Freiburg, studietur med smak av alt

Jeg har nettopp kommet hjem fra studietur med Studentlaget til Naturvernforbundet og NU i Oslo til Freiburg helt sørvest i Tyskland.

Jeg har tenkt å skrive mange blogginnlegg om det jeg så og lærte på denne turen, men først og fremst vil jeg skrive litt om mitt generelle inntrykk. Jeg er nemlig blitt så frelst som en selverklært agnostiker kan bli. Jeg har gjenvunnet troen på jernbanen, ungdommen, og i særdeleshet unge menn, aktivismen, ullhårsvinet, det tyske språk, tverrfaglig utdannelse, solenergi, energieffektivisering, det gode, miljøvennlige liv og at ingenting jeg noensinne har lært har vært bortkastet.

Jeg vil først si litt om rammene for turen. Vi var altså 10 stykker som reiste tidlig om morgenen med buss til København. Jeg var selvsagt eldst. 8 av 10 var mellom 18-21 år. Alle mine fordommer mot denne aldersgruppen er herved brakt til skamme. Hurra! Kynismen, materialismen, ironien og den genrelle kunnskapsløshet og alt annet jeg i dårlige tider har tillagt dem glimret med sitt fravær, også hos meg, heldigvis. Det slår meg jo dessuten at de i mye større grad kan beskylde meg og min generasjon for å inneha de karakteristikkene enn jeg kan om dem. Vi har jo gjennom et helt tiår bevist at vi gir faen, også i voksen alder, vi har jo nesten alle endt med å stemme Arbeiderpartiet i et forsøk på å kombinere vekst og vern.

Uansett, vi tok nattoget videre og våknet opp til sommer i Freiburg.

Fire linjer om toget. Togreiser er vel kanskje det endelige beviset på at effektivitet ikke alltid er til det beste. Vi kunne jo tatt flyet og vært framme på noen få timer, men ingenting slår toget som sosialt og ikke minst poetisk transportmiddel. Jeg gleder meg som et barn til å ta nattoget til Berlin neste uke. For å presisere, det er ikke spesielt poetisk å vente i minusgrader om morgenen på tog som ikke kommer, jf. NSB. Deutsche Bahn derimot, der snakker vi yrkesstolthet og berettiget tro på egen fortreffelighet.



Vi var i Freiburg i fire dager, og på den tiden rakk jeg å bestemme meg for at enten skal jeg flytte hit, eller så skal de Freiburgske herligheter komme til meg. Jeg ringte hjem til Sirkus som straks sa seg enig. Hvor skal jeg starte? Med det trafikkfrie sentrum, antall soltimer, gratis transport for studenter etter halv åtte på kvelden eller semesterkort for under 600 kroner, en sterk miljøbevegelse med røtter i atomkraftmotstand, svømmehaller til 10 kroner gangen, solfangerne og solcellene på annethvert hus, de nyetablerte grønne bydelene Vauban og Rieselfeld, borgermesteren fra partiet de Grønne, supermarkeder med kun økologiske varer, passivhusstandard på alle nybygg, 35 vegetariske pålegg i alle butikker? Les gjerne mer i denne brosjyren. Og det var bare starten. Jeg skal nok skrive blogginnlegg om de fleste av disse temaene. Akkurat nå finregner jeg på finansene, har jeg råd til et toårig sivilingeniørstudium i Renewable Energy Management ved universitetet i Freiburg?

Råkjøreren Jens

Einar Håndlykken har skrevet en interessant kronikk om kvotehandel og hvorfor utslippskuttene bør tas i Norge og andre i-land, på tross av at FN i dag har meldt at å ta klimakuttene utenlands ikke er umoralsk.

Jeg må si at kvotehandel er mye mer enn et moralsk spørsmål. Det er i høyeste grad også et praktisk spørsmål. Hvordan i alle dager skal de som ikke slipper ut så mye pr. person kunne klare å kutte så mye at land som Norge og USA skal kunne fortsette som før? Det er til de grader ulogisk å tro at de landene som slipper ut minst og er minst utviklet skal kunne bygge opp teknologiske løsninger, selv med kvoteprisen som støtte, som gjør at de klarer å ta alle kuttene. Har de i det hele tatt nok utslipp å ta kutte?

Generelt er land som USA og Norge teknologieksportører og derfor trenger vi incentiver på hjemmebane for å få til nok forskning og utvikling innen miljøløsninger, som så kan eksporteres videre til fattigere land. Vi har et nasjonalt innovasjonssystem som ligger til rette for store investeringer i for eksempel solenergi, noe REC allerede er godt i gang med. Et land som Burundi har nok mye sol, men overhode ikke den ekspertisen som Norge har. En kvote kjøpt i Burundi vil derfor aldri gå til FOU, men kun til teknologiløsninger som allerede fins. Det vil kanskje være en utslippsreduksjon der og da, men den er svært kortsiktig og muligens, som Håndlykken skriver, beregnet ut fra worst-case scenario kullkraft, og i realiteten ingen egentlig reduksjon.

I tillegg må vi ta inn over oss at det er vi, i-landene, som har brakt oss i den situasjonen vi er i. Hvis det er sånn at forurenser skal betale må vi faktisk også ta ansvar for de 200-300 årene vi allerede har pumpet klimagasser opp atmosfæren.

Brød

StatSol, Bellonas beste idé

Bellona foreslo i går å opprette et statlig solenergiselskap ved navn StatSol. Jeg syns umiddelbart det høres ut som en god idé, ikke bare energi- og miljømessig sett, men også økonomisk sett. Solenergien er i enorm vekst i hele verden, og sola er en ressurs det er umulig å utarme.

Jeg syns i tillegg det er svært interessant at Bellona ønsker at StatSol skal kunne styre sine underleverandører av aluminium, silisium og støpejern slik at Norge på den måten har full kontroll over sine CO2-kvoter. Samtidig blir oljeformuen- og fondet vårt mindre avhengig av olje og investeringene blir først og fremst foretatt i utlandet slik at de blir lite inflasjonsdrivende.

Jeg håper intenst at regjeringen klarer å løsne litt på den stramme lenken oljeindustrien har satt den i og får med seg resten av norsk industri på et eventyr som kan bære inn i framtida.

Du kan se hele presentasjonen her.

Brød

Kapittel 34564 i "Hvorfor vi ikke skal bruke kjernekraft"

Bare 5 mil fra Norge kan et lager med radioaktivt avfall gå i lufta når som helst, med potensielt enorme konsekvenser for hele Nord-Europa. Det er en rapport fra Rosatom, Russlands høyeste atommyndighet, som viser at det som var ment å være et provisorisk lager for atomavfall kan gå i lufta når som helst. Lageret var egentlig ment som et lager for lavaktivt avfall, men ble tatt i bruk som lager for brukte brenselstaver fra atomubåtreaktorer i 1983.

Nå diskuteres det fram og tilbake om norsk støtte til sikring av russisk atomavfall. Denne diskusjonen er selvsagt viktig, men det er også svært relevant å trekke dette inn debatten om atomkraft generelt. Dette avfallet var riktignok fra ubåter, men brenselsstaver er også en del av det konvensjonelle avfallet fra atomreaktorer i sivil tjeneste.

I alle debatter blir atomavfallet nærmest avfeid som irrelevant, noe som lett kan sikres og ikke utgjør en trussel. Dette er teknonaivitet på høyeste nivå, av to årsaker:
1. halveringstid på atomavfall, både fra konvensjonelle kraftverk og fra ev. thoriumkraftverk, er lang, svært lang. Selv om gode sikkerhetstiltak faktisk blir satt i verk er det umulig å si hva framtida vil bringe, feks. i geologiske formasjoner.
2. sikring av atomavfall er helt avhengig av samfunnsstrukturer som fungerer. Det er dagens overskrifter i avisene et tydelig bevis på. Russerne mente nok å oppbevare avfallet på skikkelig vis, men før de rakk det falt samfunnet og økonomien sammen.

Uansett hvor billig og "CO2-fri" energi vi kan få fra atomkrafta vil det over tid likevel bli den dyreste energiformen vi kan velge, både fordi den overhode ikke er CO2-fri, den bare slipper ut klimagasser spredt på flere steder, og fordi opprydnings- og lagringskostnadene vil komme opp i astronomiske beløp.

Brød

Vil redde verden med thorium

I BT i dag kan man lese en slags kronikk for thoriumsbasert kraftverk. Professor Egil Lillestøl peker på fordelene han ser ved thoruimkraftverk, bl.a. at det er sikrere enn et konvensjonelt atomkraftverk, at det vil produsere mindre avfall og at dette avfallet vil ha kortere halveringstid enn avfallet fra det han kaller ”en kritisk reaktor”, som er det som benyttes i dagens atomkraftverk.

Det første som slår meg når jeg leser denne artikkelen, er at sammelignet med de atomkraftverkene som finnes i dag, så er thorium et bedre alternativ. Det er et bedre alternativ under den forutsetningen at vi ignorerer noen fakta om thorium og kraftverk, som at teknologien pr. i dag ikke er utviklet. Thorium-forkjemperne går i dag ut i fra at teknologien vil komme på plass innen en viss tid. I tillegg er det stor fare for at et thoriumkraftverk ikke vil være energieffektivt, siden det vil kreve mye energi til bygging og lagring. Argumentene mot Thorium kan du lese mer om her.
Så om man ser bort i fra usikkerheten rundt både teknologiutviklingen og effektiviteten rundt thorium, så er det mulig at det ville være en bedre løsning enn de atomkraftverkene som drives i dag bl.a. fordi de ikke kan brukes til atomvåpenproduksjon og fordi de da skal produsere mindre avfall. Jeg er dog ikke enig i at atomkraft er den eneste løsningen. Fornybar energi har null utslipp når det er i drift, produserer ikke avfall og har lang levetid. Og det aller viktigste; det er ressurser som allerede er der, som ikke må spaltes eller pumpes opp.


Det andre som slår meg er at professor Lillestøls argumenter mot dagens atomkraftverk bagatelliseres når det kommer til thorium.
Han sier ” Selv om teknologien er bedre i dag, er dette fortsatt krevende og farlig. Uhell kan skje, for ikke å snakke om menneskelig svikt. Og jo flere reaktorer verden over, jo mer variabel vil kvalifikasjonene til personalet bli.”
Og så hopper han elegant over det faktum at uhell også kan skje når det gjelder thorium. Menneskelig svikt er ikke noe som er forbeholdt de atomkraftverkene som drives i dag. Og spesielt siden thorium ville være nytt, teknologien ny og personalet uten relevant erfaring er det ingen grunn til å tro at et thoriumkraftverk ville være spesielt sikkert. Han bagatelliserer også risikoen ved å drive atomkraft:
” Hva er fordelen med den nye teknologien? - I en kritisk reaktor drives prosessen av partikler som kommer fra uranet selv, men i det nye systemet holdes den i gang av partikler fra akseleratoren som er plassert eksternt. Hvis noe går galt, er det bare å skru av. Begynner det å lukte svidd av brødristeren, trekker du bare ut stikkontakten. Det er samme prinsipp.”
“Hvis noe går galt, er det bare å skru av.” Når det har gått galt kan det være for seint å skru av. Og da kan følgene bli veldig mye verre enn at man må kjøpe ny brødrister.

Lillestøl bagatelliserer også lagringstiden. ” Også thorium vil skape avfall, men på langt nær så mye og så vanskelig som uran. Halveringstiden på radioaktiviteten i avfallet er på bare 400-500 år.” Og nettopp ordet ”Halveringstid” er verdt å merke seg. Det betyr ikke at avfallet forsvinner om 4-500 år, det betyr at det er halvert. Og om nye 4-500 år er halvparten igjen halvert. I praksis vil det ai at man 1000 år etter vil sitte igjen med 25% av avfallet og etter 1500 år vil fremdeles 12,5% av avfallet eksistere, så når om Lillestøl mener at ” Det er ikke vanskelig å lagre avfall trygt i en slik periode” snakker han om de første 4-500 årene, Bellona tenker litt lengre fremover og snakker om hele perioden, nemlig at vi må håndtere radioaktivt avfall med en levetid på flere hundre tusen år.
Og videre: ” Med uran snakker vi om mye lengre nedbrytningstid, og mye større avfallsmengder.” Argumentasjonen om at ”jo da, det vil bli mye avfall, men med uran vil det bli mye verre” er omtrent like banal som å skylde på at bilen foran kjørte enda fortere om man blir stoppet i en fartskontroll. Man MÅ ikke velge atomkraft. Når det største argumentet til en forkjemper er å sammenligne seg med noe som er mye verre ser jeg virkelig ingen grunn til å vurdere thorium seriøst. Når det er så mange ulemper, er det bedre å satse pengene og fremtiden på miljøvennlig teknologi som ikke innebærer risiko for en atomkatastrofe.

Ja, forresten, Egil Lillestøl er professor i partikkelfysikk ved Institutt for fysikk og teknologi, UiB. Halve året arbeider han ved CERN. CERN i Geneve er verdens største forskningssenter for partikkelfysikk. CERN utvikler Rubia-reaktoren, som de aller fleste thorium-tilhengerene i Norge baserer seg på.


Sirkus

Regjeringen kutter i støtte til CO2-rensing

Da regjeringen i dag la frem revidert statsbudsjett ble det klart at de trekker en halv milliard i støtte til renseanlegget på Kårstø.
Bellona skriver på sine hjemmesider at "budsjettet for CO2-håndtering er redusert fra 720 til 200 millioner kroner. Kårstø er tilgodesett med 80 millioner av den nye totalsummen".

Det vil koste mye mer å utvikle et renseanlegg enn de 80 millionene Kårstø er tildelt i denne omgangen. Kristin Halvorsen skylder på at det tar lengre tid enn planlagt å komme i gang på Kårstø, og at pengene vil bli brukt på rensing neste år.

Frederic Hauge i Bellona er ikke beroliget av finansministerens ord og sier til Aftenposten:
"Dette er penger som er trukket tilbake. Nå er det ikke lenger nok penger til å lage en avtale med Just Catch-prosjektet. Dette er en dramatisk forandring av den politikken regjeringen har ført. Det er vanskelig for oss å stole på regjeringen når den oppfører seg på denne måten."

Så gjenstår det å se hvorvidt regjeringen overholder sine forpliktelser i forhold til rensing på Kårstø neste år. Regjeringen har vist seg å være temmelig uforutsigbare i forhold til å oppfylle sine miljø-forpliktelser i Soria Moria-erklæringen.

På den positive siden gjenoppretter regjeringen oljeverndepotet på Fedje, som ble lagt ned av den forrige regjeringen. Dette førte til at konsekvensene da "Server" forliste i januar i år ble betraktelig verre enn nødvendig siden ryddearbeidet kom seinere i gang.

Sirkus

Thorium -mange argumenter mot

Regjeringen har nå satt ned et et utvalg som skal se på muligheter og risikoer med energiproduksjon med thorium. FrP ivrer for thorium, både som en løsning på klimagassproblemet og som et nytt norsk industrieventyr.

Bellonas atomfysiker Nils Bøhmer argumenterer i denne artikkelen, som i artikler før, mot forskining og utbygging av thoriumkraftverk. Han beklager først og fremst at verken miljøbevegelsen eller eksperter på spørsmål knyttet til spredning av atomvåpen er representert i regjeringens utvalg.

Så, for å summere, lister han opp disse argumentene mot thorium:

1. Thoriumkraftverk vil ta for lang tid, en prototype vil tidligst stå ferdig om 30 år.
2. Thoriumforskning er dyrt. Prislappen vil komme på minst 500 millioner euro for å bygge en protorype.
3. Det er fortsatt knyttet store teknologiske utfordringer til thoriumkraftverkene, blant annet bruken av flytende bly som kjølemiddel.
4. Et energieffektivt kraftverk vil produsere like mye avfall som et konvensjonelt kraftverk om det drives energieffektivt, sier MIT.
5. Det er høyst tvilsomt om dette virkelig kan bli Norges neste store industrieventyr.
6. Kraftverkene kan relativt enkelt brukes til å produsere atomvåpen.


Alt i alt bør disse faktaene virkelig sette en stopper for framtidig thoriumsatsing i Norge!


Brød

Thor Energy er avslørt

Thor Energy la denne uka fram nye planer om to nye thorium-atomkraftverk som skal kunne stå ferdig i 2017. Thor Energy hevdet på lanseringen at kraftverkene at kraftverkene produserer lite avfall, at avfallet ikke kan brukes i våpen og at sikkerhetsrisikoen er minimal. Bellona skriver her at Thor Energy argumenterer som om det dreide seg om en Rubbia-reaktor når det egentlig er et konvensjonelt kraftverk de vil bygge, med like mye avfall som enkelt kan brukes i våpenproduksjon og like store ulykkesrisiko som uranbaserte kraftverk.

I bunn og grunn er Thor Energys planer en snikinnføring av konvensjonell kjernekraft i Norge. Dette er svært alvorlig, særlig fordi den spiller på falske strenger og lar det se ut som et nytt industrieventyr bare ligger og venter på oss, og at dette nye eventyret attpåtil er grønt!


Brød

Miljøtiltaksbank

Jeg tror muligens jeg har linket til Ecobox før, men den blir iallefall snart oppdatert med en miljøtiltaksbank med eksempler. Ariktektene prøver slik å finne ut hvilke miljøtiltak som lønner seg, økonomisk og miljømessig.

Med den nye lavernergiforskriften skjer det mye i byggebransjen, utrolig spennende.

Brød

Nå også SUV-elbil.

Oioioioi, jeg er litt i ekstase etter å ha lest om denne bilen. Den har fantastiske spesifikasjoner og det aller aller beste er at den kan lades opp på 10 minutter og har en rekkevidde på godt over 50 mil.

Jeg gleder meg til framtida, tross alt.


Brød

Alt fornybart på ett sted!

Mange gode krefter har samlet seg og laget ei ny side om all fornybar energi. Deler av sida er også et hefte som man kan laste ned.

Hurra, jeg håper at dette kan være en god kilde til informasjon både for skoler, bedrifter og alle andre interesserte. Det fine er at miljøaspektene ved hver enkelt kilde diskuteres, se feks. miljøvirkninger for solenergi.

Og les dette om produkter og tjenester:

Fremgangsrik anvendelse av solenergi til oppvarming er avhengig av flere faktorer.

Faktorene er:

• kompetente arkitekter og ingeniører som kan integrere systemene estetisk og teknisk i bygninger
• tilgang på systemer til konkurransedyktig pris
• kompetente fagfolk for installasjon og service

I dag må man si at det finnes barrierer på alle tre nivåer. Det er få arkitekter som arbeider med å utvikle hus som integrerer solenergisystemene på en estetisk tiltalende måte, og det er få VVS-ingeniører med relevant erfaring. Rørleggerbransjen som helhet har lite erfaring med solenergi, og det kan derfor by på problemer for en huseier å finne kompetente fagfolk for å utføre en installasjon.

Selv om prisene på elektrisk kraft og olje stiger, konkurrerer solenergi også med bioenergi og varmepumper, som per i dag er rimeligere i bruk. Det er derfor viktig fortsatt å arbeide for å redusere kostnadene.

Bedre energilager ville bety mye for å gjøre solvarmesystemer mer konkurransedyktige. Dessverre er det ikke noen banebrytende oppdagelser i horisonten.

Når det gjelder solcellesystemer, så er en fortsettelse av den forrykende markedsutviklingen avhengig av at

• tilgangen på råvarer til moderate priser kan sikres
• produksjonsprosessene utvikles videre slik at prisen på solceller kan fortsette å falle
• det er klare rammebetingelser for salg av overskuddskraft til kraftnettet
• det utvikles god teknologi og anerkjente standarder for nettilknytting av solceller, siden netteieren må være sikker på at fordelingsnettet er spenningsløst når vedlikeholdsarbeid skal utføres

I dag er råvareknappheten en trussel. Det hefter fortsatt usikkerhet ved om industrien vil lykkes i sine bestrebelser på å utvikle mer kostnadseffektive prosesser. For tynnfilmceller kan tilgangen på kritiske materialer utgjøre flaskehalser i fremtiden. Det er også viktig at eierne av nettilknyttede systemer får solgt overskuddskraft til nettet, da dette vil ha mye å si for økonomien. I de fleste land er dette ikke en selvfølge, og dette er et område der myndighetene må engasjere seg. For isolerte systemer ville mer kostnadseffektive batterier bety mye for å gjøre solceller konkurransedyktige i flere situasjoner.


Brød

Hva skjer med vindkrafta?

Vindkrafttilhengere betegner vindkraft"satsinga" som et svik. Støtta er alt for lav, lavest i Europa, og ni av ti vindkraftprosjekter er lagt på is. Næringa mener at den må ha dobbelt så høy støtte som i dag, og helst mer, opp mot 20 øre pr. KWh.

Jeg blir utrolig oppgitt, jeg tror veldig mange ikke har fått med seg den rivende teknologiske utviklingen som vindenergiteknologien har vært i siden åttitallet. Jeg kan vanskelig kalle det noe annet enn teknologiangst, samtidig som man altså skal foreta en "månelanding" til milliardkostnader med CO2-håndtering, som tross alt bare er en midlertidig løsning på veien bort fra fossil energi til fornybare energikilder og noen her i landet, utrolig nok, har begynt å rope på kjernekrafta.

Herregud, gi vindnæringa støtte, sett opp møller som hver gir 1000 husstander strøm med minimale utslipp (kun dem forbundet med å produsere og sette opp selve møllene).

Brød

Tesla Motors med el-sportsbil

Den går fra 0-100 på fem sekunder, har toppfart på over 200 km/t og kan gå 40 mil før den må lades. Jeg skulle ønske det var Think, men det er Tesla Mortors' el-sportsbil Roadster.

Jeg kunne importert en sånn til Norge om det ikke hadde vært for at prislappen er 100 000 $. Men det er lov å drømme.

Brød

"Månelandingen" har strandet

Det ser ut som Jens Stoltenberg og Statoil kryper til korset og skrinlegger hele den såkalte "månelandingen" på gasskraftverket på Mongstad. Regjeringen åpner for at renseanlegget for CO2 kan bli bygd uten at norske teknologiske løsninger blir brukt. - Regjeringen har et ønske om å utvikle norsk teknologi og kompetanse, men det er for tidlig å si om norsk teknologi kan være aktuell for fullskala-anlegget på Mongstad, sier olje- og energiminister Odd Roger Enoksen. Informasjonsdirektør Cathrine Torp i Statoil sier at det i dag bare er utenlandsk teknologi som er kvalifisert. Det finnes bare utenlandske løsninger som er utprøvd.

Bergens Tidene har kjørt en artikkelserie om Statoil, Stoltenberg og CO-rensing og siterer aktørene i gasskraftsaken:
* Dette prosjektet er viktig industripolitikk for Norge. Vi jobber frem banebrytende ny teknologi som kan bli en eksportvare. (Stoltenberg)
* Prosjektet sikrer at teknologiutviklingen i Norge får en bred internasjonal anvendelse og ikke blir prosjektspesifikk og særnorsk. (Pressemelding fra regjeringen)
* Vår visjon er at vi innen 7 år skal få på plass den teknologien som gjør det mulig å rense utslipp av klimagasser. Det blir et viktig gjennombrudd for å få ned utslippene i Norge, og når vi lykkes tror jeg verden vil følge etter. (Stoltenberg i nyttårstalen)
* Med Mongstad-prosjektet er Norge helt i front med å få på plass teknologi som kan gjøre rensing lønnsomt på et anlegg i stor skala. Ingen andre har lykkes med dette ennå. (Stoltenberg i debattinnlegg i Bergens Tidende)


Konklusjonen er at Stoltenberg har forledet folket. To utenlandske selskaper kan allerede nå levere den teknologien som norske selskap skulle utvikle. Det virker som Statoil og regjeringen har solgt inn gasskraftverkene med løfter om teknologiutvikling, løfter som på ingen måte vil vise seg å være reelle.


Brød

Thorium, ja eller nei?

I denne artikkelen går Bellonas atomfysiker Nils Bøhmer gjennom argumentasjonen for og imot thoriumkraftverk i Norge. Det er vel ingen overraskelse at Bellona og Bøhmer er mot thoriumutvikling.

Bøhmer peker først og fremst på at det vil ta lang tid og kreve betydelig teknologiutvikling å kommersialisere thoriumkraftverkene. Thoriumskraftverkene vil også produsere avfall som må lagres i hundretusenvis av år, og ideen om å omdanne avfallet i reaktorene vil kreve så mye energi at man ikke vil sitte igjen med noe særlig energioverskudd.

I tillegg ser det ut som thoriumskraftverkene vil ha de samme utfordringene som konvensjonelle kraftverk når det gjelder sikkerhet.

Jeg syns uansett at det beste argumentet mot thorium er tidsperspektivet. Vi kan ikke vente 2-40 år på noe som kanskje kan bli en viktig energikilde og imens la det skure og gå i forhold til utslipp og utviklingen av fornybar energi, slik som det ser ut som FrP vil.

Brød

Sola skinner også på oss!

Jeg har med interesse registrert at det skjer en del innenfor boligbyggingen, både når det gjelder den nye lavenergistandarden, men også innen solenergi til boliger.

Husbanken har feks. et eget lavenergibolignettsted hvor du blant annet kan følge med på ulike byggeprosjekter og lese om svanemerkede huslån. Husbanken har et uttalt mål om å "å skape et gjennombrudd for miljøvennlige boliger". Det er fantastisk positivt. Jeg tror nordmenn fortsatt tror at det er vanskelig og dyrt å bo mer miljøvennlig, samtidig er det jo i hjemmet vi har de største mulighetene for å gjøre noe som virkelig monner på lang sikt. Du kan lese mer om de svanemerkede husene her.

Det er også noen som går lenger, en kar i Sørumsand bygger i samarbeid med Husbanken og SINTEF et såkalt "passivhus" som skal være helt selvforsynt og som bare bruker ca. 10 % av den energien et vanlig hus bruker. Et sånt hus ønsker jeg meg, og jeg ser fram til at flere prosjekter som dette etter hvert kan drive kostnadene ned. Les om huset her. Det blir også bygget slike hus i Sverige. Her er mer om det tekniske. SINTEF har også en side om energieffektivisering.


Brød

Lystgass til besvær

Lystgass (N2O) utgjør 4-5 prosent av det menneskeskapte utslippet av klimagasser i Norge og det er landbruket som står for mye av utslippene.

På Ås har Pål Tore Mørkved nettopp forsvart en avhandling om hvilke faktorerer som regulererer produksjonen av lystgass i jord og våtmarker.

Han mener å spore økt vilje til å endre metodene for å få ned utslippene.


Brød

Lær om fusjonskraft!

Verdens nest dyreste forskningsprosjekt har som mål å utvikle en fusjonsreaktor. Klarer de det, blir det hevdet at vi vil ha en kilde til ubegrenset ren energi. Jeg er ikke helt sikker på hvem "vi" er i denne sammenhengen, men teknologien er uansett interessant.

Følg linken og lær mer!

Brød

Hva skjer med thorium?

En journalist i forskning.no skriver om norsk interesse og politikk rundt thorium. Thoriumreaktorer er som kjent lansert som "ren" atomkraft, med nærmest ubegrenset kraft for verden.

Interessant kommentar, selv om jeg kan spare meg for hans entusiastiske beskrivelse av forskningstradisjonen i USA. Historisk sett har svært mye av atomforskningen og annen forskning i USA vært en del av militærindustrien, fullstendig blottet for altruistiske og modige tanker om en bedre verden.

Her kan du lese atomfysikeren Nils Bøhmer i Bellonas kommentar til thoriumsaken.
Det viktigste som kommer fram i denne kommentaren er at reaktorene vil produsere radioaktivt avfall som må håndteres i 1000 år. 1000 år er som kjent ikke kort tid i menneskenes historie.

Brød

Landbruket har biopotensial

Førsteamanuensis Odd Arne Rognli ved Universitetet for miljø- og biovitenskap på Ås mener det er et stort potensiale for produksjon av bioenergi i norsk landbruk. USA og andre land i Europa har kommet mye lenger i sin satsning, og Rognli mener også at det er en del som må være på plass i Norge før produksjonen kan bli reell. Blant annet trenger man bedre infrastruktur, gode priser på energien og teknologisk utvikling av feltet.

Brød