp med å bruke utrolig lite penger på mat sånn ellers. En annen ting er at man får en fin variasjon i kosten, siden man får varer man ellers kanskje ikke ville hatt i hus, og som stimulerer kreativiteten. Forrige uke fikk vi rødbeter og savoykål. Etter å ha bladd i noen kokebøker fant vi oppskrift på Bortsj. En suppe av noe slag, tror jeg. Jeg snekret etter beste evne sammen dette her. Kokte rødbeter, hakket løk og hvitløk, strimlet kål, lot det surre i smør på stekepannen, skrelte og strimlet de varme, kokte rødbetene, merket kjøkkenbenken for alltid med røde flekker, koke det hele, krydret og var i det store og hele usannsynlig skeptisk.
Det var selvsagt ikke uten grunn, det smakte høgg. I beste fall. Det var en udefinerbar, kvamlende smak som tok mye av livsgnisten fra meg.
Brød syntes derimot at det var en suveren suppe og spiste både min og sin egen porsjon. Og tok med seg restene på jobb dagen etterpå, så helt bortkastet var det jo ikke.

Jeg har alltid slitt med lite jern i kroppen. Dette har gitt seg utslag i Blodbanken, de er natulig nok opptatt av slikt, siden jern bidrar til å produsere blod. Jeg har alltid lagt helt i grenseland når det gjelder blodprosent, mellom 12,6 og 13,0. Minimumskravet til Blodbanken er 12,5, så de har hver eneste gang sendt meg hjem med et lass jerntabletter, noe som har gitt seg utslag i alt annet enn en god magefølelse. Denne gangen hadde jeg faktisk en blodprosent på 13,6, så høyt har jeg aldri lagt, ikke en gang på den tiden jeg ukritisk kastet i meg kjøtt, så dette er et tegn på at vårt kjøttfattige kosthold gir oss de næringsstoffene kroppen trenger.

Og, litt vel sein, bt.no publiserte 17. februar en artikkel om hvorvidt gasskraftverket på Mongstad er like imponerende som månelandingen, dvs. mest hvor utrolig lite imponerende regjeringens vedtak egentlig er, og hvor oppskrytt Mongstad-prosjektet faktisk er. CO2 fanging er allerede en realitet i flere steder i verden, det finnes anlegg med CO2 rensing, og det kanskje mest oppsiktsvekkende med artikkelen er at teknologien for å drive rensing på Mongstad fra dag 1 er tilgjengelig allerede i dag. Industrigiganten Mitsubishis mann i Norge, Helge Dramdal, sier til NTB:
"– Det vi har sagt er at Mitsubishi Heavy Industries kan levere et anlegg i den størrelsen. Det har vært kjent i fagmiljøet lenge. "

Stoltenberg kommer etter beste evne med et svar på denne artikkelen, hvor han prøver å ta til motmæle. Hvis dette er det man kan forvente av argumentasjon fra en statsminister viser det hvor utrolig vanskelig det er for regjeringen å forsvare prosjektet sitt. Dette høres ikke ut som en mann som har tro på det han har vedtatt, i dette innlegget bekrefter han for en stor del det som står i artikkelen han svarer på, og resten av innlegget prøver han å gjøre Mongstad bedre enn det faktisk er. Det er mye preget av "jeg tror" og "jeg synes". Jeg både tror og synes at han hadde kommet bedre ut av det om han hadde latt det stå uimotsagt.

Sirkus