A life stripped bare

Jeg har endelig fått tak i en bok jeg har ønsket meg siden i fjor, nemlig Leo Hickmans "A life stripped bare" med undertittel "my year trying to live ethically".

Boka beskriver Hickmans personlige "etiske" eksperiment. Forsøket går over over ett år og snur mer eller mindre opp ned på livet til Hickmann og familien.

Jeg har ikke lest hele boka enda, men har likt det jeg har lest. Hickman kommer med mange interessante fakta rundt feks. kjøttproduksjon (visste du at det krever 21 000 liter vann å produsere ett kilo storfekjøtt?) og søppelhåndtering.

Det mest spennende er å følge dynamikken i familien gjennom prosjektet. Særlig kona har vanskelig for å se mening i å legge om livsstilen og på et visst tidspunkt ser ekteskapet ut til å være i fare. Det tar på å legge om livet.

Samtidig får leseren veldig mange fine, praktiske tips når det gjelder mat (økokassa kommer i hus hos Hickman ganske fort!), søppel, gift osv. Familien legger om kosten etter sesongene, får et markkoloni i hagen for å spise matavfallet, bruker tog i stedet for fly for å komme seg på fotturferie i Italia og legger om forbruket sitt fullstendig.

Dette er en ærlig bok som forteller hva endring innebærer, på godt og vondt. Det er for eksempel fantastisk å spise økomat, men det koster mer penger og det er vanskelig å legge om alle sine innarbeidede matvaner. Det høres fint ut å ta toget til Italia, men det koster 5000 kroner mer enn fly og du bruker 20 timer hver vei med fire togbytter underveis. Samtidig kommer også spørsmålene. Nytter det? Har det noe hensikt å legge om forbruket når ingen andre gjør det?

Svarene blir jo ja og ja, men boka gir likevel rom for all tvilen, alle dilemmaene, all skyldfølelse og selvfølgelig alle gledene.


Brød