Al Gore, kan HAN nå ut?

Jeg har endelig somlet meg til å se Al Gores film "En ubehagelig sannhet" fra i fjor.

Filmen er litt kjedelig av og til, store deler av den er et opptak av en presentasjon han etter eget sigende har holdt mer enn 1000 ganger. Grunnen til at jeg ser den nå, foruten allmenn interesse, er at det er DENNE filmen som foreløpig er innholdet i skolemyndighetenes satsing på bærekraftig utvikling i undervisningen. Det kommer nok mer, men det er jo et kull med elever som går ut i vår, og jeg lurer på hva slags virkning Al Gore har på dem.

Filmen er som sagt av og til litt kjedelig, fylt med fakta, brukt på en litt forenklet måte, men likevel, likevel, presentasjonen hans blir brutt opp av Gores personlige historier og fantastiske bilder av jorda, skremmende bilder av is som smelter og stormer som herjer, og brått føler jeg en slags omvendelse, jeg som egentlig for lengst er mer katolikk enn paven.
Så ja, jeg tror denne filmen fungerer, også for skoletrøtte tiendeklasser, selv om den i undervisningsøyemed selvsagt må følges opp med tiltak som elevene kan gå i gang med med en gang.

Rett og slett fordi, for å sitere Winston Churchill, "we are entering an age of consequenses", og det vil gå opp for oss at de konsekvensene også gjelder oss selv, kona, barna, ungene i gata, mannen i gata, mora di og sos-barnebyerbarnet ditt i Burkina Faso.


Brød