Ferietid på flere måter

Brød og Sirkus har gått inn i en liten feriedvale, dermed har frekvensen på oppdateringer gått betraktelig ned.

Sirkus er for tiden på vestlandet, i Bergens-traktene, og kan dermed komme med litt lokale miljøproblemer.

Store deler av Bergens turistbransje baserer seg på at cruiseskip legger til havn i byen. De kommer i alle størrelser og forurenser mye mer enn Sirkus var klar over.
De største skipene slipper ut mer NOx enn hele Bergens bilpark, og i tillegg slipper de ut dobbelt så mye CO2 som flyene. Og dette er ett eneste skip, dagen artikkelen stod i Bergens Tidende la det syv skip til i havnene i Bergen.
" Et tynt lag med smog lå over Bergen sentrum i morgentimene. Samtidig som turistene fra cruiseskipene invaderer byen, slippes det ut rekordmye svovel og NOx (Nitrogenoksid) over byen. "

Jeg sjekket på hjemmesidene til DFDS (som driver de skipene vi har reist med), for å se om det står noe om skipene, og de er hakket mindre enn de store cruiseskipene, men allikevel store nok til at de nok forurenser en del.

Riktignok må de betale en avgift på 100 000 hver gang de legger til kai, men det forhindrer ikke nødvendigvis at miljøet blir skadet. Forhåpentligvis brukes disse pengene på å utvikle alternative, mer miljøvennlige løsninger i tillegg til å rydde opp i de skadene miljøet blir påført.

Sirkus

Verre enn antatt

UNEPs Achim Steiner legger nå fram en ny delrapport på miljøkonferansen i Tromsø, og bildet rapporten tegner er dystert. Is og snø smelter raskere enn man hadde trodd og det vil få store konsekvenser.

• Millioner av mennesker vil måtte flykte på grunn av at hjemlandet deres vil oversvømmes.
• Det er en høy risiko for mindre drikkevann til flere hundre millioner mennesker.
• Innyggere i arktiske strøk vil få det vanskelig med å tilpasse seg nedsmeltingen.
• Nedsmeltingen fører til at den globale oppvarmingen vil akselerere.

Følg videokonferansen her.

Brød

Kapittel 34564 i "Hvorfor vi ikke skal bruke kjernekraft"

Bare 5 mil fra Norge kan et lager med radioaktivt avfall gå i lufta når som helst, med potensielt enorme konsekvenser for hele Nord-Europa. Det er en rapport fra Rosatom, Russlands høyeste atommyndighet, som viser at det som var ment å være et provisorisk lager for atomavfall kan gå i lufta når som helst. Lageret var egentlig ment som et lager for lavaktivt avfall, men ble tatt i bruk som lager for brukte brenselstaver fra atomubåtreaktorer i 1983.

Nå diskuteres det fram og tilbake om norsk støtte til sikring av russisk atomavfall. Denne diskusjonen er selvsagt viktig, men det er også svært relevant å trekke dette inn debatten om atomkraft generelt. Dette avfallet var riktignok fra ubåter, men brenselsstaver er også en del av det konvensjonelle avfallet fra atomreaktorer i sivil tjeneste.

I alle debatter blir atomavfallet nærmest avfeid som irrelevant, noe som lett kan sikres og ikke utgjør en trussel. Dette er teknonaivitet på høyeste nivå, av to årsaker:
1. halveringstid på atomavfall, både fra konvensjonelle kraftverk og fra ev. thoriumkraftverk, er lang, svært lang. Selv om gode sikkerhetstiltak faktisk blir satt i verk er det umulig å si hva framtida vil bringe, feks. i geologiske formasjoner.
2. sikring av atomavfall er helt avhengig av samfunnsstrukturer som fungerer. Det er dagens overskrifter i avisene et tydelig bevis på. Russerne mente nok å oppbevare avfallet på skikkelig vis, men før de rakk det falt samfunnet og økonomien sammen.

Uansett hvor billig og "CO2-fri" energi vi kan få fra atomkrafta vil det over tid likevel bli den dyreste energiformen vi kan velge, både fordi den overhode ikke er CO2-fri, den bare slipper ut klimagasser spredt på flere steder, og fordi opprydnings- og lagringskostnadene vil komme opp i astronomiske beløp.

Brød

Kloden varmes raskere opp enn antatt

Klimagassutslippene økte med 1% hvert år gjennom hele 90-tallet. Økningen er større enn noen av de scenarioene FNs klimapanel har lagt til grunn i sine rapporter. Første rapport fra Gloabal Carbon Project kommer med svært oppsiktsvekkende og foruroligende tall.

Det er ulike FN-organisasjoner og en rekke vitenskapelige organisasjoner som utgjør Global Carbon Project, et såkalt clearing house, en organisasjon som skal finne ut hvor store klimagassutslippene egentlig er. Til nå har utslippsanslagene vært basert på hva verdens land selv har oppgitt, og ingen internasjonal enhet har hatt ansvar for å ettergå dem.

Cicero mener at disse nye tallene viser at vi kan oppleve en dobling av CO2 i atmosfæren i forhold til førindustriell tid mye tidligere enn før antatt. Det betyr at vi har enda kortere tid til å snu utviklingen.

Det er svært interessant at forskerne i Global Carbon Project peker på at utslippsøkningen ikke bare skyldes økonomisk vekst og befolkningsøkning, men at vi rett og slett har nådd en grense for energieffektiviseringen. Det kan virke som det ikke er så mye mer å hente på bedre forbrenningsteknologi.

Dette skjer samtidig som USA har trenert og ødelagt ethvert forsøk på å komme fram til en klimauttalelse på G8-møtet, selv om USA visstnok skal være på vei til å mykne.

Vil redde verden med thorium

I BT i dag kan man lese en slags kronikk for thoriumsbasert kraftverk. Professor Egil Lillestøl peker på fordelene han ser ved thoruimkraftverk, bl.a. at det er sikrere enn et konvensjonelt atomkraftverk, at det vil produsere mindre avfall og at dette avfallet vil ha kortere halveringstid enn avfallet fra det han kaller ”en kritisk reaktor”, som er det som benyttes i dagens atomkraftverk.

Det første som slår meg når jeg leser denne artikkelen, er at sammelignet med de atomkraftverkene som finnes i dag, så er thorium et bedre alternativ. Det er et bedre alternativ under den forutsetningen at vi ignorerer noen fakta om thorium og kraftverk, som at teknologien pr. i dag ikke er utviklet. Thorium-forkjemperne går i dag ut i fra at teknologien vil komme på plass innen en viss tid. I tillegg er det stor fare for at et thoriumkraftverk ikke vil være energieffektivt, siden det vil kreve mye energi til bygging og lagring. Argumentene mot Thorium kan du lese mer om her.
Så om man ser bort i fra usikkerheten rundt både teknologiutviklingen og effektiviteten rundt thorium, så er det mulig at det ville være en bedre løsning enn de atomkraftverkene som drives i dag bl.a. fordi de ikke kan brukes til atomvåpenproduksjon og fordi de da skal produsere mindre avfall. Jeg er dog ikke enig i at atomkraft er den eneste løsningen. Fornybar energi har null utslipp når det er i drift, produserer ikke avfall og har lang levetid. Og det aller viktigste; det er ressurser som allerede er der, som ikke må spaltes eller pumpes opp.


Det andre som slår meg er at professor Lillestøls argumenter mot dagens atomkraftverk bagatelliseres når det kommer til thorium.
Han sier ” Selv om teknologien er bedre i dag, er dette fortsatt krevende og farlig. Uhell kan skje, for ikke å snakke om menneskelig svikt. Og jo flere reaktorer verden over, jo mer variabel vil kvalifikasjonene til personalet bli.”
Og så hopper han elegant over det faktum at uhell også kan skje når det gjelder thorium. Menneskelig svikt er ikke noe som er forbeholdt de atomkraftverkene som drives i dag. Og spesielt siden thorium ville være nytt, teknologien ny og personalet uten relevant erfaring er det ingen grunn til å tro at et thoriumkraftverk ville være spesielt sikkert. Han bagatelliserer også risikoen ved å drive atomkraft:
” Hva er fordelen med den nye teknologien? - I en kritisk reaktor drives prosessen av partikler som kommer fra uranet selv, men i det nye systemet holdes den i gang av partikler fra akseleratoren som er plassert eksternt. Hvis noe går galt, er det bare å skru av. Begynner det å lukte svidd av brødristeren, trekker du bare ut stikkontakten. Det er samme prinsipp.”
“Hvis noe går galt, er det bare å skru av.” Når det har gått galt kan det være for seint å skru av. Og da kan følgene bli veldig mye verre enn at man må kjøpe ny brødrister.

Lillestøl bagatelliserer også lagringstiden. ” Også thorium vil skape avfall, men på langt nær så mye og så vanskelig som uran. Halveringstiden på radioaktiviteten i avfallet er på bare 400-500 år.” Og nettopp ordet ”Halveringstid” er verdt å merke seg. Det betyr ikke at avfallet forsvinner om 4-500 år, det betyr at det er halvert. Og om nye 4-500 år er halvparten igjen halvert. I praksis vil det ai at man 1000 år etter vil sitte igjen med 25% av avfallet og etter 1500 år vil fremdeles 12,5% av avfallet eksistere, så når om Lillestøl mener at ” Det er ikke vanskelig å lagre avfall trygt i en slik periode” snakker han om de første 4-500 årene, Bellona tenker litt lengre fremover og snakker om hele perioden, nemlig at vi må håndtere radioaktivt avfall med en levetid på flere hundre tusen år.
Og videre: ” Med uran snakker vi om mye lengre nedbrytningstid, og mye større avfallsmengder.” Argumentasjonen om at ”jo da, det vil bli mye avfall, men med uran vil det bli mye verre” er omtrent like banal som å skylde på at bilen foran kjørte enda fortere om man blir stoppet i en fartskontroll. Man MÅ ikke velge atomkraft. Når det største argumentet til en forkjemper er å sammenligne seg med noe som er mye verre ser jeg virkelig ingen grunn til å vurdere thorium seriøst. Når det er så mange ulemper, er det bedre å satse pengene og fremtiden på miljøvennlig teknologi som ikke innebærer risiko for en atomkatastrofe.

Ja, forresten, Egil Lillestøl er professor i partikkelfysikk ved Institutt for fysikk og teknologi, UiB. Halve året arbeider han ved CERN. CERN i Geneve er verdens største forskningssenter for partikkelfysikk. CERN utvikler Rubia-reaktoren, som de aller fleste thorium-tilhengerene i Norge baserer seg på.


Sirkus

Regjeringen kutter i støtte til CO2-rensing

Da regjeringen i dag la frem revidert statsbudsjett ble det klart at de trekker en halv milliard i støtte til renseanlegget på Kårstø.
Bellona skriver på sine hjemmesider at "budsjettet for CO2-håndtering er redusert fra 720 til 200 millioner kroner. Kårstø er tilgodesett med 80 millioner av den nye totalsummen".

Det vil koste mye mer å utvikle et renseanlegg enn de 80 millionene Kårstø er tildelt i denne omgangen. Kristin Halvorsen skylder på at det tar lengre tid enn planlagt å komme i gang på Kårstø, og at pengene vil bli brukt på rensing neste år.

Frederic Hauge i Bellona er ikke beroliget av finansministerens ord og sier til Aftenposten:
"Dette er penger som er trukket tilbake. Nå er det ikke lenger nok penger til å lage en avtale med Just Catch-prosjektet. Dette er en dramatisk forandring av den politikken regjeringen har ført. Det er vanskelig for oss å stole på regjeringen når den oppfører seg på denne måten."

Så gjenstår det å se hvorvidt regjeringen overholder sine forpliktelser i forhold til rensing på Kårstø neste år. Regjeringen har vist seg å være temmelig uforutsigbare i forhold til å oppfylle sine miljø-forpliktelser i Soria Moria-erklæringen.

På den positive siden gjenoppretter regjeringen oljeverndepotet på Fedje, som ble lagt ned av den forrige regjeringen. Dette førte til at konsekvensene da "Server" forliste i januar i år ble betraktelig verre enn nødvendig siden ryddearbeidet kom seinere i gang.

Sirkus

Tips til å redusere privat klimautslipp

BT.no har i dag en oversiktlig artikkel om hvordan man med relativt enkle grep kan redusere sine private utslipp. Ikke alle trenger å gjøre alt, men alle kan ihvertfall gjøre noe, og det er verdt å se igjennom sitt eget forbruk og tenke over hva man kan endre på uten at man føler det koster for mye.

Sirkus

Varmere klima slipper gir atomavfallet en ny vår

FNs miljøprogram UNEP og klimapanelet (IPCC) frykter at opptiningen av permafrosten vil kunne spre giftig og radioaktiv avfall som er lagret i permafrost.

I meldingen viser UNEP til at FNs klimapanel har konkludert med at innen midten av dette århundret vil mellom en femtedel og 30 prosent av permafrosten på den nordlige halvkule smelte. Den årlige smeltingen av øvre lag i permafrosten vil øke med opptil 30 prosent innen 2080. UNEP skriver at flere steder i Arktis er giftig og radioaktivt avfall lagret i permafrosten. Smeltingen vil kunne frigjøre de farlige stoffene, og forurense både lokalt og over større områder med stor risiko for både mennesker og natur i tillegg til betydelig opprydningskostnader. I tillegg til det som måtte være gravd ned av slikt avfall, er betydelig mengder farlig avfall lagret i containere og bygninger i områder som hittil har vært stabile på grunn av permafrosten.

Igjen ser vi at det som engang ble regnet som trygg lagringsplass for atomavfall over tid viser seg å ikke være det.


Brød

2. delrapport lagt fram

I dag la FNs klimapanel fram 2. delrapport av klimarapporten. Den er ikke overraskende ikke spesielt lystig lesning. Les den her. Spørsmålet må bli hvor vi går videre herfra. Det er forsvinnende liten tvil om at den raske global oppvarmingen er forårsaket av mennesker og at den vil føre til ekstremvær, flom, tørke, dødsfall, artsnedgang og mulig økonomisk kollaps. Hva gjør vi nå?

Jeg tror det må handles på mange plan samtidig. Internasjonale avtaler og ny teknologi er selvsagt, men samtidig må det trenge inn at det er vi, du og jeg, som faktisk er ansvarlige, selv om de spyr ut tonnevis med urenset CO2 i Kina. Kina kopierer bare det vi, du og jeg, og våre foreldre og besteforeldre bare har gjort og gjør hver dag, nemlig øker levestandarden vår. Vesten har bestandig tjent penger på å spre drømmen om vårt materielle liv til resten av verden, og nå er det vi som peker mot Kina og sier SE, det er DE som forurenser. Hvor tror du egentlig brorparten av det du eier er produsert?

Jeg tror vi må gravlegge den vestlige drømmen og erstatte den med noe som kan vare over tid.


Brød

Stor spenning før 2. delrapport kommer

Langfredag kommer 2. del av det internasjonale klimapanels rapport, og i innspurten knyttes det stor spenning til konklusjonene. Det har lekket ut at vannmangel kommer til å være et av de heteste temaene, men nå er både Russland, Kina og USA ute etter å endre teksten i teksten.

I dag skrev Aftenposten om at klimapanelet blant annet ser for seg at mellom 400 millioner og 1,7 milliarder mennesker kommer til å lide under vannmangel om bare 10-20 år. Titusener av kjente arter vil trues av utryddelse, blant annet vil korallrev verden rundt bli utsatt for såkalt bleking, som vil drepe korallene og true det rike dyrelivet. Skader fra flom og sterke stormer vil øke ytterligere, og flere smittsomme sykdommer vil spres til nye områder. Dette gjelder kun ved en grads økning av middeltemperaturen, noe som i realiteten er umulig å stanse nå.

Ved flere graders økning vil konsekvensene bli så dramatiske at man nesten ikke kan forestille seg dem.

-Menneskeheten vil overleve, men hundrevis av millioner, kanskje milliarder av oss, vil ikke overleve, sa klimaforsker Andrew Weaver ved University of Victoria, som var en av hovedforfatterne av første delrapport som kom i februar.


Brød

Thor Energy er avslørt

Thor Energy la denne uka fram nye planer om to nye thorium-atomkraftverk som skal kunne stå ferdig i 2017. Thor Energy hevdet på lanseringen at kraftverkene at kraftverkene produserer lite avfall, at avfallet ikke kan brukes i våpen og at sikkerhetsrisikoen er minimal. Bellona skriver her at Thor Energy argumenterer som om det dreide seg om en Rubbia-reaktor når det egentlig er et konvensjonelt kraftverk de vil bygge, med like mye avfall som enkelt kan brukes i våpenproduksjon og like store ulykkesrisiko som uranbaserte kraftverk.

I bunn og grunn er Thor Energys planer en snikinnføring av konvensjonell kjernekraft i Norge. Dette er svært alvorlig, særlig fordi den spiller på falske strenger og lar det se ut som et nytt industrieventyr bare ligger og venter på oss, og at dette nye eventyret attpåtil er grønt!


Brød

Artsmangfoldet i fare

Norge er forpliktet til å sikre artsmangfoldet, men i følge to UiB-professorer er situasjonen dramatisk. Verken staten eller Forskningsrådet vil bevilge penger til arbeidet.

Problemet, i følge professorene, er at det er mange arter som ikke er registrert, og at man dermed ikke vet hva man skal sikre.

Brød

Branner ved Tsjernobyl sprer radioaktivitet

Siden 1986, da 100 000 kubikkmeter skog ble hugget og gravd ned, har skogbranner som sprer radioaktivitet vært et problem. De siste dagena har det brent igjen. Norge leder et NATO-prosjekt som skal kartlegge problemet med radioaktive stoffer i jorda rundt kraftverket, og i en sone på fire millioner hekar skog og myr i Ukraina, Hviterussland og Russland.

I disse bioenergitider er det interessant at Sverige, som nå dyrker hurtigvoksende skog til biobrensel, har måttet passe på at dette ikke skjer på radioaktivt forurensede steder. Konsentrasjonen av stoffer i asken kan være farlig. Etter skogbranner må asken i de mest utsatte områdene behandles som radioaktivt avfall.

Igjen denne påminnelsen om hva atomkraft VIRKELIG koster samfunnet.


Brød

Bombetrussel aktualiserer sikkerhet på atomkraft

Kjernekraftverket på Forsmark har fått en bombetrussel og store styrker leiter nå etter en bombe.

Nok en gang blir de virkelig kostnadene ved å ha atomkraft aktualisert. Hva skjer om en bombe virkelig går av? Hvor mye bruker nå samfunnet på sikkerheten ved verket?


Brød

Polaråret og fortellinger om klimaendringer

Det internasjonale polaråret startet 1. mars. 30 norske prosjekter er finansiert av The International Polar Year, og SciencePub, ett av prosjektene handler om hvordan menneskene de siste 130 000 år har tilpasset seg klimaendringene. Denne forskningen er dessverre også svært aktuell i dag.

SciencePub er et forskningssamarbeid mellom Universitetet i Bergen og Tromsø, Norsk Polarinstitutt, Norges geologiske undersøkelser, vitensentre i Bergen, Trondheim og Tromsø, Universitetet for miljø- og biovitenskap samt avdeling for journalistikk ved Høgskolen i Oslo.

Prosjektet ser interessant ut, særlig fordi det binder samfunnsvitenskap og arkeologi sammen med naturfagene. De skal til og med skipe en hel last journaliststudenter opp i isødet!

Geologiprofessor Jon Landvik leder prosjektet og forteller at menneskene i forhistorisk tid var ganske flinke til å tilpasse seg klimaendringer, men peker på at man står ovenfor helt andre utfordringer nå. - Den store forskjellen fra da til nå er antallet mennesker som lever på jorda, samt vårt avanserte levesett som gjør oss sårbare for klimaendringer. En liten stigning i havnivået vil for eksempel føre til at kloakksystemet i New York bryter sammen. De hadde ikke den slags installasjoner å ta hensyn til for 100 000 år siden.

Les mer om SciencePub.

Brød

Skandinavia kan bli sommerdestinasjon

Klimaendringene kan føre til at Middelhavsområdet ikke egner seg som sommerdestinasjon, fordi det blir altfor varmt. Skandinavia kan bli det nye sommermålet. Vinterturismen kan bli helt borte i mangel av snø og isbreer. I tillegg kan sårbare økosystemer som korallrev bli sterkt berørt.

Brød

Andre delrapport lekket: dramatiske endringer

Andre delrapport fra FNs klimapanel kommer ikke før i påska, men Aftenposten har fått tilgang til det endelige utkastet. Etter det Aftenposten sier vil verden få bakoversveis av konklusjonene i denne delrapporten.

Rapporten handler nemlig om allerede observerte og mulig fremtidige konsekvenser for oss mennesker og naturmiljøet rundt oss. Denne gangen bruker også forskerne et helt annet språk enn de gjorde i rapporten i 2001. Nå er forskerne så sikre som de kan få blitt.

Jeg bare håper, håper, håper at dette kan få økonomer, børser, forsikringsbransjen og forretningsfolk til å reagere fordi de innser at det ikke ligger økonomisk vekst i en slik utvikling.


Fakta og konsekvenser:

NORD-AMERIKA
* Redusert snødekke i fjellene i vest, mer vinterflom og redusert vannføring i elevene om sommeren med økt rift om knappe vannressurser i flere stater.
* Skogene vil få store skader av nye sykdomsepidemier og langt flere store skogbranner.
* Byer som fra tid til annen opplever hetebølger vil rammes av langt flere, med påfølgende helserisiko for store befolkningsgrupper.
* Den sterkt økende befolkningen med påfølgende investeringer i kystområdene gjør at millioner vil være utsatt for økt havnivå, sterkere vær og flere stormer.

EUROPA
* I sør vil millioner utsettes for helsefare av flere hetebølger, redusert vanntilførsel, reduserte avlinger i landbruket og flere skogbranner.
* I nord vil økt temperatur, i hvert fall midlertidig, være positivt med økt produksjon i landbruket og skogbruket.
* Fra ca. 2020 er det økt fare for såkalte flash-flommer, raske store flommer, på hele kontinentet og oftere og større vinterflommer i Nord-Europa, samt mer og større vårflom i nord og øst.
* Kystoversvømmelser vil bli vanligere utover i århundret, og fra ca. 2080 vil slike flommer kunne true mer enn 2,5 millioner mennesker hvert år.

ASIA
* Smeltingen av isbreer i Himalaya vil gi flere flommer, stein- og jordras. Vil ramme vannforsyningen.
* Kystområder, spesielt i sterkt befolkede områder i sør, øst og sørøst er alvorlig utsatt for flommene.
* I øst vil klimaendringer i kombinasjon med rask økonomisk vekst og befolkningseksplosjon påvirke folks hverdag.
* Det er ventet at temperaturøkninger vil føre til reduserte avlinger og medføre mer hungersnød, spesielt i Asias minst utviklede land.

SMÅ ØYSTATER
* Havnivåstigningen vil føre til flere og større oversvømmelser, stormbølgene vil bli flere og hardere og erosjonen vil øke.
* I de fleste klimascenariene vil ferskvannsforsyningen på mange små øyer bli ødelagt.
* Høyere temperatur vil føre til at mange øyer vil invaderes av nye arter som kan forringe dagens økosystem.
* Erosjon, korallbleking (koralldød) og tøffere vær vil gjøre øystatene langt mindre attraktive som turistmål.

LATIN-AMERIKA
* Høyere temperatur og redusert grunnvann vil omgjøre tropiske skoger øst i Amazonas til savanner. Store endringer i vegetasjonen i nord. I de tropiske skogene ventes det at mange arter utryddes.
* I tørre regioner ventes ørkenspredning i landbruksområder. Produksjonen vil synke, med konsekvenser for matforsyningen. Produksjon av soya i visse områder vil øke.
* Områder langs de store flodene vil rammes av mer flom og økt havnivå. Korallrev vil rammes hardt, noe som kan få store konsekvenser for fiskebestandene i det sørøstlige Stillehavet.

POLARE OMRÅDER
* Tykkelsen og utbredelsen av isbreer reduseres. Store endringer i isdekke og permafrost. Sommersmeltingen på permafrosten vil nå langt dypere. Resultatet vil bli store endringer i økosystemene med direkte innvirkning på trekkfugler og pattedyr.
* Både positive og negative konsekvenser for befolkningen i arktiske strøk. Lettere med transport, men vanskeligere å drive tradisjonell næring.

AFRIKA
* Flere personer vil risikere vannmangel.
* Færre områder vil bli egnet for matproduksjon og redusert vekstsesong vil øke faren for hungersnød.
* Havnivåstigning vil true mange større byer.
* Redusert fiskefangst fra store innsjøer som følge av varmere vann og overfiske vil true matforsyningen i store områder.

AUSTRALIA
* Eksisterende problemer med vannforsyning vil øke i sør og øst og deler av New Zealand.
* Stort tap av biologisk mangfold i de rike naturområdene som Great Barrier Reef, Kakadu wetlands, tropiske områder i Queensland og fjellområdene.
* Flere store kystbyer vil få store problemer med økt havnivå, vil også ramme omkringliggende verdensfredede naturområder.
* Endel områder kan få økte avlinger med temperaturøkning på 1–2 grader, mens ytterligere økning vil få negative konsekvenser.


Brød

Scenarioer for framtida

Denne samleartikkelen presenterer de forskjellige norske prosjektene som omhandler hva klimaendringer vil bety for folk og framtid.

Det som går igjen er at folk egentlig veit lite om hva som venter dem, og enda mindre om mulige løsninger, både politisk og teknologisk, og om hva de selv kan gjøre for miljøet.

Jeg vil ikke spille dommedagsprofet og flagellant, men jeg tror det er veldig få som forstår at livet kan forandre seg, for OSS, i VÅR levetid. Ikke det at havet stiger så Oslo står under vann, men havet kan stige andre stedet og det kan få konsekvenser for oss. Ved børskrakket i 1929 gikk også Norge ned i en økonomisk bølgedal, selv om den egentlig katastrofen hadde hendt et helt annet sted. Siden det er handelen blitt mye mer internasjonalisert og Norge er fullstendig avhengig av alle lastebilene og tankskipene som kommer med varer hver dag. Hvis Europa eller andre deler av verden mister noe av kjøpekraften sin sitter vi igjen med svarteper, vi kan ikke en gang fø oss selv. Derfor er det helt nødvendig at dem som har ansvar for samfunnssikkerheten formidler sine kunnskaper til folk sånn at vi noenlunde veit hva vi kan gjøre på forhånd og etter en eventuell krise.


Brød

Kjøp deg fri, eller?

Brød & Sirkus har ved en anledning kjøpt oss fri fra flybruk ved å benytte oss av avlattjenesten på mittklima.no. Dagbladet har ryddet litt opp i klimakvotejungelen, selvsagt ved å drive litt "kritisk" journalistikk. Uansett, det ser ut som det er helt greit å bruke mittklima.no.

Alt i alt syns jeg det er fint med avlattjenester fordi mange gode tiltak, en del av dem med viktige sosiale ringvirkninger, vil få betydelige midler. Likevel er selvsagt faren til stede for at folk, som i middelalderen, vil begå stadig flere "synder", rett og slett fordi de veit at de kan kjøpe seg fri etterpå. Det er neppe hensikten med feks. mittklima.no.


For all del, kjære lesere, ikke les kommentarene under, de kan ødelegge dagen for selv de mest dedikerte miljøvernere.


Brød

Atomkraft, hvorfor roper vi nei, nei og atter nei?

Det virker som det blir stadig mer stuereint å foreslå atomkraft som løsningen på klimakrisa, også i Norge. Forkjemperne for atomkraft mener at energiformen er rein, sikker og effektiv.

Jeg leste Helen Caldicots bok "Nuclear Power Is Not The Answer" før jul og trodde vel egentlig ikke at det ville bli nødvendig å anmelde boka, rett og slett fordi atomkraft fortsatt er så uaktuelt i Norge. Nå viser det seg at mange ser på atomkraft som selve løsningen, med stor L.

Caldicots bok er god og interessant, og kildematerialet hennes virker troverdige, selv om jeg verken er atomfysiker eller har mulighet til å gå alle faktaopplysningene hun bruker etter i sømmene.

Caldicot avviser atomkraft på alle måter, og jeg kan gi et lite referat her, iblandet mine egne kommentarer, selvsagt.

Påstand:
1. Atomkraften er rein.
Svar:
Atomkraft er ikke rein på noe steg i prosessen.
Foruten det helt opplagte, nemlig atomavfallet, er atomkraften skitten. Det trengs mye kraft, og mye utslipp for å hente opp uran og foredle det videre. I løpet av 10-20 år vil det ikke bli noe netto kraftproduksjonen fordi det vil kreve så store ressurser å få tak i uran.
I tillegg kommer energien som brukes til å bygge kraftverkene, og til transporten og ikke minst lagringen av atomavfallet. Til dette kan jeg jo legge til at tidsaspektet knyttet til lagringen er nesten ufattelig. Avfallet må kontrolleres i inntil en million år, og bare konstruksjonen og vedlikeholdet av lagringsanleggene vil kreve utrolige mengder energi.
Anrikningen av uran genererer også KFK-gasser, en gass som er 10 -20 000 ganger mer effektiv klimagass enn CO2.

2. Atomkraften er sikker.
Svar:
Nei, nei og nei.
Tsjernobyl er en ting, men selv i Sverige har de vært skremmende nær ulykker. I tillegg har vi avfallet som kan brukes til å produsere atomvåpen. Hvordan kan vi dessuten sikre avfallet i opptil 1 million år? Det er umulig både politisk sett og reint teknisk. I disse terroristtider må kraftverkene dessuten sikres for utrolig mye penger. Hvem skal forresten betale hvis det faktisk skjer en ulykke, for ødelagt land, boliger, liv?

3. Atomkraften er effektiv og dermed billig.
Svar:
Atomkraft er uendelig mye mer enn bare kraftproduksjon, i bunn ligger militær og sivil forskning som samfunnet har betalt og betaler hver dag. Hvis vi regner alt sammen, risikoen for ulykker, det stadig mer ureine uranet, avfallet som må voktes og lagres i overskuelig og uoverskuelig framtid, atomvåpenspredning, terroristrisikoen, forskningen, atomberedskapen i tilfelle ulykker, ja, da er ikke atomkraften spesielt billig.

Sammenlign dette med et solkraftanlegg, feks, og se hva som lønner seg.