Vi har ikke skrevet på langt like mye om prosjektet som vi forventet at vi skulle. Først og fremst fordi det går så bra.
Ikke at vi aldri tenker på annen mat enn økologiske grønnsaker, men det viser seg ofte at det ikke er noe vanskelig å stå i mot lysten.
For det meste er det et innfall som går veldig fort over, og som gjerne har sitt utspring i at vi er sultne. Det skjer egentlig aldri at vi står og lager mat og skulle ønske vi skulle spise noe annet. Det er helt klart en fordel at vi spiser viltkjøtt, ellers er det mulig det ville være mye vanskeligere å holde labbene unna kjøttdisken i butikken. Vi spiser det ikke noe mer enn et par ganger i måneden, og vi er i tillegg heldige som har tilgang til lokalt fisket fersk fisk. Vi lider med andre ord ingen nød.
Faktisk tok vi en liten oppsummering på de gangene vi har sprukket. Den ene gangen var det jeg (Sirkus) som i en liten sky av lengsel mot familien i vest labbet over gaten og inn på kiwi, og begjærlig grep en pose Maarud Salt og pepper, 350g.
Den andre gangen var Brød i en særdeles uholdbar jobbsituasjon, og gikk på en liten pizzasmell en dag etter jobb. Jeg var selvsagt gentle-woman nok til å følge pent etter og joine henne. Og det er liksom det hele. Ellers har jeg ved et par familieanledninger spist det som ble servert. Og det er egentlig det hele. Noen ganger føles det mer, fordi man tidvis tenker mer på å mumse i seg junk, eller gå berserk i smågodt-hyllen. Ja, og så har vi en og annen gang drukket litt brus, men da har det også vært litt sykdom involvert, og når man er syk, da er man syk.
Det var faktisk litt problematisk i påsken, da vi ikke fikk kasse fra Kolonihagen, parallelt med at folk flest spiste fire ganger så mye egg som vanlig. Det var umulig å oppdrive egg av noe slag, og det var et herk å handle. Brød gikk i fire butikker, med svært beskjedent hell. Vi led riktignok ingen nød, men det er litt kjedelig at vi ikke kan gå i butikken og faktisk handle det vi har lyst på. Det burde være økologiske alternativer i flere butikker enn Meny og Coop. Og da tenker jeg i større skala enn egg og lettrømme.
Sirkus
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar