De første dagene i mitt økologiske år

Vi ankom en temmelig tom leilighet mandag 1. januar.
Siden det var helligdag var det heller ingen mulighet for å handle, så den økologiske biten lot seg egentlig ikke gjennomføre med mindre vi skulle sultet.

Tirsdagen dro vi til den svanemerkede coop-butikken i nabolaget.
Jeg vet at Brød allerede har referert litt fra den handleturen, men tro meg, hun klarte ikke formidle frustrasjonsnivået på en god nok måte.

Det begynte for så vidt bra. Rødløken hadde helt grei pris (i motsetning til på meny i Bergen, hvor man betaler 13.90 for to små løk man trenger lupe for å se), og gulerøttene var billige.
Egentlig hadde vi planer om å lage de fantastiske maispannekakene, men maismel var det ikke å oppdrive. Ikke økologiske egg heller, som jeg ville ha til frokost.
Videre fant vi både riskaker og knekkebrød, men problemet med dem er at de ikke på langt nær fyller opp magen min nok til at jeg forblir mett, så jeg ville ha brød. I følge hyllene skulle det være hele fire typer økologiske brød i butikken, men det var bare i teorien. Økologisk peanøttsmør kunne jeg heller ikke se, og jeg begynte å innse at frokosten i verste fall ville bestå av kiwi og riskaker. Heldigvis tok Brød en sjefsavgjørelse på at ihvertfall egg måtte handles inn, økologiske eller ei. Så noe spiselig ble det av det hele.

Videre er jeg litt muggen på at singelpakken med økologiske grønnsaker, egg og brød koster hele 310 kroner i uken. Det er hele 1240 kroner i måneden, bare på grønt og egg, liksom. Da har jeg 410 kroner igjen av mitt standardbudsjett, og det er ingen sjans i havet for at det kommer til å gå i null. Og da er jo hele vitsen borte, siden en del av poenget er at det skal være mulig å gjennomføre for folk flest, med en gjennomsnittlig økonomi. Furte.

Videre ser jeg at det kommer til å bli et problem når jeg skal kjøre bilen min over fjellet med flyttelass. Det kommer til å bli en 8-timers tur, og meg bekjent er det ingen økologiske spisesteder langs veien. Faktisk ser jeg at det kan bli et problem å i det hele tatt finne mat som ikke inneholder kjøtt på veien, kanskje med unntak av salat av noe slag, men det har aldri vært noen slager for min fordøyelse, så det er mulig at jeg må ta med matpakke.

Så langt har det altså vært litt frustrerende hele opplegget, men jeg tror jo (og håper inderlig) at det vil bli bedre, når basisvarer er i hus, og man har kommet seg ut av spisetåken julen fører med seg.

Sirkus