Skjer 'a?

Brød og Sirkus fortsetter som før. Noen endringer har det blitt. Blant annet har vi gitt opp økologisk løk. Det er for dyrt, og for dårlig kvalitet. Ofte er 30-40% dårlige, og selv om vi får pengene igjen på Coop, går man lei av å gå i skytteltrafikk for å bytte løk.

En ting vi derimot ikke inngår noen kompromiss på, er brødet vårt. Hver uke baker vi (mest Brød) havrebrød med sesamfrø og solsikkefrø. Det er nesten helt økologisk, og dette er sammen med økologiske egg bærebjelken i kostholdet vårt, siden det i all hovedsak er frokosten vi spiser hver dag.

Videre har vi blitt kresen på kaffen. Det finnes egentlig bare èn god økologisk kaffe i salg i Norge (av de vi har smakt), og det er Löfberg Lilas økologiske fairtradekaffe. Den selges bl.a på IKEA, men den koster drøye 50 kroner. I Sverige har de derimot et fabelaktig utvalg i økokaffe. Stort sett kjøper vi mørkbrent, den varer nesten evig, og vi regnet vel ut at vi sparer 60-70 kroner pr. pakke i forhold til den økokaffen som selges i de fleste dagligvarebutikkene i Norge.
Kaffen vi anbefaler:
Gevalia
Arvid Nordquist Øko
Löfbergs Lila Øko


Sverige er forøvrig et eldorado. De har mye mer enn billig smågodt og masse Colaburkar. Ikke at vi ikke setter pris på det, men de har et utvalg av økologiske varer som de norske dagligvarebutikkene ikke er i nærheten av å matche. Og det er mer enn kronekursen som gjør det rimelig å ta en harry-tur over grensen, prisene er mye lavere allerede før kronekursen er omregnet. I tillegg er de veldig mye bedre (og billigere selvsagt) på melkeerstatninger, og det er jo fint når en har en allergiker i hus.

I Sverige har de også verdens beste chips (eller potetgull som østlendingene liker å kalle det), Gårdschips med hvitløk og chili. Så vi har egentlig ikke noe å klage på.

Sirkus

En viktig oppfordring i jula - bruk resirkulerbart papir til julegavene!

Mediene har de siste dagene skrevet om at ikke julegavepapiret vi bruker er gjenvinnbart. Det finnes riktignok enkelte julepapir som kan gjenvinnes, men de er ikke ordentlig merket (dvs. bare emballasjen til papiret), og dermed blir det ikke sortert som papir som resirkuleres om man kaster det i papirdunken.

Energigjenvinningsetaten i Oslo Kommune skriver at i Oslo blir papiret (altså restavfallet) gjenvunnet som lys og varme i Oslos to energigjenvinningsanlegg, på Klemetsrud og Brobekk.


Brød og Sirkus velger heller å pakke inn sine julegaver i resirkulerbart papir, altså gråpapir.

God Jul!

Vetetarian Taco Mix

Forleden dag dro Sirkus på den lokale Coop-butikken for å handle. Da skuet hennes uskyldsblå på en pakke "Vegetarian taco mix", en krydderblanding som inneholder soya, og som tilsettes en boks tomater under tilberedning.

Helt klart verdt et forsøk, så en pakke havnet i handlekurven.
Vi ble ikke skuffet. Det smakte fortreffelig, spesielt sammen med økologiske tortillas av samme merke. Vi samufarte hjemmesiden til Santa Maria uten å finne noen informasjon om hvor soyabønnene kommer fra, så vi sendte dem like godt en mail. Man vil jo gjerne ikke spise soya som utrydder regnskogen. Heldigvis kunne Santa Maria fortelle at soyabønnene kommer fra Finland og foredles i Sverige. Det er relativt kortreist og langt unna regnskogen. Da unner vi oss avogtil taco allikevel, selv om den ikke er økologisk (men svaret fra Santa Maria indikerte at den kan komme til å bli det i fremtiden - la oss håpe det).

Sirkus

En noe forsinket oppdatering.

I sommer gikk visst både Brød og Sirkus fullstendig i dvale hva oppdateringer angår, og siden har vi flyttet og begynt å studere og hatt generelt mye å henge fingrene i.
Siden sist har vi byttet kasse fra Kolonihagen, det viste seg nemlig at vi ikke på noe vis klarer å implementere frukt som en del av kostholdet. Nå får vi bare grønnsaker, og det er gull.

Vi har innsett at vi var ganske bortskjemte i Oslo, i bakgården var det kontainere for både papir, restavfall, hermetikk og glass. Her vi bor nå er det bare for restavfall, og papiret samles inn en gang i måneden. Det er jo helt håpløst. Det finnes riktignok avfallsstasjon i nærheten, men det burde i det minste være papirspann i alle hjem.

Siden vi flyttet har vi også blitt mer avhengig av NSB og kollektivtransporten. Jeg har oppdaget at man ikke kan klandre folk for at de har bil her. NSB har ført til at vi kommer for seint på forelesninger og på jobb, og ikke minst at vi kommer altfor seint hjem.
I tillegg går det tog annenhver time i helgen, noe som også er en vits. Det gjør det umulig å i det hele tatt prøve å være litt impulsiv en dag.

På plussiden har vi hage. Og søte nabokatter. Og ikke minst en ganske bra lokal coop-buktikk med litt økologisk utvalg. Det er også en Helios-butikk i nærheten, men den er så dyr at vi ikke bruker den veldig mye.

Sirkus

Hvordan finne frem i jungelen av soyabønner?

Vi har i en tid nå hatt planer om å skrive litt om hvilke soyabønner som er bra og hvilke man bør styre unna.
Det er en gang sånn at selv om man lar være å spise kjøtt og heller spiser soyaprodukter, så er det ikke gitt at man er spesielt miljøvennlig eller at man lever sunt.
Brød og Sirkus trodde lenge at hälsans kök var svenskt, sunt og supert.
Etter en stund leste vi på pakningen at opprinnelseslandet er Israel. Etter en liten vurdering fant vi ut at produktene allikevel var så bra, og at vi trengte alternativene (dette var før økokassens tid for vår del), så vi gikk litt på akkord med oss selv og unnlot å boikotte.
Etterhvert ville vi sjekke opprinnelseslandet for soyabønnene, for å forsikre oss om at de ikke stammer fra regnskogen. Det er et utbredt problem at regnskogen hogges ned i raskt tempo for å gi plass til å dyrke soya, derfor er det viktig å ikke støtte opp under den utviklingen ved å kjøpe soyaprodukter med regnskog-bønner. Det finnes riktignok produsenter i regnskogen som ikke dreper den også, men det kan være vanskelig å finne ut av det på egenhånd.
Undersøkelsene våre av Hälsans kök peker mot at bønnene brukt i deres produkter dyrkes i Israel. Men, vi oppdaget at Nutana, som produserer produktene, eies av Nestlè. Så om man ikke har de store kvalene ved å støtte Israelske produkter bør ihvertfall eierselskapet skremme de fleste bort. (fra Universitas):
"Verden største matvareselskap, Nestlé, eier israelske selskaper som drives på okkupert palestinsk jord.".
Nestlè er også en versting og en forkjemper når det kommer til genmanipulering av mat.
Og de stopper ikke der, de har også i 20 år villedet foreldre til å tro at de ved å gi sine spedbarn morsmelkerstatning fra Nestlè i stedet for å amme dem, ville de redusere risikoen for allergiplager hos barna. Det viste seg at det stikk motsatte var tilfellet.

Heldigvis finnes det gladnyheter også.
Tofutti har noen fabelaktig gode produkter, og de bruker soya som er dyrket i Nord-Amerika og den er ikke genmodifisert. De er riktignok heller ikke økologiske, men det er et bra alternativ om man vil spise erstatningsprodukter for melk.

Sirkus

Økologisk på Ikea Furuset

I går var Brød og Sirkus en liten tur på IKEA Furuset.
Underveis tok vi turen innom kafèen, og der hadde de bl.a. økologisk spaghetti til barn og vegetariske alternativer til voksne.
I tillegg selger de for eksempel kaffe fra svenske Lila, og den er både økologisk og Fair-trade.
Man kan lese mer om Lilas engasjement i miljø og produksjon her.

Sirkus

Rice Bowl - En finfin restaurant

Økologiske matvarer er på fremmarsj i Norge, vi merker stadig vekk at økovarene er utsolgt i butikkene og at det ,ihvertfall i noen butikker, er bedre utvalg.
Restauranter er det derimot dårlig med. Det er ingen tradisjon for økorestauranter i Norge, og egentlig ikke så veldig mye vegansk heller.
Rice Bowl er hverken økologisk eller vegansk, men fortjener allikevel hederlig omtale. De har mange gode retter for en vegetarianer med melkeintoleranse. Thailandsk mat inneholder generelt ikke så mye melk, ergo er sjansen for at noen er uoppmerksom og glemmer seg veldig liten.

Ting skjer ikke nødvendigvis så veldig fort på Rice Bowl, man kan risikere å vente en stund både på å få bestilt og på å få betalt, men det er vennlig betjening og maten er suveren.
Man får store porsjoner og blir alltid mett, og det for omtrent en 100-lapp.
Det er fint å ha et sted å gå ut og spise, hvor man blir mett uten å bli blakk, hvor maten er god og hvor ingen blir syke etterpå.

Mange har oppdaget denne fine lille restauranten, for det er ofte kø for å få bord om ettermiddagen.
Hurra for Rice Bowl.

Sirkus

Danmark, igjen!

Brød og Sirkus tok seg en tur til Danmark igjen nå 1. mai og utforsket det økologiske liv i Danmark. Brød har slitt med en stygg bronkitt de siste ukene, noe bloggen har båret preg av, men nå er jeg frisk og rask!

Vi slutter ikke å bli forbauset over alle tilbudene København har og som Oslo og resten av Norge mangler fullstendig. Vi besøkte blant annet Egefeld, et lite supermarked med kun økologiske varer. Utvalget var bra og prisene var ikke høye.

Info:
Egefeld Food Company
Gammel Kongevej 113
1850 Frederiksberg C

Egefelds normale åbningstider:

Mandag - fredag	10:00 - 20:00
Lørdag	10:00 - 17:00
Søndag	10:00 - 17:00

Åbningstider helligdage:

På helligdage holder vi åbent kl. 10:00 - 17:00.

Fint kjøttutvalg, for dem som spiser sånt.

Det er altfor dårlig utvalg av økologiske krydder i Norge. Men ikke på Egefeld!

I tillegg er København full av andre økologiske alternativer, blant annet frisører og utsalg av naturlige hudpleieprodukter.














Vi var også en tur på Kunstindustrimuseet, og der hadde de blant annet en utstilling som fokuserte på bærekraft og økologi.







En flott tur, men igjen sitter vi igjen med følelsen av at vi bor i et miljømessig u-land.

Brød

En oppdatering på prosjektet vårt.

Vi har ikke skrevet på langt like mye om prosjektet som vi forventet at vi skulle. Først og fremst fordi det går så bra.
Ikke at vi aldri tenker på annen mat enn økologiske grønnsaker, men det viser seg ofte at det ikke er noe vanskelig å stå i mot lysten.
For det meste er det et innfall som går veldig fort over, og som gjerne har sitt utspring i at vi er sultne. Det skjer egentlig aldri at vi står og lager mat og skulle ønske vi skulle spise noe annet. Det er helt klart en fordel at vi spiser viltkjøtt, ellers er det mulig det ville være mye vanskeligere å holde labbene unna kjøttdisken i butikken. Vi spiser det ikke noe mer enn et par ganger i måneden, og vi er i tillegg heldige som har tilgang til lokalt fisket fersk fisk. Vi lider med andre ord ingen nød.

Faktisk tok vi en liten oppsummering på de gangene vi har sprukket. Den ene gangen var det jeg (Sirkus) som i en liten sky av lengsel mot familien i vest labbet over gaten og inn på kiwi, og begjærlig grep en pose Maarud Salt og pepper, 350g.
Den andre gangen var Brød i en særdeles uholdbar jobbsituasjon, og gikk på en liten pizzasmell en dag etter jobb. Jeg var selvsagt gentle-woman nok til å følge pent etter og joine henne. Og det er liksom det hele. Ellers har jeg ved et par familieanledninger spist det som ble servert. Og det er egentlig det hele. Noen ganger føles det mer, fordi man tidvis tenker mer på å mumse i seg junk, eller gå berserk i smågodt-hyllen. Ja, og så har vi en og annen gang drukket litt brus, men da har det også vært litt sykdom involvert, og når man er syk, da er man syk.

Det var faktisk litt problematisk i påsken, da vi ikke fikk kasse fra Kolonihagen, parallelt med at folk flest spiste fire ganger så mye egg som vanlig. Det var umulig å oppdrive egg av noe slag, og det var et herk å handle. Brød gikk i fire butikker, med svært beskjedent hell. Vi led riktignok ingen nød, men det er litt kjedelig at vi ikke kan gå i butikken og faktisk handle det vi har lyst på. Det burde være økologiske alternativer i flere butikker enn Meny og Coop. Og da tenker jeg i større skala enn egg og lettrømme.

Sirkus

Det går så BRA!

Det er på tide med godnyheter. Her er nemlig en oppdatert status om hvordan det egentlig går med prosjektet vårt. Det har jo vært litt stille om det på bloggen i det siste og det er rett og slett fordi det har vist seg forbausende enkelt å leve etter prinsippene!

Noen kompromisser har vi måttet inngå, feks. spiser Sirkus gratis mat på jobb, og når vi er på besøk må vi av og til bite i det sure, uøkologiske eplet. Stort sett går det imidlertid veldig fint, magene våre og helsa liker økoveggismaten og vi er såre fornøyde. Jeg tror vi må tillegge det at vi får mat på døra en gang i uka en stor del av suksessen. Vi handler nesten aldri, det holder med å handle tørrmat, soyamelk og hermetikk et par ganger i måneden og så lever vi stort sett på økokassa! Det hjelper også at Brød liker å lage mat og syns det er gøy å eksperimentere med alle de forskjellige og av og til ikke så velkjente grønnsakene vi får i kassa. Forrige uke fikk vi feks. 6 pastinakk. De ble til pastinakksuppe.

I går fant jeg endelig økologisk vaskemiddel, oppvaskmiddel og maskinoppvaskmiddel til en ikke altfor dyr penge i helsekostbutikken inni i Gunerius. 33 kroner for en liter oppvaskmiddel må jo regnes som helt greit. Jeg kjøpte dessuten alfalfafrø som nå står og spirer og bare venter på at jeg skal stappe dem i meg om et par- tre dager.


Brød (& Sirkus)

I dag vandret jeg rundt i en Meny-butikk og hadde veldig lyst på Cola Zero og sourcream & onion- potetgull, men siden det er fint lite økologisk vandret jeg rundt etter andre alternativer. Jeg fant økologiske gummibjørner og økologisk hasselnøttskjokolade, og den er også helt melkefri så også Brød kan spise den. Begge deler smakte veldig, veldig godt.
Dessverre var Helios stengt (eventuelt heldigvis), ellers kunne jeg fint kjøpt for 100 kroner i potetgull og gnafset det i meg på nullkommaniks.
Selv om det er vanskelig å få tak i økologisk potetgull er det altså fullt mulig å trøstespise øko. Puh.

Hilsen hormonell med litt hjemlengsel.
Sirkus

En historie om en bil, en buss, pris og dårlig samvittighet.

I dag skal vi til Bamble.
Til Bamble går det en buss.
Til Bamble kan det også gå en liten Yaris 1,0 på luft, kjærlighet og litt co2-utslipp.
Bussen koster tilsammen 736, tur/retur.
Lille yariyari koster 0,7 (på mila) * 10,5 (kr/l) * 30 (mil) + 60 kroner (bompenger) = 280,5 kroner.
Det utgjør en forskjell på 515 kroner. Det er altså over 2,5 ganger så dyrt å være miljøvennlig.

Etter mye frem og tilbake og regning og dveling og tenking og fundering og vurdering er vi enige med oss selv i at vi ikke har råd til å være miljøvennlige denne helgen. Det er ikke letteste utvei, vi bruker faktisk buss, trikk, tog og apostlenes hester hver dag, og bilen står pent parkert i en gate et stykke unna. Men å svi av over 500 kroner ekstra på buss, for så å allikevel bli hentet med en bil som forurenser mer, er rett og slett ikke verdt det.

Sirkus

A life stripped bare

Jeg har endelig fått tak i en bok jeg har ønsket meg siden i fjor, nemlig Leo Hickmans "A life stripped bare" med undertittel "my year trying to live ethically".

Boka beskriver Hickmans personlige "etiske" eksperiment. Forsøket går over over ett år og snur mer eller mindre opp ned på livet til Hickmann og familien.

Jeg har ikke lest hele boka enda, men har likt det jeg har lest. Hickman kommer med mange interessante fakta rundt feks. kjøttproduksjon (visste du at det krever 21 000 liter vann å produsere ett kilo storfekjøtt?) og søppelhåndtering.

Det mest spennende er å følge dynamikken i familien gjennom prosjektet. Særlig kona har vanskelig for å se mening i å legge om livsstilen og på et visst tidspunkt ser ekteskapet ut til å være i fare. Det tar på å legge om livet.

Samtidig får leseren veldig mange fine, praktiske tips når det gjelder mat (økokassa kommer i hus hos Hickman ganske fort!), søppel, gift osv. Familien legger om kosten etter sesongene, får et markkoloni i hagen for å spise matavfallet, bruker tog i stedet for fly for å komme seg på fotturferie i Italia og legger om forbruket sitt fullstendig.

Dette er en ærlig bok som forteller hva endring innebærer, på godt og vondt. Det er for eksempel fantastisk å spise økomat, men det koster mer penger og det er vanskelig å legge om alle sine innarbeidede matvaner. Det høres fint ut å ta toget til Italia, men det koster 5000 kroner mer enn fly og du bruker 20 timer hver vei med fire togbytter underveis. Samtidig kommer også spørsmålene. Nytter det? Har det noe hensikt å legge om forbruket når ingen andre gjør det?

Svarene blir jo ja og ja, men boka gir likevel rom for all tvilen, alle dilemmaene, all skyldfølelse og selvfølgelig alle gledene.


Brød

I går havnet vi i et lite dilemma. Vi var invitert på besøk, besøk av typen "spille spill, kose oss og slappe av", og det er ren høflighet å ta med sin del av "kosen".
Det finnes dog ikke så mye økologisk potetgull eller annet snop.
Riktignok finnes det på Helios, men det koster 30 kroner for 100 gram, og skulle vi tatt med oss nok til å dele med andre ville det blitt 90-120 kroner i potetgull. Det er ikke spesielt aktuelt.
Alternativet er jo å ikke spise sånt, men vi kjenner tross alt oss selv såpass godt at vi vet at vi ikke sitter og ser på det om det settes foran oss. Samtidig er det grenser for hvor kjip man kan være;
"Nei, vi kjøper ikke uøkologisk potetgull, men vi spiser det selvsagt om andre kjøper det".
Så vi gjorde et unntak og kjøpte med litt Sørlandschips.

Coop Mega på Tøyen er forresten en finfin butikk. De reklamerte med 40% avslag på Findus-produkter, og vi hadde begge veldig lyst på fisk. Dessverre viste det seg at det ikke var mulig å oppdrive fisk som ikke hadde tatt turen til andre siden av kloden mellom fiske og matbord, så vi slo det fort fra oss. Jeg ble litt småfurten, for jeg hadde veldig lyst på fisk. Jeg lusket bort i ferskvaredisken, ettersom jeg etterhvert kjente at jeg var moden for å bla opp ganske mye penger for å få fisk på bordet. Det viste seg at det var ganske lurt, for der fant vi en pakke marinert steinbitfilet på tilbud til 20 kroner, siden siste forbruksdag var i går, og den var fantastisk god. Et kupp, rett og slett.

Ellers gjør dette økolgiske kostholdet mirakler med kroppen min. Jeg har lenge lidd under et noe trøblete fordøyelsessystem, og de problemene er omtrent en saga blott. Hurra. Det er fantastisk å ikke ha magesmerter hver dag. I tillegg får vi litt ekstra mosjon med på kjøpet siden Coop-butikken ligger en 10 minutters spasertur unna.

sirkus

Slik går no dagan

Joda, det går stort sett greit å leve etter prinsippene for prosjektet. I går kom en ny ladning grønnsaker, frukt, egg og brød fra Kolonihagen, og i dag spiste vi hjemmelaget salsa, guacamole, bønnestuing, kikertkarri, salat og maispannekaker til middag.

Legg merke til ordet hjemmelaget. Det er nemlig vanskelig å få tak i økologisk halvfabrikata og ferdigmat og det er vel egentlig like greit, og også en indikator på at det meste av ferdigmaten inneholder såpass med tilsetningsstoffer at den uansett aldri kunne blitt godkjent av Debio.

Jeg har også oppdaget at ethvert spor av søtbehov er helt borte. Jeg tilsetter jo ikke sukker i maten min og det jeg spiste av vanlig mat før, feks. brød, må ha inneholdt mer sukker enn jeg trodde.

Selvsagt har jeg spist konvensjonelt produserte matvarer, vi var blant annet på en bra libanesisk restaurant på Egertorget som hadde et veldig godt tilbud til vegetarianere. Vi fikk 9 (!) småretter hver, mellomrett og dessert og kaffe for 199 kroner, og de klarte å la være å servere meg melkeprodukter.

Alt i alt spiser jeg vel ca. 90 prosent økologisk og det er jeg veldig fornøyd med.


Brød

Interessant rapport om fritidsforbruk

SIFO og Vestlandsforskning har laget en forskningsrapport om energiforbruken og energiintensitet for fritidsforbruk.

Jeg har bare skummet gjennom rapporten, men en del ting er ganske klare.
1. nordmenns fritidsforbruk er høyt, og det øker.
2. svenskene har kommet mye lenger på tiltak for å snu denne utviklingen.
3. friluftsliv, inkludert hytteturer står for en høy andel av energiforbruket (16%).

Jeg håper disse tallene kan åpne for en ny debatt om nordmenns forbruk generelt, og fritidsforbruk spesielt.

Forskerne kommer også med forslag om hvordan vi kan redusere miljøbelastningen fra fritidsforbruket.
1. redusere forbruket av de mest problematiske formene for fritidsforbruk – som utenlands flyreiser.
2. gjøre fritidsforbruket mer energieffektivt – som å energimerke utstyret til den elektroniske hjemmeunderholdningen.
3. bruke mer penger på de minst energikrevende formene for fritidsforbruk - som restaurantbesøk - og tilsvarende mindre penger på de mest energikrevende - som sydentur
4. lære ny miljøvennlig praksis i fritida - som å sykle på ferie eller spise økologisk mat på restaurant - for så å ta dette med tilbake i hverdagen.

Til det siste punktet må jeg si at det er enklere sagt enn gjort å spise økologisk mat på restaurant. Det er vanskelig nok å være vegetarianer i Oslo, men å være økoveggis er enda mye verre. Så vidt jeg veit er det bare et par-tre restauranter som kan by på økomat, bla. Helios som jeg omtalte for noen dager siden.

Du kan også lese pressemeldingen basert på rapporten eller lese om saken på nrk.no.

Hurra for økokassa!

Jeg har fått min første kasse med økologiske grønnsaker, frukt, brød og egg fra Kolonihagen. Jeg fikk brokkoli, salat, paprika, cherrytomater, poteter, løk, alfaspirer, bananer, appelsiner, druer, speltbrød, egg og rundstykker.

Kassa koster 305 kroner, pluss transport til døra. Det virker egentlig litt dyrt, men når jeg smakte på varene så forsvant alle betenkligheter. Salaten smakte eh... SALAT! Jeg hadde glemt hvor godt en helt vanlig salat faktisk kunne smake. Brødet er utrolig smakfullt og mettende. Du betaler for kvaliteten, og jeg tror det er verdt det.

I går hadde jeg besøk, de kastet seg over druene og erklærte at det var de beste druene de noensinne hadde smakt.

Det eneste aberet var løken, den var litt frostskadd, og det har jeg tenkt å sende Kolonihagen en mail om.


Brød

Det er med stor sorg jeg konstanterer at økologisk peanøttsmør ikke smaker helt som peanøttsmør skal smake. Faktisk smaker det egentlig ikke noe i det hele tatt.
Jeg sysler litt med tanken om å salte det litt selv, eventuelt bare legge av meg den vanen.

Ellers registrerer jeg at det på enkelte varer er veldig dyrt å kjøpe økologisk.
Løk er et eksempel på dette, vanligvis kan man kjøpe et kilo for 7-8 kroner, skal man ha økologisk betaler man gjerne 14 kroner for et par hundre gram.
Tenker jeg sender en mail til Debio for å høre hvorvidt løk er ok selv om den ikke er økologisk.

Ellers er det vanskelig å få tak i maismel, tror jeg. Coop har ihvertfall ikke funnet det for godt å få det inn de siste par ukene. Heller ikke økologiske bønner. De har billige og bra hermetiske tomater og tomatpurè, og faktisk økologiske kikerter, men økologiske bønner har de ikke.

22,3 kg CO2 for kjøtt, 211 gram for poteter

Framtiden i våre hender har laget et interessant faktaark hvor man kan se hvor mye CO2-utslipp produksjonen av enkeltvarer genererer.

Storfekjøtt kommer særlig dårlig ut, med hele 22,3 kg CO2 pr. kilo, mens fisk kommer forbausende godt ut, særlig fisk som ikke blir sendt til Kina for å fileteres. Oppdrettsfisk er ikke med her, men jeg regner med at utslippene ligger skyhøyt over villfisk.

Interessant er det også at tomater og agurk, særlig fra drivhus, kommer så dårlig ut.

Det må sies at det for tida pågår en diskusjon mellom NU og FIVH om langreist/kortreist og økologisk mat. Den kan du lese mer om på Ny Tid sine hjemmesider.

Brød

De to første dagene

Selv om prosjektet ikke er helt i gang enda, vi tenkte å vente til vi er i orden i hver vår leilighet, så har vi vel mer eller mindre startet.

Det første vi har funnet ut, dvs. vi visste vel egentlig det på forhånd, er at det er komplett umulig å finne noe økologisk mat på søn- og helligdager. De butikkene som er åpne har
stort sett et veldig begrensa utvalg, innvandrersjappene har ikke hatt økomat som sitt satsningsområde og pølser er fortsatt Norges mest populære "middag".

I dag har vi fått handla, og funnet vår faste nærbutikk. Coop på Tøyen er nemlig
svanemerket og har bra utvalg i økovarer til ganske lave priser. I dag kostet feks.
økogulerøttene mindre enn de vanlige.

Dessverre var utvalget i økoøl ikke-eksisterende...

Forøvrig lever vi litt på gjensatte tørrvarer fra tidligere beboere og store lagre røde
linser på norgesglass.

Brød & Sirkus