Brød og Sirkus fortsetter som før. Noen endringer har det blitt. Blant annet har vi gitt opp økologisk løk. Det er for dyrt, og for dårlig kvalitet. Ofte er 30-40% dårlige, og selv om vi får pengene igjen på Coop, går man lei av å gå i skytteltrafikk for å bytte løk.
En ting vi derimot ikke inngår noen kompromiss på, er brødet vårt. Hver uke baker vi (mest Brød) havrebrød med sesamfrø og solsikkefrø. Det er nesten helt økologisk, og dette er sammen med økologiske egg bærebjelken i kostholdet vårt, siden det i all hovedsak er frokosten vi spiser hver dag.
Videre har vi blitt kresen på kaffen. Det finnes egentlig bare èn god økologisk kaffe i salg i Norge (av de vi har smakt), og det er Löfberg Lilas økologiske fairtradekaffe. Den selges bl.a på IKEA, men den koster drøye 50 kroner. I Sverige har de derimot et fabelaktig utvalg i økokaffe. Stort sett kjøper vi mørkbrent, den varer nesten evig, og vi regnet vel ut at vi sparer 60-70 kroner pr. pakke i forhold til den økokaffen som selges i de fleste dagligvarebutikkene i Norge.
Kaffen vi anbefaler:
Gevalia
Arvid Nordquist Øko
Löfbergs Lila Øko
Sverige er forøvrig et eldorado. De har mye mer enn billig smågodt og masse Colaburkar. Ikke at vi ikke setter pris på det, men de har et utvalg av økologiske varer som de norske dagligvarebutikkene ikke er i nærheten av å matche. Og det er mer enn kronekursen som gjør det rimelig å ta en harry-tur over grensen, prisene er mye lavere allerede før kronekursen er omregnet. I tillegg er de veldig mye bedre (og billigere selvsagt) på melkeerstatninger, og det er jo fint når en har en allergiker i hus.
I Sverige har de også verdens beste chips (eller potetgull som østlendingene liker å kalle det), Gårdschips med hvitløk og chili. Så vi har egentlig ikke noe å klage på.
Sirkus
Viser innlegg med etiketten sirkus. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten sirkus. Vis alle innlegg
torsdag 27. november 2008
Ut på tur, alltid lur
Det nærmer seg juleferie, og Brød og Sirkus skal ut på tur. Den 16. desember drar vi til Sør Afrika, og blir borte en måned. For at alle som lurer, skal få vite hva som skjer, har vi planer om å bruke bloggen som reisedagbok.
Planene så langt omfatter blant annet safari i Krugerparken, overnatting i løvepark, hvor man får kose med løveunger, kjøre the Garden Route på kysten, Brød skal dykke i et digert akvarium, Sirkus skal følge litt engstelig med, vi skal tilbringe julen i Cape town og har tenkt å se grotter og huler. Sater på å få sett litt fjell og strender, og det blir varmt og godt. For oss som går på solceller vil dette forhåpentligvis tilføre litt sårt tiltrengt energi på tampen av året, og gi oss en frisk start på 2009. Med mindre vi går i dvale, og ikke våkner igjen før langt ut på våren en gang. Det er jo ikke helt usannsynlig.
Sirkus
Planene så langt omfatter blant annet safari i Krugerparken, overnatting i løvepark, hvor man får kose med løveunger, kjøre the Garden Route på kysten, Brød skal dykke i et digert akvarium, Sirkus skal følge litt engstelig med, vi skal tilbringe julen i Cape town og har tenkt å se grotter og huler. Sater på å få sett litt fjell og strender, og det blir varmt og godt. For oss som går på solceller vil dette forhåpentligvis tilføre litt sårt tiltrengt energi på tampen av året, og gi oss en frisk start på 2009. Med mindre vi går i dvale, og ikke våkner igjen før langt ut på våren en gang. Det er jo ikke helt usannsynlig.
Sirkus
mandag 13. oktober 2008
En liten oppdatering
Brød og Sirkus har det fint. Vi er ikke veldig flinke til å oppdatere bloggen (forrige post omhandler julepapir og vi skriver 13. oktober). Vi spiser fremdeles økologisk, vegetarisk og synes ikke det er noe vanskelig i det hele tatt. Og så har vi kjøpt oss nye fine sykler, så nå sykler vi overalt.
Sirkus har fått jobb ca 9km unna heimen, og sykler 3 dager i uken. Brød sykler med, i ren angst for at Sirkus skal bli bedre trent enn henne.
Vi har nemlig begynt å trene litt mer systematisk. Det hele begynte som et anfall av galskap en maidag i 2007, og høydepunktet så langt var tritahlon i Tjörn i Sverige siste helga i august i år.
Siden løp vi Knarvikmila, og etter det har vi tatt det relativt rolig. Nå er det på tide å intensivere igjen, så vi har gjenopptatt løping. I tillegg prøver vi iherdig å lære oss å crawle, siden vi har vært noen sinker i svømminga. Spesielt Sirkus som er utstyrt med et snev av vannskrekk. Hurra for våtdrakt og oppdrift.
Sirkus
Sirkus har fått jobb ca 9km unna heimen, og sykler 3 dager i uken. Brød sykler med, i ren angst for at Sirkus skal bli bedre trent enn henne.
Vi har nemlig begynt å trene litt mer systematisk. Det hele begynte som et anfall av galskap en maidag i 2007, og høydepunktet så langt var tritahlon i Tjörn i Sverige siste helga i august i år.
Siden løp vi Knarvikmila, og etter det har vi tatt det relativt rolig. Nå er det på tide å intensivere igjen, så vi har gjenopptatt løping. I tillegg prøver vi iherdig å lære oss å crawle, siden vi har vært noen sinker i svømminga. Spesielt Sirkus som er utstyrt med et snev av vannskrekk. Hurra for våtdrakt og oppdrift.
Sirkus
tirsdag 18. september 2007
En noe forsinket oppdatering.
I sommer gikk visst både Brød og Sirkus fullstendig i dvale hva oppdateringer angår, og siden har vi flyttet og begynt å studere og hatt generelt mye å henge fingrene i.
Siden sist har vi byttet kasse fra Kolonihagen, det viste seg nemlig at vi ikke på noe vis klarer å implementere frukt som en del av kostholdet. Nå får vi bare grønnsaker, og det er gull.
Vi har innsett at vi var ganske bortskjemte i Oslo, i bakgården var det kontainere for både papir, restavfall, hermetikk og glass. Her vi bor nå er det bare for restavfall, og papiret samles inn en gang i måneden. Det er jo helt håpløst. Det finnes riktignok avfallsstasjon i nærheten, men det burde i det minste være papirspann i alle hjem.
Siden vi flyttet har vi også blitt mer avhengig av NSB og kollektivtransporten. Jeg har oppdaget at man ikke kan klandre folk for at de har bil her. NSB har ført til at vi kommer for seint på forelesninger og på jobb, og ikke minst at vi kommer altfor seint hjem.
I tillegg går det tog annenhver time i helgen, noe som også er en vits. Det gjør det umulig å i det hele tatt prøve å være litt impulsiv en dag.
På plussiden har vi hage. Og søte nabokatter. Og ikke minst en ganske bra lokal coop-buktikk med litt økologisk utvalg. Det er også en Helios-butikk i nærheten, men den er så dyr at vi ikke bruker den veldig mye.
Sirkus
Siden sist har vi byttet kasse fra Kolonihagen, det viste seg nemlig at vi ikke på noe vis klarer å implementere frukt som en del av kostholdet. Nå får vi bare grønnsaker, og det er gull.
Vi har innsett at vi var ganske bortskjemte i Oslo, i bakgården var det kontainere for både papir, restavfall, hermetikk og glass. Her vi bor nå er det bare for restavfall, og papiret samles inn en gang i måneden. Det er jo helt håpløst. Det finnes riktignok avfallsstasjon i nærheten, men det burde i det minste være papirspann i alle hjem.
Siden vi flyttet har vi også blitt mer avhengig av NSB og kollektivtransporten. Jeg har oppdaget at man ikke kan klandre folk for at de har bil her. NSB har ført til at vi kommer for seint på forelesninger og på jobb, og ikke minst at vi kommer altfor seint hjem.
I tillegg går det tog annenhver time i helgen, noe som også er en vits. Det gjør det umulig å i det hele tatt prøve å være litt impulsiv en dag.
På plussiden har vi hage. Og søte nabokatter. Og ikke minst en ganske bra lokal coop-buktikk med litt økologisk utvalg. Det er også en Helios-butikk i nærheten, men den er så dyr at vi ikke bruker den veldig mye.
Sirkus
torsdag 19. april 2007
En oppdatering på prosjektet vårt.
Vi har ikke skrevet på langt like mye om prosjektet som vi forventet at vi skulle. Først og fremst fordi det går så bra.
Ikke at vi aldri tenker på annen mat enn økologiske grønnsaker, men det viser seg ofte at det ikke er noe vanskelig å stå i mot lysten.
For det meste er det et innfall som går veldig fort over, og som gjerne har sitt utspring i at vi er sultne. Det skjer egentlig aldri at vi står og lager mat og skulle ønske vi skulle spise noe annet. Det er helt klart en fordel at vi spiser viltkjøtt, ellers er det mulig det ville være mye vanskeligere å holde labbene unna kjøttdisken i butikken. Vi spiser det ikke noe mer enn et par ganger i måneden, og vi er i tillegg heldige som har tilgang til lokalt fisket fersk fisk. Vi lider med andre ord ingen nød.
Faktisk tok vi en liten oppsummering på de gangene vi har sprukket. Den ene gangen var det jeg (Sirkus) som i en liten sky av lengsel mot familien i vest labbet over gaten og inn på kiwi, og begjærlig grep en pose Maarud Salt og pepper, 350g.
Den andre gangen var Brød i en særdeles uholdbar jobbsituasjon, og gikk på en liten pizzasmell en dag etter jobb. Jeg var selvsagt gentle-woman nok til å følge pent etter og joine henne. Og det er liksom det hele. Ellers har jeg ved et par familieanledninger spist det som ble servert. Og det er egentlig det hele. Noen ganger føles det mer, fordi man tidvis tenker mer på å mumse i seg junk, eller gå berserk i smågodt-hyllen. Ja, og så har vi en og annen gang drukket litt brus, men da har det også vært litt sykdom involvert, og når man er syk, da er man syk.
Det var faktisk litt problematisk i påsken, da vi ikke fikk kasse fra Kolonihagen, parallelt med at folk flest spiste fire ganger så mye egg som vanlig. Det var umulig å oppdrive egg av noe slag, og det var et herk å handle. Brød gikk i fire butikker, med svært beskjedent hell. Vi led riktignok ingen nød, men det er litt kjedelig at vi ikke kan gå i butikken og faktisk handle det vi har lyst på. Det burde være økologiske alternativer i flere butikker enn Meny og Coop. Og da tenker jeg i større skala enn egg og lettrømme.
Sirkus
Ikke at vi aldri tenker på annen mat enn økologiske grønnsaker, men det viser seg ofte at det ikke er noe vanskelig å stå i mot lysten.
For det meste er det et innfall som går veldig fort over, og som gjerne har sitt utspring i at vi er sultne. Det skjer egentlig aldri at vi står og lager mat og skulle ønske vi skulle spise noe annet. Det er helt klart en fordel at vi spiser viltkjøtt, ellers er det mulig det ville være mye vanskeligere å holde labbene unna kjøttdisken i butikken. Vi spiser det ikke noe mer enn et par ganger i måneden, og vi er i tillegg heldige som har tilgang til lokalt fisket fersk fisk. Vi lider med andre ord ingen nød.
Faktisk tok vi en liten oppsummering på de gangene vi har sprukket. Den ene gangen var det jeg (Sirkus) som i en liten sky av lengsel mot familien i vest labbet over gaten og inn på kiwi, og begjærlig grep en pose Maarud Salt og pepper, 350g.
Den andre gangen var Brød i en særdeles uholdbar jobbsituasjon, og gikk på en liten pizzasmell en dag etter jobb. Jeg var selvsagt gentle-woman nok til å følge pent etter og joine henne. Og det er liksom det hele. Ellers har jeg ved et par familieanledninger spist det som ble servert. Og det er egentlig det hele. Noen ganger føles det mer, fordi man tidvis tenker mer på å mumse i seg junk, eller gå berserk i smågodt-hyllen. Ja, og så har vi en og annen gang drukket litt brus, men da har det også vært litt sykdom involvert, og når man er syk, da er man syk.
Det var faktisk litt problematisk i påsken, da vi ikke fikk kasse fra Kolonihagen, parallelt med at folk flest spiste fire ganger så mye egg som vanlig. Det var umulig å oppdrive egg av noe slag, og det var et herk å handle. Brød gikk i fire butikker, med svært beskjedent hell. Vi led riktignok ingen nød, men det er litt kjedelig at vi ikke kan gå i butikken og faktisk handle det vi har lyst på. Det burde være økologiske alternativer i flere butikker enn Meny og Coop. Og da tenker jeg i større skala enn egg og lettrømme.
Sirkus
torsdag 1. mars 2007
Liten oppdatering og ellers ting man har glemt.
Dette her går superfint. Virkelig. Det går over all forventning.
Kassen fra Kolonihagen gjør det hele veldig mye enklere for oss, selvsagt, siden vi knapt trenger å gå i butikken for å handle mat. Vi får det vi trenger av frukt og grønt, noe som gjør at vi slipper å løpe oss ihjel på let etter variert kost. I tillegg slipper vi å ta en del valg, i forhold til pris og tilgjengelighet, og ikke minst sparer vi de dårlige ryggene våre for mye bæring.
En annen ting er økonomien. Om kassen kanskje inneholder dyre grønnsaker, så ender man opp med å bruke utrolig lite penger på mat sånn ellers. En annen ting er at man får en fin variasjon i kosten, siden man får varer man ellers kanskje ikke ville hatt i hus, og som stimulerer kreativiteten. Forrige uke fikk vi rødbeter og savoykål. Etter å ha bladd i noen kokebøker fant vi oppskrift på Bortsj. En suppe av noe slag, tror jeg. Jeg snekret etter beste evne sammen dette her. Kokte rødbeter, hakket løk og hvitløk, strimlet kål, lot det surre i smør på stekepannen, skrelte og strimlet de varme, kokte rødbetene, merket kjøkkenbenken for alltid med røde flekker, koke det hele, krydret og var i det store og hele usannsynlig skeptisk.
Det var selvsagt ikke uten grunn, det smakte høgg. I beste fall. Det var en udefinerbar, kvamlende smak som tok mye av livsgnisten fra meg.
Brød syntes derimot at det var en suveren suppe og spiste både min og sin egen porsjon. Og tok med seg restene på jobb dagen etterpå, så helt bortkastet var det jo ikke.
Jeg har alltid slitt med lite jern i kroppen. Dette har gitt seg utslag i Blodbanken, de er natulig nok opptatt av slikt, siden jern bidrar til å produsere blod. Jeg har alltid lagt helt i grenseland når det gjelder blodprosent, mellom 12,6 og 13,0. Minimumskravet til Blodbanken er 12,5, så de har hver eneste gang sendt meg hjem med et lass jerntabletter, noe som har gitt seg utslag i alt annet enn en god magefølelse. Denne gangen hadde jeg faktisk en blodprosent på 13,6, så høyt har jeg aldri lagt, ikke en gang på den tiden jeg ukritisk kastet i meg kjøtt, så dette er et tegn på at vårt kjøttfattige kosthold gir oss de næringsstoffene kroppen trenger.
Og, litt vel sein, bt.no publiserte 17. februar en artikkel om hvorvidt gasskraftverket på Mongstad er like imponerende som månelandingen, dvs. mest hvor utrolig lite imponerende regjeringens vedtak egentlig er, og hvor oppskrytt Mongstad-prosjektet faktisk er. CO2 fanging er allerede en realitet i flere steder i verden, det finnes anlegg med CO2 rensing, og det kanskje mest oppsiktsvekkende med artikkelen er at teknologien for å drive rensing på Mongstad fra dag 1 er tilgjengelig allerede i dag. Industrigiganten Mitsubishis mann i Norge, Helge Dramdal, sier til NTB:
"– Det vi har sagt er at Mitsubishi Heavy Industries kan levere et anlegg i den størrelsen. Det har vært kjent i fagmiljøet lenge. "
Stoltenberg kommer etter beste evne med et svar på denne artikkelen, hvor han prøver å ta til motmæle. Hvis dette er det man kan forvente av argumentasjon fra en statsminister viser det hvor utrolig vanskelig det er for regjeringen å forsvare prosjektet sitt. Dette høres ikke ut som en mann som har tro på det han har vedtatt, i dette innlegget bekrefter han for en stor del det som står i artikkelen han svarer på, og resten av innlegget prøver han å gjøre Mongstad bedre enn det faktisk er. Det er mye preget av "jeg tror" og "jeg synes". Jeg både tror og synes at han hadde kommet bedre ut av det om han hadde latt det stå uimotsagt.
Sirkus
Kassen fra Kolonihagen gjør det hele veldig mye enklere for oss, selvsagt, siden vi knapt trenger å gå i butikken for å handle mat. Vi får det vi trenger av frukt og grønt, noe som gjør at vi slipper å løpe oss ihjel på let etter variert kost. I tillegg slipper vi å ta en del valg, i forhold til pris og tilgjengelighet, og ikke minst sparer vi de dårlige ryggene våre for mye bæring.
En annen ting er økonomien. Om kassen kanskje inneholder dyre grønnsaker, så ender man opp med å bruke utrolig lite penger på mat sånn ellers. En annen ting er at man får en fin variasjon i kosten, siden man får varer man ellers kanskje ikke ville hatt i hus, og som stimulerer kreativiteten. Forrige uke fikk vi rødbeter og savoykål. Etter å ha bladd i noen kokebøker fant vi oppskrift på Bortsj. En suppe av noe slag, tror jeg. Jeg snekret etter beste evne sammen dette her. Kokte rødbeter, hakket løk og hvitløk, strimlet kål, lot det surre i smør på stekepannen, skrelte og strimlet de varme, kokte rødbetene, merket kjøkkenbenken for alltid med røde flekker, koke det hele, krydret og var i det store og hele usannsynlig skeptisk.
Det var selvsagt ikke uten grunn, det smakte høgg. I beste fall. Det var en udefinerbar, kvamlende smak som tok mye av livsgnisten fra meg.
Brød syntes derimot at det var en suveren suppe og spiste både min og sin egen porsjon. Og tok med seg restene på jobb dagen etterpå, så helt bortkastet var det jo ikke.
Jeg har alltid slitt med lite jern i kroppen. Dette har gitt seg utslag i Blodbanken, de er natulig nok opptatt av slikt, siden jern bidrar til å produsere blod. Jeg har alltid lagt helt i grenseland når det gjelder blodprosent, mellom 12,6 og 13,0. Minimumskravet til Blodbanken er 12,5, så de har hver eneste gang sendt meg hjem med et lass jerntabletter, noe som har gitt seg utslag i alt annet enn en god magefølelse. Denne gangen hadde jeg faktisk en blodprosent på 13,6, så høyt har jeg aldri lagt, ikke en gang på den tiden jeg ukritisk kastet i meg kjøtt, så dette er et tegn på at vårt kjøttfattige kosthold gir oss de næringsstoffene kroppen trenger.
Og, litt vel sein, bt.no publiserte 17. februar en artikkel om hvorvidt gasskraftverket på Mongstad er like imponerende som månelandingen, dvs. mest hvor utrolig lite imponerende regjeringens vedtak egentlig er, og hvor oppskrytt Mongstad-prosjektet faktisk er. CO2 fanging er allerede en realitet i flere steder i verden, det finnes anlegg med CO2 rensing, og det kanskje mest oppsiktsvekkende med artikkelen er at teknologien for å drive rensing på Mongstad fra dag 1 er tilgjengelig allerede i dag. Industrigiganten Mitsubishis mann i Norge, Helge Dramdal, sier til NTB:
"– Det vi har sagt er at Mitsubishi Heavy Industries kan levere et anlegg i den størrelsen. Det har vært kjent i fagmiljøet lenge. "
Stoltenberg kommer etter beste evne med et svar på denne artikkelen, hvor han prøver å ta til motmæle. Hvis dette er det man kan forvente av argumentasjon fra en statsminister viser det hvor utrolig vanskelig det er for regjeringen å forsvare prosjektet sitt. Dette høres ikke ut som en mann som har tro på det han har vedtatt, i dette innlegget bekrefter han for en stor del det som står i artikkelen han svarer på, og resten av innlegget prøver han å gjøre Mongstad bedre enn det faktisk er. Det er mye preget av "jeg tror" og "jeg synes". Jeg både tror og synes at han hadde kommet bedre ut av det om han hadde latt det stå uimotsagt.
Sirkus
mandag 29. januar 2007
I dag vandret jeg rundt i en Meny-butikk og hadde veldig lyst på Cola Zero og sourcream & onion- potetgull, men siden det er fint lite økologisk vandret jeg rundt etter andre alternativer. Jeg fant økologiske gummibjørner og økologisk hasselnøttskjokolade, og den er også helt melkefri så også Brød kan spise den. Begge deler smakte veldig, veldig godt.
Dessverre var Helios stengt (eventuelt heldigvis), ellers kunne jeg fint kjøpt for 100 kroner i potetgull og gnafset det i meg på nullkommaniks.
Selv om det er vanskelig å få tak i økologisk potetgull er det altså fullt mulig å trøstespise øko. Puh.
Hilsen hormonell med litt hjemlengsel.
Sirkus
Dessverre var Helios stengt (eventuelt heldigvis), ellers kunne jeg fint kjøpt for 100 kroner i potetgull og gnafset det i meg på nullkommaniks.
Selv om det er vanskelig å få tak i økologisk potetgull er det altså fullt mulig å trøstespise øko. Puh.
Hilsen hormonell med litt hjemlengsel.
Sirkus
fredag 26. januar 2007
En historie om en bil, en buss, pris og dårlig samvittighet.
I dag skal vi til Bamble.
Til Bamble går det en buss.
Til Bamble kan det også gå en liten Yaris 1,0 på luft, kjærlighet og litt co2-utslipp.
Bussen koster tilsammen 736, tur/retur.
Lille yariyari koster 0,7 (på mila) * 10,5 (kr/l) * 30 (mil) + 60 kroner (bompenger) = 280,5 kroner.
Det utgjør en forskjell på 515 kroner. Det er altså over 2,5 ganger så dyrt å være miljøvennlig.
Etter mye frem og tilbake og regning og dveling og tenking og fundering og vurdering er vi enige med oss selv i at vi ikke har råd til å være miljøvennlige denne helgen. Det er ikke letteste utvei, vi bruker faktisk buss, trikk, tog og apostlenes hester hver dag, og bilen står pent parkert i en gate et stykke unna. Men å svi av over 500 kroner ekstra på buss, for så å allikevel bli hentet med en bil som forurenser mer, er rett og slett ikke verdt det.
Sirkus
Til Bamble går det en buss.
Til Bamble kan det også gå en liten Yaris 1,0 på luft, kjærlighet og litt co2-utslipp.
Bussen koster tilsammen 736, tur/retur.
Lille yariyari koster 0,7 (på mila) * 10,5 (kr/l) * 30 (mil) + 60 kroner (bompenger) = 280,5 kroner.
Det utgjør en forskjell på 515 kroner. Det er altså over 2,5 ganger så dyrt å være miljøvennlig.
Etter mye frem og tilbake og regning og dveling og tenking og fundering og vurdering er vi enige med oss selv i at vi ikke har råd til å være miljøvennlige denne helgen. Det er ikke letteste utvei, vi bruker faktisk buss, trikk, tog og apostlenes hester hver dag, og bilen står pent parkert i en gate et stykke unna. Men å svi av over 500 kroner ekstra på buss, for så å allikevel bli hentet med en bil som forurenser mer, er rett og slett ikke verdt det.
Sirkus
søndag 21. januar 2007
I går havnet vi i et lite dilemma. Vi var invitert på besøk, besøk av typen "spille spill, kose oss og slappe av", og det er ren høflighet å ta med sin del av "kosen".
Det finnes dog ikke så mye økologisk potetgull eller annet snop.
Riktignok finnes det på Helios, men det koster 30 kroner for 100 gram, og skulle vi tatt med oss nok til å dele med andre ville det blitt 90-120 kroner i potetgull. Det er ikke spesielt aktuelt.
Alternativet er jo å ikke spise sånt, men vi kjenner tross alt oss selv såpass godt at vi vet at vi ikke sitter og ser på det om det settes foran oss. Samtidig er det grenser for hvor kjip man kan være;
"Nei, vi kjøper ikke uøkologisk potetgull, men vi spiser det selvsagt om andre kjøper det".
Så vi gjorde et unntak og kjøpte med litt Sørlandschips.
Coop Mega på Tøyen er forresten en finfin butikk. De reklamerte med 40% avslag på Findus-produkter, og vi hadde begge veldig lyst på fisk. Dessverre viste det seg at det ikke var mulig å oppdrive fisk som ikke hadde tatt turen til andre siden av kloden mellom fiske og matbord, så vi slo det fort fra oss. Jeg ble litt småfurten, for jeg hadde veldig lyst på fisk. Jeg lusket bort i ferskvaredisken, ettersom jeg etterhvert kjente at jeg var moden for å bla opp ganske mye penger for å få fisk på bordet. Det viste seg at det var ganske lurt, for der fant vi en pakke marinert steinbitfilet på tilbud til 20 kroner, siden siste forbruksdag var i går, og den var fantastisk god. Et kupp, rett og slett.
Ellers gjør dette økolgiske kostholdet mirakler med kroppen min. Jeg har lenge lidd under et noe trøblete fordøyelsessystem, og de problemene er omtrent en saga blott. Hurra. Det er fantastisk å ikke ha magesmerter hver dag. I tillegg får vi litt ekstra mosjon med på kjøpet siden Coop-butikken ligger en 10 minutters spasertur unna.
sirkus
Det finnes dog ikke så mye økologisk potetgull eller annet snop.
Riktignok finnes det på Helios, men det koster 30 kroner for 100 gram, og skulle vi tatt med oss nok til å dele med andre ville det blitt 90-120 kroner i potetgull. Det er ikke spesielt aktuelt.
Alternativet er jo å ikke spise sånt, men vi kjenner tross alt oss selv såpass godt at vi vet at vi ikke sitter og ser på det om det settes foran oss. Samtidig er det grenser for hvor kjip man kan være;
"Nei, vi kjøper ikke uøkologisk potetgull, men vi spiser det selvsagt om andre kjøper det".
Så vi gjorde et unntak og kjøpte med litt Sørlandschips.
Coop Mega på Tøyen er forresten en finfin butikk. De reklamerte med 40% avslag på Findus-produkter, og vi hadde begge veldig lyst på fisk. Dessverre viste det seg at det ikke var mulig å oppdrive fisk som ikke hadde tatt turen til andre siden av kloden mellom fiske og matbord, så vi slo det fort fra oss. Jeg ble litt småfurten, for jeg hadde veldig lyst på fisk. Jeg lusket bort i ferskvaredisken, ettersom jeg etterhvert kjente at jeg var moden for å bla opp ganske mye penger for å få fisk på bordet. Det viste seg at det var ganske lurt, for der fant vi en pakke marinert steinbitfilet på tilbud til 20 kroner, siden siste forbruksdag var i går, og den var fantastisk god. Et kupp, rett og slett.
Ellers gjør dette økolgiske kostholdet mirakler med kroppen min. Jeg har lenge lidd under et noe trøblete fordøyelsessystem, og de problemene er omtrent en saga blott. Hurra. Det er fantastisk å ikke ha magesmerter hver dag. I tillegg får vi litt ekstra mosjon med på kjøpet siden Coop-butikken ligger en 10 minutters spasertur unna.
sirkus
torsdag 4. januar 2007
De første dagene i mitt økologiske år
Vi ankom en temmelig tom leilighet mandag 1. januar.
Siden det var helligdag var det heller ingen mulighet for å handle, så den økologiske biten lot seg egentlig ikke gjennomføre med mindre vi skulle sultet.
Tirsdagen dro vi til den svanemerkede coop-butikken i nabolaget.
Jeg vet at Brød allerede har referert litt fra den handleturen, men tro meg, hun klarte ikke formidle frustrasjonsnivået på en god nok måte.
Det begynte for så vidt bra. Rødløken hadde helt grei pris (i motsetning til på meny i Bergen, hvor man betaler 13.90 for to små løk man trenger lupe for å se), og gulerøttene var billige.
Egentlig hadde vi planer om å lage de fantastiske maispannekakene, men maismel var det ikke å oppdrive. Ikke økologiske egg heller, som jeg ville ha til frokost.
Videre fant vi både riskaker og knekkebrød, men problemet med dem er at de ikke på langt nær fyller opp magen min nok til at jeg forblir mett, så jeg ville ha brød. I følge hyllene skulle det være hele fire typer økologiske brød i butikken, men det var bare i teorien. Økologisk peanøttsmør kunne jeg heller ikke se, og jeg begynte å innse at frokosten i verste fall ville bestå av kiwi og riskaker. Heldigvis tok Brød en sjefsavgjørelse på at ihvertfall egg måtte handles inn, økologiske eller ei. Så noe spiselig ble det av det hele.
Videre er jeg litt muggen på at singelpakken med økologiske grønnsaker, egg og brød koster hele 310 kroner i uken. Det er hele 1240 kroner i måneden, bare på grønt og egg, liksom. Da har jeg 410 kroner igjen av mitt standardbudsjett, og det er ingen sjans i havet for at det kommer til å gå i null. Og da er jo hele vitsen borte, siden en del av poenget er at det skal være mulig å gjennomføre for folk flest, med en gjennomsnittlig økonomi. Furte.
Videre ser jeg at det kommer til å bli et problem når jeg skal kjøre bilen min over fjellet med flyttelass. Det kommer til å bli en 8-timers tur, og meg bekjent er det ingen økologiske spisesteder langs veien. Faktisk ser jeg at det kan bli et problem å i det hele tatt finne mat som ikke inneholder kjøtt på veien, kanskje med unntak av salat av noe slag, men det har aldri vært noen slager for min fordøyelse, så det er mulig at jeg må ta med matpakke.
Så langt har det altså vært litt frustrerende hele opplegget, men jeg tror jo (og håper inderlig) at det vil bli bedre, når basisvarer er i hus, og man har kommet seg ut av spisetåken julen fører med seg.
Sirkus
Siden det var helligdag var det heller ingen mulighet for å handle, så den økologiske biten lot seg egentlig ikke gjennomføre med mindre vi skulle sultet.
Tirsdagen dro vi til den svanemerkede coop-butikken i nabolaget.
Jeg vet at Brød allerede har referert litt fra den handleturen, men tro meg, hun klarte ikke formidle frustrasjonsnivået på en god nok måte.
Det begynte for så vidt bra. Rødløken hadde helt grei pris (i motsetning til på meny i Bergen, hvor man betaler 13.90 for to små løk man trenger lupe for å se), og gulerøttene var billige.
Egentlig hadde vi planer om å lage de fantastiske maispannekakene, men maismel var det ikke å oppdrive. Ikke økologiske egg heller, som jeg ville ha til frokost.
Videre fant vi både riskaker og knekkebrød, men problemet med dem er at de ikke på langt nær fyller opp magen min nok til at jeg forblir mett, så jeg ville ha brød. I følge hyllene skulle det være hele fire typer økologiske brød i butikken, men det var bare i teorien. Økologisk peanøttsmør kunne jeg heller ikke se, og jeg begynte å innse at frokosten i verste fall ville bestå av kiwi og riskaker. Heldigvis tok Brød en sjefsavgjørelse på at ihvertfall egg måtte handles inn, økologiske eller ei. Så noe spiselig ble det av det hele.
Videre er jeg litt muggen på at singelpakken med økologiske grønnsaker, egg og brød koster hele 310 kroner i uken. Det er hele 1240 kroner i måneden, bare på grønt og egg, liksom. Da har jeg 410 kroner igjen av mitt standardbudsjett, og det er ingen sjans i havet for at det kommer til å gå i null. Og da er jo hele vitsen borte, siden en del av poenget er at det skal være mulig å gjennomføre for folk flest, med en gjennomsnittlig økonomi. Furte.
Videre ser jeg at det kommer til å bli et problem når jeg skal kjøre bilen min over fjellet med flyttelass. Det kommer til å bli en 8-timers tur, og meg bekjent er det ingen økologiske spisesteder langs veien. Faktisk ser jeg at det kan bli et problem å i det hele tatt finne mat som ikke inneholder kjøtt på veien, kanskje med unntak av salat av noe slag, men det har aldri vært noen slager for min fordøyelse, så det er mulig at jeg må ta med matpakke.
Så langt har det altså vært litt frustrerende hele opplegget, men jeg tror jo (og håper inderlig) at det vil bli bedre, når basisvarer er i hus, og man har kommet seg ut av spisetåken julen fører med seg.
Sirkus
tirsdag 12. desember 2006
I dag klarte jeg så vidt å få et bilde av dagslyset. Dette dagslyset kom i følge med en blå himmel, og akkurat det har mer enn noe blitt et sjeldent fenomen på vestlandet de siste månedene.
Ikke at det er noe veldig revolusjonerende at det regner i Bergen, men det er litt uvanlig at BT spanter flykten bort for noen heldige sjeler som klarer å tippe hvor mye nedbør det kommer i Bergen resten av desember. For alle andre enn de få sjelene som faktisk vinner, er det generelt bare tap å spore i det faktum at vi kan sette ny nedbørsrekord. Det er ikke alltid det er viktigst å vinne, noen ganger holder det i massevis å delta.
Hilsen Sirkus.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
