Einar Håndlykken har skrevet en interessant kronikk om kvotehandel og hvorfor utslippskuttene bør tas i Norge og andre i-land, på tross av at FN i dag har meldt at å ta klimakuttene utenlands ikke er umoralsk.
Jeg må si at kvotehandel er mye mer enn et moralsk spørsmål. Det er i høyeste grad også et praktisk spørsmål. Hvordan i alle dager skal de som ikke slipper ut så mye pr. person kunne klare å kutte så mye at land som Norge og USA skal kunne fortsette som før? Det er til de grader ulogisk å tro at de landene som slipper ut minst og er minst utviklet skal kunne bygge opp teknologiske løsninger, selv med kvoteprisen som støtte, som gjør at de klarer å ta alle kuttene. Har de i det hele tatt nok utslipp å ta kutte?
Generelt er land som USA og Norge teknologieksportører og derfor trenger vi incentiver på hjemmebane for å få til nok forskning og utvikling innen miljøløsninger, som så kan eksporteres videre til fattigere land. Vi har et nasjonalt innovasjonssystem som ligger til rette for store investeringer i for eksempel solenergi, noe REC allerede er godt i gang med. Et land som Burundi har nok mye sol, men overhode ikke den ekspertisen som Norge har. En kvote kjøpt i Burundi vil derfor aldri gå til FOU, men kun til teknologiløsninger som allerede fins. Det vil kanskje være en utslippsreduksjon der og da, men den er svært kortsiktig og muligens, som Håndlykken skriver, beregnet ut fra worst-case scenario kullkraft, og i realiteten ingen egentlig reduksjon.
I tillegg må vi ta inn over oss at det er vi, i-landene, som har brakt oss i den situasjonen vi er i. Hvis det er sånn at forurenser skal betale må vi faktisk også ta ansvar for de 200-300 årene vi allerede har pumpet klimagasser opp atmosfæren.
Brød
tirsdag 5. juni 2007
StatSol, Bellonas beste idé
Bellona foreslo i går å opprette et statlig solenergiselskap ved navn StatSol. Jeg syns umiddelbart det høres ut som en god idé, ikke bare energi- og miljømessig sett, men også økonomisk sett. Solenergien er i enorm vekst i hele verden, og sola er en ressurs det er umulig å utarme.
Jeg syns i tillegg det er svært interessant at Bellona ønsker at StatSol skal kunne styre sine underleverandører av aluminium, silisium og støpejern slik at Norge på den måten har full kontroll over sine CO2-kvoter. Samtidig blir oljeformuen- og fondet vårt mindre avhengig av olje og investeringene blir først og fremst foretatt i utlandet slik at de blir lite inflasjonsdrivende.
Jeg håper intenst at regjeringen klarer å løsne litt på den stramme lenken oljeindustrien har satt den i og får med seg resten av norsk industri på et eventyr som kan bære inn i framtida.
Du kan se hele presentasjonen her.
Brød
Jeg syns i tillegg det er svært interessant at Bellona ønsker at StatSol skal kunne styre sine underleverandører av aluminium, silisium og støpejern slik at Norge på den måten har full kontroll over sine CO2-kvoter. Samtidig blir oljeformuen- og fondet vårt mindre avhengig av olje og investeringene blir først og fremst foretatt i utlandet slik at de blir lite inflasjonsdrivende.
Jeg håper intenst at regjeringen klarer å løsne litt på den stramme lenken oljeindustrien har satt den i og får med seg resten av norsk industri på et eventyr som kan bære inn i framtida.
Du kan se hele presentasjonen her.
Brød
mandag 4. juni 2007
Verdens miljødag og miljøuka!
Verdens miljødag er i morgen, men det er program hele uka!
Foruten folkefesten på Rådhusplassen på lørdag med bla. gratis økologisk frokost, vil jeg anbefale bla.
Foruten folkefesten på Rådhusplassen på lørdag med bla. gratis økologisk frokost, vil jeg anbefale bla.
- Utstillingen “Ingenting Forsvinner” Dette er en utstilling som Norsk Folkemuseum arrangerer i samarbeid med Fretex. Utstillingen setter fokus på bruk, forbruk og gjenbruk i dagens samfunn. Utstillingen viser også hvordan blant andre Fretex og trendsettende redesignere tar vare på kasserte ting, og hvordan ting ble reparert og tatt vare på før i tiden. En egen del i utstillingen omhandler vårt forhold til luksusgjenstander. I tillegg vil det være en mindre utstilling som fokuserer på etisk forbruk. Kom og få en tankevekker og ny inspirasjon!
Tid: 10.00-18.00 Sted: Norsk Folkemuseum, Museumsveien 10, Bygdøy Arrangør: Norsk Folkemuseum i samarbeid med Fretex Web: www.norskfolkemuseum.no - Slipp sykkelen fram! Vil du være med på å hindre bilparkering i sykkelfeltene? Møt opp i Torggata og bli med på aksjon i samarbeid med Østkanten Naturvernforbund. Kom gjerne med sykkel. Det blir en hyggelig og fredelig aksjon der bilister blir informert om at de gjør noe som ikke er lov.
Tid: 16.00-17.30 TIRSDAG Sted: Torggata Arrangør: Østkanten Naturvernforbund Web: www.naturvern.no/ostkanten - Kveldstur til Frønsvollen i Nordmarka med tema Markaloven. Naturvernforbundet i Oslo og Akershus disponerer et hus på Frønsvollen. De skal også ha dyr på beite der før vi kommer. Gjermund Andersen fra NOA vil orientere om stedet og arbeidet med Markaloven. Ta med niste. Oppreise: T-bane nr. 1 fra Majorstua ca. kl. 16.30. Vi er på Frønsvollen ca. kl. 18.00. Hjemreise: fottur ned Vettakollen til T-banen.
Tid: 17.00 TIRSDAG Sted: Oppmøte på Frognerseteren T-banestasjon kl. 17.00 Arrangør: DNT Oslo og OmegnWeb: www.dntoslo.no - Brød og Miljø: Frokostmøte med faglig påfyll. Frokostmøte med tema nye energikrav i teknisk forskrift TEKN. Skjerpede energikrav er et viktig miljø- og klimapolitisk tiltak, samtidig som energiutgiftene reduseres. På dette møtet vil vi diskutere konsekvenser av den nye forskriften. Fullstendig program legges ut på: www.arkitektur.no/ecobox. På grunn av miljø og manglende parkeringsdekning henstilles deltagere å komme til fots, buss eller sykkel. Påmelding: ecobox@arkitektur.no
Tid: 08.00-10.00 ONSDAG Sted: Arkitektens hus, Josefines gate 34 Arrangør: Norske Arkitekters Landsforbund Web: www.arkitektur.no/ecobox - Kveldsvandring i Botanisk Hage ”Ingen adgang for publikum”. Hva skjuler seg bak de stengte portene i Botanisk hage? Bli med på en vandring i de delene av Botanisk hage der publikum vanligvis ikke har adgang. Her kan du se planter vi ikke har plass til i utstillingene, planter som ikke er store nok til å bli plantet ut eller som det drives forskning på. Enten du er en gjenganger i Botanisk hage eller bare nysgjerrig vil turen være spennende.Tidspunkt: 18.00 ONSDAG Sted: Oppmøte ved trappen til Botanisk museum Arrangør: Naturhistorisk museum Web: http://www.nhm.uio.no.oslo.kommune.no
- Gratis kompostkurs. Vil du lære hvordan du kan lage det beste jordforbedringsmiddel av dine egne matrester?Bli med på Renovasjonsetatens kompostkurs. Du vil både få praktisk og teoretisk innføring i bruk av kompost og du får med deg kursheftet Ren jord som gir nyttige tips og råd når du skal starte opp din egen kompostbinge. Påmelding til astrid@gronnhverdag.no
Tid: 18.00-21.00 TORSDAG Sted: Gjerdrums vei 10 b, NydalenArrangør: Renovasjonsetaten Web: www.renovasjonsetaten.oslo.kommune.no - Debatt: Er Oslo kommune gode nok på klima og miljø? Fagforeningen Naturviterne arrangerer debattmøte på Miljøhuset G9, og spør om kommunen er god nok på å redusere utslipp og tilpasse seg klimaendringene.
Faglige innledninger: - Guttorm Grundt, miljøvernleder, Oslo kommune - Lars Haltbrekken, leder Norges Naturvernforbund
Politikerpanel: - Rina Mariann Hansen (Ap) - Hans-Petter Aas (SV) - André Støylen (H) - Petter N. Myhre (FrP)
Møtet er åpent for alle, og det blir lett servering. Påmelding innen 5. juni til post@naturviterne.no eller telefon 22 03 34 00.
Tid: 18.00-20.00 TORSDAG Sted: Konferanserommet i 6. etasje på Miljøhuset, Grensen 9bArrangør: NaturviterneWeb: www.naturviterne.no - Økologisk vinsmaking på Mathuset. Lyst til å lære mer om økologisk vin? Det arrangeres vinsmaking med økologisk vin fra Bonterra og foredrag om biodynamisk vinproduksjon. Inngang kr 100,- betales i døra. Begrenset antall plasser. Påmelding til: erlend@gronnhverdag.no
Tid: 19.00-21.00 TORSDAG Sted: Stortingsgaten 2 (i kjelleren) Arrangør: Grønn Hverdag i samarbeid med Strøm A/S Web: www.bonterra.com - Gratis båttur. Bli kjent med havna Oslo Havn KF inviterer til gratis rundtur med båt i havna. Se og hør om varene som kommer inn til Oslo, utbyggingen av Fjordbyen og badeøyene i fjorden. Velkommen!
Tid: 15.00 LØRDAG Sted: Oppmøte på Rådhusbrygge 1 (foran Rådhuset) Arrangør: Oslo Havn KF Nettside: www.ohv.oslo.no - Tur til Sognsvannsgruvene; geologi, natur og historie. Bli med på en spennende guidet tur til Sognsvannsgruvene, Norges eldste jerngruver. Naturhistorisk museum inviterer til en tur til disse historiske trakter, og vil langs veien fortelle om berggrunnen, naturen og historien. Guiden for turen er Reidar Trønnes. Ta med matpakke, godt fottøy og klær passende til været.
Tid: 11.00 SØNDAG Sted: Oppmøte ved Sognsvann T-banestasjon Arrangør: Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Web: www.nhm.uio.no
Brød
Verre enn antatt
UNEPs Achim Steiner legger nå fram en ny delrapport på miljøkonferansen i Tromsø, og bildet rapporten tegner er dystert. Is og snø smelter raskere enn man hadde trodd og det vil få store konsekvenser.
- Millioner av mennesker vil måtte flykte på grunn av at hjemlandet deres vil oversvømmes.
- Det er en høy risiko for mindre drikkevann til flere hundre millioner mennesker.
- Innyggere i arktiske strøk vil få det vanskelig med å tilpasse seg nedsmeltingen.
- Nedsmeltingen fører til at den globale oppvarmingen vil akselerere.
Følg videokonferansen her.
Brød
fredag 1. juni 2007
Kapittel 34564 i "Hvorfor vi ikke skal bruke kjernekraft"
Bare 5 mil fra Norge kan et lager med radioaktivt avfall gå i lufta når som helst, med potensielt enorme konsekvenser for hele Nord-Europa. Det er en rapport fra Rosatom, Russlands høyeste atommyndighet, som viser at det som var ment å være et provisorisk lager for atomavfall kan gå i lufta når som helst. Lageret var egentlig ment som et lager for lavaktivt avfall, men ble tatt i bruk som lager for brukte brenselstaver fra atomubåtreaktorer i 1983.
Nå diskuteres det fram og tilbake om norsk støtte til sikring av russisk atomavfall. Denne diskusjonen er selvsagt viktig, men det er også svært relevant å trekke dette inn debatten om atomkraft generelt. Dette avfallet var riktignok fra ubåter, men brenselsstaver er også en del av det konvensjonelle avfallet fra atomreaktorer i sivil tjeneste.
I alle debatter blir atomavfallet nærmest avfeid som irrelevant, noe som lett kan sikres og ikke utgjør en trussel. Dette er teknonaivitet på høyeste nivå, av to årsaker:
1. halveringstid på atomavfall, både fra konvensjonelle kraftverk og fra ev. thoriumkraftverk, er lang, svært lang. Selv om gode sikkerhetstiltak faktisk blir satt i verk er det umulig å si hva framtida vil bringe, feks. i geologiske formasjoner.
2. sikring av atomavfall er helt avhengig av samfunnsstrukturer som fungerer. Det er dagens overskrifter i avisene et tydelig bevis på. Russerne mente nok å oppbevare avfallet på skikkelig vis, men før de rakk det falt samfunnet og økonomien sammen.
Uansett hvor billig og "CO2-fri" energi vi kan få fra atomkrafta vil det over tid likevel bli den dyreste energiformen vi kan velge, både fordi den overhode ikke er CO2-fri, den bare slipper ut klimagasser spredt på flere steder, og fordi opprydnings- og lagringskostnadene vil komme opp i astronomiske beløp.
Brød
Nå diskuteres det fram og tilbake om norsk støtte til sikring av russisk atomavfall. Denne diskusjonen er selvsagt viktig, men det er også svært relevant å trekke dette inn debatten om atomkraft generelt. Dette avfallet var riktignok fra ubåter, men brenselsstaver er også en del av det konvensjonelle avfallet fra atomreaktorer i sivil tjeneste.
I alle debatter blir atomavfallet nærmest avfeid som irrelevant, noe som lett kan sikres og ikke utgjør en trussel. Dette er teknonaivitet på høyeste nivå, av to årsaker:
1. halveringstid på atomavfall, både fra konvensjonelle kraftverk og fra ev. thoriumkraftverk, er lang, svært lang. Selv om gode sikkerhetstiltak faktisk blir satt i verk er det umulig å si hva framtida vil bringe, feks. i geologiske formasjoner.
2. sikring av atomavfall er helt avhengig av samfunnsstrukturer som fungerer. Det er dagens overskrifter i avisene et tydelig bevis på. Russerne mente nok å oppbevare avfallet på skikkelig vis, men før de rakk det falt samfunnet og økonomien sammen.
Uansett hvor billig og "CO2-fri" energi vi kan få fra atomkrafta vil det over tid likevel bli den dyreste energiformen vi kan velge, både fordi den overhode ikke er CO2-fri, den bare slipper ut klimagasser spredt på flere steder, og fordi opprydnings- og lagringskostnadene vil komme opp i astronomiske beløp.
Brød
tirsdag 29. mai 2007
Kloden varmes raskere opp enn antatt
Klimagassutslippene økte med 1% hvert år gjennom hele 90-tallet. Økningen er større enn noen av de scenarioene FNs klimapanel har lagt til grunn i sine rapporter. Første rapport fra Gloabal Carbon Project kommer med svært oppsiktsvekkende og foruroligende tall.
Det er ulike FN-organisasjoner og en rekke vitenskapelige organisasjoner som utgjør Global Carbon Project, et såkalt clearing house, en organisasjon som skal finne ut hvor store klimagassutslippene egentlig er. Til nå har utslippsanslagene vært basert på hva verdens land selv har oppgitt, og ingen internasjonal enhet har hatt ansvar for å ettergå dem.
Cicero mener at disse nye tallene viser at vi kan oppleve en dobling av CO2 i atmosfæren i forhold til førindustriell tid mye tidligere enn før antatt. Det betyr at vi har enda kortere tid til å snu utviklingen.
Det er svært interessant at forskerne i Global Carbon Project peker på at utslippsøkningen ikke bare skyldes økonomisk vekst og befolkningsøkning, men at vi rett og slett har nådd en grense for energieffektiviseringen. Det kan virke som det ikke er så mye mer å hente på bedre forbrenningsteknologi.
Dette skjer samtidig som USA har trenert og ødelagt ethvert forsøk på å komme fram til en klimauttalelse på G8-møtet, selv om USA visstnok skal være på vei til å mykne.
Det er ulike FN-organisasjoner og en rekke vitenskapelige organisasjoner som utgjør Global Carbon Project, et såkalt clearing house, en organisasjon som skal finne ut hvor store klimagassutslippene egentlig er. Til nå har utslippsanslagene vært basert på hva verdens land selv har oppgitt, og ingen internasjonal enhet har hatt ansvar for å ettergå dem.
Cicero mener at disse nye tallene viser at vi kan oppleve en dobling av CO2 i atmosfæren i forhold til førindustriell tid mye tidligere enn før antatt. Det betyr at vi har enda kortere tid til å snu utviklingen.
Det er svært interessant at forskerne i Global Carbon Project peker på at utslippsøkningen ikke bare skyldes økonomisk vekst og befolkningsøkning, men at vi rett og slett har nådd en grense for energieffektiviseringen. Det kan virke som det ikke er så mye mer å hente på bedre forbrenningsteknologi.
Dette skjer samtidig som USA har trenert og ødelagt ethvert forsøk på å komme fram til en klimauttalelse på G8-møtet, selv om USA visstnok skal være på vei til å mykne.
fredag 25. mai 2007
Vil redde verden med thorium
I BT i dag kan man lese en slags kronikk for thoriumsbasert kraftverk. Professor Egil Lillestøl peker på fordelene han ser ved thoruimkraftverk, bl.a. at det er sikrere enn et konvensjonelt atomkraftverk, at det vil produsere mindre avfall og at dette avfallet vil ha kortere halveringstid enn avfallet fra det han kaller ”en kritisk reaktor”, som er det som benyttes i dagens atomkraftverk.
Det første som slår meg når jeg leser denne artikkelen, er at sammelignet med de atomkraftverkene som finnes i dag, så er thorium et bedre alternativ. Det er et bedre alternativ under den forutsetningen at vi ignorerer noen fakta om thorium og kraftverk, som at teknologien pr. i dag ikke er utviklet. Thorium-forkjemperne går i dag ut i fra at teknologien vil komme på plass innen en viss tid. I tillegg er det stor fare for at et thoriumkraftverk ikke vil være energieffektivt, siden det vil kreve mye energi til bygging og lagring. Argumentene mot Thorium kan du lese mer om her.
Så om man ser bort i fra usikkerheten rundt både teknologiutviklingen og effektiviteten rundt thorium, så er det mulig at det ville være en bedre løsning enn de atomkraftverkene som drives i dag bl.a. fordi de ikke kan brukes til atomvåpenproduksjon og fordi de da skal produsere mindre avfall. Jeg er dog ikke enig i at atomkraft er den eneste løsningen. Fornybar energi har null utslipp når det er i drift, produserer ikke avfall og har lang levetid. Og det aller viktigste; det er ressurser som allerede er der, som ikke må spaltes eller pumpes opp.
Det andre som slår meg er at professor Lillestøls argumenter mot dagens atomkraftverk bagatelliseres når det kommer til thorium.
Han sier ” Selv om teknologien er bedre i dag, er dette fortsatt krevende og farlig. Uhell kan skje, for ikke å snakke om menneskelig svikt. Og jo flere reaktorer verden over, jo mer variabel vil kvalifikasjonene til personalet bli.”
Og så hopper han elegant over det faktum at uhell også kan skje når det gjelder thorium. Menneskelig svikt er ikke noe som er forbeholdt de atomkraftverkene som drives i dag. Og spesielt siden thorium ville være nytt, teknologien ny og personalet uten relevant erfaring er det ingen grunn til å tro at et thoriumkraftverk ville være spesielt sikkert. Han bagatelliserer også risikoen ved å drive atomkraft:
” Hva er fordelen med den nye teknologien? - I en kritisk reaktor drives prosessen av partikler som kommer fra uranet selv, men i det nye systemet holdes den i gang av partikler fra akseleratoren som er plassert eksternt. Hvis noe går galt, er det bare å skru av. Begynner det å lukte svidd av brødristeren, trekker du bare ut stikkontakten. Det er samme prinsipp.”
“Hvis noe går galt, er det bare å skru av.” Når det har gått galt kan det være for seint å skru av. Og da kan følgene bli veldig mye verre enn at man må kjøpe ny brødrister.
Lillestøl bagatelliserer også lagringstiden. ” Også thorium vil skape avfall, men på langt nær så mye og så vanskelig som uran. Halveringstiden på radioaktiviteten i avfallet er på bare 400-500 år.” Og nettopp ordet ”Halveringstid” er verdt å merke seg. Det betyr ikke at avfallet forsvinner om 4-500 år, det betyr at det er halvert. Og om nye 4-500 år er halvparten igjen halvert. I praksis vil det ai at man 1000 år etter vil sitte igjen med 25% av avfallet og etter 1500 år vil fremdeles 12,5% av avfallet eksistere, så når om Lillestøl mener at ” Det er ikke vanskelig å lagre avfall trygt i en slik periode” snakker han om de første 4-500 årene, Bellona tenker litt lengre fremover og snakker om hele perioden, nemlig at vi må håndtere radioaktivt avfall med en levetid på flere hundre tusen år.
Og videre: ” Med uran snakker vi om mye lengre nedbrytningstid, og mye større avfallsmengder.” Argumentasjonen om at ”jo da, det vil bli mye avfall, men med uran vil det bli mye verre” er omtrent like banal som å skylde på at bilen foran kjørte enda fortere om man blir stoppet i en fartskontroll. Man MÅ ikke velge atomkraft. Når det største argumentet til en forkjemper er å sammenligne seg med noe som er mye verre ser jeg virkelig ingen grunn til å vurdere thorium seriøst. Når det er så mange ulemper, er det bedre å satse pengene og fremtiden på miljøvennlig teknologi som ikke innebærer risiko for en atomkatastrofe.
Ja, forresten, Egil Lillestøl er professor i partikkelfysikk ved Institutt for fysikk og teknologi, UiB. Halve året arbeider han ved CERN. CERN i Geneve er verdens største forskningssenter for partikkelfysikk. CERN utvikler Rubia-reaktoren, som de aller fleste thorium-tilhengerene i Norge baserer seg på.
Sirkus
Det første som slår meg når jeg leser denne artikkelen, er at sammelignet med de atomkraftverkene som finnes i dag, så er thorium et bedre alternativ. Det er et bedre alternativ under den forutsetningen at vi ignorerer noen fakta om thorium og kraftverk, som at teknologien pr. i dag ikke er utviklet. Thorium-forkjemperne går i dag ut i fra at teknologien vil komme på plass innen en viss tid. I tillegg er det stor fare for at et thoriumkraftverk ikke vil være energieffektivt, siden det vil kreve mye energi til bygging og lagring. Argumentene mot Thorium kan du lese mer om her.
Så om man ser bort i fra usikkerheten rundt både teknologiutviklingen og effektiviteten rundt thorium, så er det mulig at det ville være en bedre løsning enn de atomkraftverkene som drives i dag bl.a. fordi de ikke kan brukes til atomvåpenproduksjon og fordi de da skal produsere mindre avfall. Jeg er dog ikke enig i at atomkraft er den eneste løsningen. Fornybar energi har null utslipp når det er i drift, produserer ikke avfall og har lang levetid. Og det aller viktigste; det er ressurser som allerede er der, som ikke må spaltes eller pumpes opp.
Det andre som slår meg er at professor Lillestøls argumenter mot dagens atomkraftverk bagatelliseres når det kommer til thorium.
Han sier ” Selv om teknologien er bedre i dag, er dette fortsatt krevende og farlig. Uhell kan skje, for ikke å snakke om menneskelig svikt. Og jo flere reaktorer verden over, jo mer variabel vil kvalifikasjonene til personalet bli.”
Og så hopper han elegant over det faktum at uhell også kan skje når det gjelder thorium. Menneskelig svikt er ikke noe som er forbeholdt de atomkraftverkene som drives i dag. Og spesielt siden thorium ville være nytt, teknologien ny og personalet uten relevant erfaring er det ingen grunn til å tro at et thoriumkraftverk ville være spesielt sikkert. Han bagatelliserer også risikoen ved å drive atomkraft:
” Hva er fordelen med den nye teknologien? - I en kritisk reaktor drives prosessen av partikler som kommer fra uranet selv, men i det nye systemet holdes den i gang av partikler fra akseleratoren som er plassert eksternt. Hvis noe går galt, er det bare å skru av. Begynner det å lukte svidd av brødristeren, trekker du bare ut stikkontakten. Det er samme prinsipp.”
“Hvis noe går galt, er det bare å skru av.” Når det har gått galt kan det være for seint å skru av. Og da kan følgene bli veldig mye verre enn at man må kjøpe ny brødrister.
Lillestøl bagatelliserer også lagringstiden. ” Også thorium vil skape avfall, men på langt nær så mye og så vanskelig som uran. Halveringstiden på radioaktiviteten i avfallet er på bare 400-500 år.” Og nettopp ordet ”Halveringstid” er verdt å merke seg. Det betyr ikke at avfallet forsvinner om 4-500 år, det betyr at det er halvert. Og om nye 4-500 år er halvparten igjen halvert. I praksis vil det ai at man 1000 år etter vil sitte igjen med 25% av avfallet og etter 1500 år vil fremdeles 12,5% av avfallet eksistere, så når om Lillestøl mener at ” Det er ikke vanskelig å lagre avfall trygt i en slik periode” snakker han om de første 4-500 årene, Bellona tenker litt lengre fremover og snakker om hele perioden, nemlig at vi må håndtere radioaktivt avfall med en levetid på flere hundre tusen år.
Og videre: ” Med uran snakker vi om mye lengre nedbrytningstid, og mye større avfallsmengder.” Argumentasjonen om at ”jo da, det vil bli mye avfall, men med uran vil det bli mye verre” er omtrent like banal som å skylde på at bilen foran kjørte enda fortere om man blir stoppet i en fartskontroll. Man MÅ ikke velge atomkraft. Når det største argumentet til en forkjemper er å sammenligne seg med noe som er mye verre ser jeg virkelig ingen grunn til å vurdere thorium seriøst. Når det er så mange ulemper, er det bedre å satse pengene og fremtiden på miljøvennlig teknologi som ikke innebærer risiko for en atomkatastrofe.
Ja, forresten, Egil Lillestøl er professor i partikkelfysikk ved Institutt for fysikk og teknologi, UiB. Halve året arbeider han ved CERN. CERN i Geneve er verdens største forskningssenter for partikkelfysikk. CERN utvikler Rubia-reaktoren, som de aller fleste thorium-tilhengerene i Norge baserer seg på.
Sirkus
Abonner på:
Innlegg (Atom)
