tirsdag 9. desember 2008
Julebordsesongen er godt i gang...
Jada, vi vet, vi vet så inderlig godt, at å gå på julebord og forvente vegetarmat, er som å være pingvin på leting etter ishav midt i tjukkeste ørkenen. Men blir vi invitert, så har vi jo lyst til å gå.
For Sirkus sin del, gikk turen til Smuget, på Dinnershow.
Jeg skal ikke bruke tid på å si hva jeg syntes om det, det viktige her er egentlig at mens jeg satt og tygget på litt båndpasta, en halv tomat med litt pesto og wokede grønnsaker, satt alle andre og spiste indrefilet av lam. Ikke at jeg er misunnelig på det (dette var jo ingenting i forhold til den gang jeg ble avspist med mr.lee-nudler med paprika og brokkoli mens de andre spiste økologisk andebryst på Holmenkollen park hotel), men jeg hadde jo satt pris på å få litt proteiner, jeg også. Spesielt siden vi gav beskjed i god tid om at det kom en veggis.
Jeg sendte Smuget en mail dagen etterpå, hvor jeg tipset dem om hva de kunne tilsette vegetarmaten sin, sånn at de fikk mette vegetarianere også på Smuget.
Svaret jeg fikk: “Dette er jeg helt enig i. Vanligvis pleier vi å tilberede en god lakserett til vegetarianere”
Jeg gir opp.
For brød sin del var det ikke så veldig mye bedre. Litt bedre, siden det er mer mat i poteter enn i en liten neve pasta. På brød sitt julebord kunne man telle intet mindre enn syv sorter kjøttmat. For vegetarianere fantes det poteter og sopp. Tjohei, et realt festmåltid der også.
Har virkelig ikke kokker større yrkesstolthet enn at de tilbereder laks til vegetarianere, og synes nudler fulle av palmeolje er noe å servere som festmiddag?
Sirkus
tirsdag 18. september 2007
En noe forsinket oppdatering.
Siden sist har vi byttet kasse fra Kolonihagen, det viste seg nemlig at vi ikke på noe vis klarer å implementere frukt som en del av kostholdet. Nå får vi bare grønnsaker, og det er gull.
Vi har innsett at vi var ganske bortskjemte i Oslo, i bakgården var det kontainere for både papir, restavfall, hermetikk og glass. Her vi bor nå er det bare for restavfall, og papiret samles inn en gang i måneden. Det er jo helt håpløst. Det finnes riktignok avfallsstasjon i nærheten, men det burde i det minste være papirspann i alle hjem.
Siden vi flyttet har vi også blitt mer avhengig av NSB og kollektivtransporten. Jeg har oppdaget at man ikke kan klandre folk for at de har bil her. NSB har ført til at vi kommer for seint på forelesninger og på jobb, og ikke minst at vi kommer altfor seint hjem.
I tillegg går det tog annenhver time i helgen, noe som også er en vits. Det gjør det umulig å i det hele tatt prøve å være litt impulsiv en dag.
På plussiden har vi hage. Og søte nabokatter. Og ikke minst en ganske bra lokal coop-buktikk med litt økologisk utvalg. Det er også en Helios-butikk i nærheten, men den er så dyr at vi ikke bruker den veldig mye.
Sirkus
mandag 19. februar 2007
Klimafiendtlege medier
Ikkje all medieomtale gagnar klimaet.
Torsdag 4. januar har Vårt Land oppslag på at det er langt dyrare å ta tog mellom Oslo og Bergen
Ein annan ting Vårt Land oversåg i si kalkyle, er prisen du må betale med flytoget frå Oslo S til Gardermoen, og med flybussen frå Bergen til Flesland. Flytoget tar 20 minutt og kostar ein veg frå Oslo sentrum til Gardermoen 160 kroner for vaksen, og 80 for student, ungdom, barn og vernepliktig. Flybussen frå Bergen sentrum til Flesland tar 30
Eit anna meir miljøvenleg alternativ
Det er flott at Vårt Land ønskjer å slå eit slag for klimaet med å sette fokus på dei høge utsleppa frå fly kontra tog, men dei oppnår neppe ønskt effekt ved å spreie dårleg research og lettvint journalistikk på framsida av avisa. I dette tilfellet kan det føre til at reisande ikkje ein gong gidd å sjekke togprisane i rein overtyding om at dette uansett er eit dyrare alternativ enn fly. Billeg og dårleg sensasjonsjournalistikk er klimadebatten neppe tjent med sjølv om vi vel alle er einige i at ureinande fl ybillettar av klimaårsaker burde vore svært mykje dyrare enn å reise med tog, uansett når du bestiller. Når dette derimot ikkje er sant, bør ein heller spare seg oppslaget sjølv om klimaskandalar sel godt i desse varme klimatider.
Godt miljøvenleg nytt år.
Anne Viken
torsdag 4. januar 2007
De første dagene i mitt økologiske år
Siden det var helligdag var det heller ingen mulighet for å handle, så den økologiske biten lot seg egentlig ikke gjennomføre med mindre vi skulle sultet.
Tirsdagen dro vi til den svanemerkede coop-butikken i nabolaget.
Jeg vet at Brød allerede har referert litt fra den handleturen, men tro meg, hun klarte ikke formidle frustrasjonsnivået på en god nok måte.
Det begynte for så vidt bra. Rødløken hadde helt grei pris (i motsetning til på meny i Bergen, hvor man betaler 13.90 for to små løk man trenger lupe for å se), og gulerøttene var billige.
Egentlig hadde vi planer om å lage de fantastiske maispannekakene, men maismel var det ikke å oppdrive. Ikke økologiske egg heller, som jeg ville ha til frokost.
Videre fant vi både riskaker og knekkebrød, men problemet med dem er at de ikke på langt nær fyller opp magen min nok til at jeg forblir mett, så jeg ville ha brød. I følge hyllene skulle det være hele fire typer økologiske brød i butikken, men det var bare i teorien. Økologisk peanøttsmør kunne jeg heller ikke se, og jeg begynte å innse at frokosten i verste fall ville bestå av kiwi og riskaker. Heldigvis tok Brød en sjefsavgjørelse på at ihvertfall egg måtte handles inn, økologiske eller ei. Så noe spiselig ble det av det hele.
Videre er jeg litt muggen på at singelpakken med økologiske grønnsaker, egg og brød koster hele 310 kroner i uken. Det er hele 1240 kroner i måneden, bare på grønt og egg, liksom. Da har jeg 410 kroner igjen av mitt standardbudsjett, og det er ingen sjans i havet for at det kommer til å gå i null. Og da er jo hele vitsen borte, siden en del av poenget er at det skal være mulig å gjennomføre for folk flest, med en gjennomsnittlig økonomi. Furte.
Videre ser jeg at det kommer til å bli et problem når jeg skal kjøre bilen min over fjellet med flyttelass. Det kommer til å bli en 8-timers tur, og meg bekjent er det ingen økologiske spisesteder langs veien. Faktisk ser jeg at det kan bli et problem å i det hele tatt finne mat som ikke inneholder kjøtt på veien, kanskje med unntak av salat av noe slag, men det har aldri vært noen slager for min fordøyelse, så det er mulig at jeg må ta med matpakke.
Så langt har det altså vært litt frustrerende hele opplegget, men jeg tror jo (og håper inderlig) at det vil bli bedre, når basisvarer er i hus, og man har kommet seg ut av spisetåken julen fører med seg.
Sirkus