Freiburg, studietur med smak av alt

Jeg har nettopp kommet hjem fra studietur med Studentlaget til Naturvernforbundet og NU i Oslo til Freiburg helt sørvest i Tyskland.

Jeg har tenkt å skrive mange blogginnlegg om det jeg så og lærte på denne turen, men først og fremst vil jeg skrive litt om mitt generelle inntrykk. Jeg er nemlig blitt så frelst som en selverklært agnostiker kan bli. Jeg har gjenvunnet troen på jernbanen, ungdommen, og i særdeleshet unge menn, aktivismen, ullhårsvinet, det tyske språk, tverrfaglig utdannelse, solenergi, energieffektivisering, det gode, miljøvennlige liv og at ingenting jeg noensinne har lært har vært bortkastet.

Jeg vil først si litt om rammene for turen. Vi var altså 10 stykker som reiste tidlig om morgenen med buss til København. Jeg var selvsagt eldst. 8 av 10 var mellom 18-21 år. Alle mine fordommer mot denne aldersgruppen er herved brakt til skamme. Hurra! Kynismen, materialismen, ironien og den genrelle kunnskapsløshet og alt annet jeg i dårlige tider har tillagt dem glimret med sitt fravær, også hos meg, heldigvis. Det slår meg jo dessuten at de i mye større grad kan beskylde meg og min generasjon for å inneha de karakteristikkene enn jeg kan om dem. Vi har jo gjennom et helt tiår bevist at vi gir faen, også i voksen alder, vi har jo nesten alle endt med å stemme Arbeiderpartiet i et forsøk på å kombinere vekst og vern.

Uansett, vi tok nattoget videre og våknet opp til sommer i Freiburg.

Fire linjer om toget. Togreiser er vel kanskje det endelige beviset på at effektivitet ikke alltid er til det beste. Vi kunne jo tatt flyet og vært framme på noen få timer, men ingenting slår toget som sosialt og ikke minst poetisk transportmiddel. Jeg gleder meg som et barn til å ta nattoget til Berlin neste uke. For å presisere, det er ikke spesielt poetisk å vente i minusgrader om morgenen på tog som ikke kommer, jf. NSB. Deutsche Bahn derimot, der snakker vi yrkesstolthet og berettiget tro på egen fortreffelighet.



Vi var i Freiburg i fire dager, og på den tiden rakk jeg å bestemme meg for at enten skal jeg flytte hit, eller så skal de Freiburgske herligheter komme til meg. Jeg ringte hjem til Sirkus som straks sa seg enig. Hvor skal jeg starte? Med det trafikkfrie sentrum, antall soltimer, gratis transport for studenter etter halv åtte på kvelden eller semesterkort for under 600 kroner, en sterk miljøbevegelse med røtter i atomkraftmotstand, svømmehaller til 10 kroner gangen, solfangerne og solcellene på annethvert hus, de nyetablerte grønne bydelene Vauban og Rieselfeld, borgermesteren fra partiet de Grønne, supermarkeder med kun økologiske varer, passivhusstandard på alle nybygg, 35 vegetariske pålegg i alle butikker? Les gjerne mer i denne brosjyren. Og det var bare starten. Jeg skal nok skrive blogginnlegg om de fleste av disse temaene. Akkurat nå finregner jeg på finansene, har jeg råd til et toårig sivilingeniørstudium i Renewable Energy Management ved universitetet i Freiburg?

Lyntog, håp for globetrotteren?

Jeg har en stor lidenskap som ikke er spesielt miljøvennlig. Jeg er fryktelig glad i å reise og har vært på alle kontinenter. I fjor var jeg for eksempel både i Laos og på bryllupsreise i Sør-Afrika. Jeg er klar over at jeg ødelegger klimaregnskapet mitt fullstendig med disse reisene, jeg kunne spist biff og bacon hver eneste dag,  fyrt for kråkene, tatt meg jobb i Statoil og tatt bil til jobb og havnet på lavere utslipp om jeg bare hadde holdt meg hjemme.

Det er et stort dilemma. Jeg har kuttet ut alle småreiser med fly og forbeholder flytransport til lengre reiser. Neste uke skal jeg for eksempel på studiereise til Europas mest miljøvennlige by Freiburg og da tar vi selvsagt tog og buss. I påskeferien reiser Brød og Sirkus til Berlin, også denne gangen med tog.

Jeg tror at vi om 10-15 år kommer til å ha personlige utslippskvoter, sånn at vi kanskje må spare opp i 1-5 år for å kunne dra på en lengre flyreise. I tillegg vil oljeprodukter være dyrere slik at flyreiser uansett vil komme utenfor vanlige folks budsjetter, på samme måte som før lavprisselskapene entret banen. På den ene siden betyr det at folk som vil langt avgårde kanskje må benytte sjansen nå, på den annen side fordrer det nye måter å reise langt på.

Den kinesiske avisa China Morning Post skriver at Kina nå ønsker å bygge en ny Orientekspress. Et hurtigtog med en fart på 320 km/t som kan ta folk fra London til Beijing, via bla Paris, Berlin og St.Petersburg, på to dager. I tillegg planlegges det også to andre interasiatiske linjer. Aftenposten har nevnt saken i dag. Det er ingen tvil om at dette er et utslag av Kinas ønske om enda større dominans i Asia, og myndighetene går jo også åpent ut og sier at de ønsker råvarer i bytte mot byggingen av toglinjene. Det skal dessuten bli spennende å se hvordan Kina kan overvinne utfordringer i landskapet, strømtilførselen, politiske motsetninger osv. for å få bygget linja. Noe sier meg at denne toglinja kun kan bli bygget av en totalitær stat med liten respekt for menneskerettigheter og enkeltmennesker. Kina har ingen velgermasse å ta hensyn til og har et annet forhold til hva som er mulig enn politikere i vestlige demokratier, hvor det "mulige" ofte kan bli oversatt til "politisk mulig" ikke "teknisk mulig". Sånn sett kan man, ironisk nok, hevde at Maos ånd fortsatt lever i beste velgående i Kina.

I Europa er hurtigtoget forlengst en suksess, og man har 5821 km lyntogbane å velge mellom, dog null og niks i Norge. Mye er også under bygging, blant annet en bane som kan ta deg fra Madrid til Lisboa på to og en halv time. Hurra! Det hadde vært fantastisk om også Norge kunne knyttes til disse banene sånn at vi slapp å bruke 20 timer til Berlin.

Brød

Råkjøreren Jens

Einar Håndlykken har skrevet en interessant kronikk om kvotehandel og hvorfor utslippskuttene bør tas i Norge og andre i-land, på tross av at FN i dag har meldt at å ta klimakuttene utenlands ikke er umoralsk.

Jeg må si at kvotehandel er mye mer enn et moralsk spørsmål. Det er i høyeste grad også et praktisk spørsmål. Hvordan i alle dager skal de som ikke slipper ut så mye pr. person kunne klare å kutte så mye at land som Norge og USA skal kunne fortsette som før? Det er til de grader ulogisk å tro at de landene som slipper ut minst og er minst utviklet skal kunne bygge opp teknologiske løsninger, selv med kvoteprisen som støtte, som gjør at de klarer å ta alle kuttene. Har de i det hele tatt nok utslipp å ta kutte?

Generelt er land som USA og Norge teknologieksportører og derfor trenger vi incentiver på hjemmebane for å få til nok forskning og utvikling innen miljøløsninger, som så kan eksporteres videre til fattigere land. Vi har et nasjonalt innovasjonssystem som ligger til rette for store investeringer i for eksempel solenergi, noe REC allerede er godt i gang med. Et land som Burundi har nok mye sol, men overhode ikke den ekspertisen som Norge har. En kvote kjøpt i Burundi vil derfor aldri gå til FOU, men kun til teknologiløsninger som allerede fins. Det vil kanskje være en utslippsreduksjon der og da, men den er svært kortsiktig og muligens, som Håndlykken skriver, beregnet ut fra worst-case scenario kullkraft, og i realiteten ingen egentlig reduksjon.

I tillegg må vi ta inn over oss at det er vi, i-landene, som har brakt oss i den situasjonen vi er i. Hvis det er sånn at forurenser skal betale må vi faktisk også ta ansvar for de 200-300 årene vi allerede har pumpet klimagasser opp atmosfæren.

Brød

StatSol, Bellonas beste idé

Bellona foreslo i går å opprette et statlig solenergiselskap ved navn StatSol. Jeg syns umiddelbart det høres ut som en god idé, ikke bare energi- og miljømessig sett, men også økonomisk sett. Solenergien er i enorm vekst i hele verden, og sola er en ressurs det er umulig å utarme.

Jeg syns i tillegg det er svært interessant at Bellona ønsker at StatSol skal kunne styre sine underleverandører av aluminium, silisium og støpejern slik at Norge på den måten har full kontroll over sine CO2-kvoter. Samtidig blir oljeformuen- og fondet vårt mindre avhengig av olje og investeringene blir først og fremst foretatt i utlandet slik at de blir lite inflasjonsdrivende.

Jeg håper intenst at regjeringen klarer å løsne litt på den stramme lenken oljeindustrien har satt den i og får med seg resten av norsk industri på et eventyr som kan bære inn i framtida.

Du kan se hele presentasjonen her.

Brød

Verre enn antatt

UNEPs Achim Steiner legger nå fram en ny delrapport på miljøkonferansen i Tromsø, og bildet rapporten tegner er dystert. Is og snø smelter raskere enn man hadde trodd og det vil få store konsekvenser.

• Millioner av mennesker vil måtte flykte på grunn av at hjemlandet deres vil oversvømmes.
• Det er en høy risiko for mindre drikkevann til flere hundre millioner mennesker.
• Innyggere i arktiske strøk vil få det vanskelig med å tilpasse seg nedsmeltingen.
• Nedsmeltingen fører til at den globale oppvarmingen vil akselerere.

Følg videokonferansen her.

Brød

Kloden varmes raskere opp enn antatt

Klimagassutslippene økte med 1% hvert år gjennom hele 90-tallet. Økningen er større enn noen av de scenarioene FNs klimapanel har lagt til grunn i sine rapporter. Første rapport fra Gloabal Carbon Project kommer med svært oppsiktsvekkende og foruroligende tall.

Det er ulike FN-organisasjoner og en rekke vitenskapelige organisasjoner som utgjør Global Carbon Project, et såkalt clearing house, en organisasjon som skal finne ut hvor store klimagassutslippene egentlig er. Til nå har utslippsanslagene vært basert på hva verdens land selv har oppgitt, og ingen internasjonal enhet har hatt ansvar for å ettergå dem.

Cicero mener at disse nye tallene viser at vi kan oppleve en dobling av CO2 i atmosfæren i forhold til førindustriell tid mye tidligere enn før antatt. Det betyr at vi har enda kortere tid til å snu utviklingen.

Det er svært interessant at forskerne i Global Carbon Project peker på at utslippsøkningen ikke bare skyldes økonomisk vekst og befolkningsøkning, men at vi rett og slett har nådd en grense for energieffektiviseringen. Det kan virke som det ikke er så mye mer å hente på bedre forbrenningsteknologi.

Dette skjer samtidig som USA har trenert og ødelagt ethvert forsøk på å komme fram til en klimauttalelse på G8-møtet, selv om USA visstnok skal være på vei til å mykne.

Regjeringen kutter i støtte til CO2-rensing

Da regjeringen i dag la frem revidert statsbudsjett ble det klart at de trekker en halv milliard i støtte til renseanlegget på Kårstø.
Bellona skriver på sine hjemmesider at "budsjettet for CO2-håndtering er redusert fra 720 til 200 millioner kroner. Kårstø er tilgodesett med 80 millioner av den nye totalsummen".

Det vil koste mye mer å utvikle et renseanlegg enn de 80 millionene Kårstø er tildelt i denne omgangen. Kristin Halvorsen skylder på at det tar lengre tid enn planlagt å komme i gang på Kårstø, og at pengene vil bli brukt på rensing neste år.

Frederic Hauge i Bellona er ikke beroliget av finansministerens ord og sier til Aftenposten:
"Dette er penger som er trukket tilbake. Nå er det ikke lenger nok penger til å lage en avtale med Just Catch-prosjektet. Dette er en dramatisk forandring av den politikken regjeringen har ført. Det er vanskelig for oss å stole på regjeringen når den oppfører seg på denne måten."

Så gjenstår det å se hvorvidt regjeringen overholder sine forpliktelser i forhold til rensing på Kårstø neste år. Regjeringen har vist seg å være temmelig uforutsigbare i forhold til å oppfylle sine miljø-forpliktelser i Soria Moria-erklæringen.

På den positive siden gjenoppretter regjeringen oljeverndepotet på Fedje, som ble lagt ned av den forrige regjeringen. Dette førte til at konsekvensene da "Server" forliste i januar i år ble betraktelig verre enn nødvendig siden ryddearbeidet kom seinere i gang.

Sirkus

Thorium -mange argumenter mot

Regjeringen har nå satt ned et et utvalg som skal se på muligheter og risikoer med energiproduksjon med thorium. FrP ivrer for thorium, både som en løsning på klimagassproblemet og som et nytt norsk industrieventyr.

Bellonas atomfysiker Nils Bøhmer argumenterer i denne artikkelen, som i artikler før, mot forskining og utbygging av thoriumkraftverk. Han beklager først og fremst at verken miljøbevegelsen eller eksperter på spørsmål knyttet til spredning av atomvåpen er representert i regjeringens utvalg.

Så, for å summere, lister han opp disse argumentene mot thorium:

1. Thoriumkraftverk vil ta for lang tid, en prototype vil tidligst stå ferdig om 30 år.
2. Thoriumforskning er dyrt. Prislappen vil komme på minst 500 millioner euro for å bygge en protorype.
3. Det er fortsatt knyttet store teknologiske utfordringer til thoriumkraftverkene, blant annet bruken av flytende bly som kjølemiddel.
4. Et energieffektivt kraftverk vil produsere like mye avfall som et konvensjonelt kraftverk om det drives energieffektivt, sier MIT.
5. Det er høyst tvilsomt om dette virkelig kan bli Norges neste store industrieventyr.
6. Kraftverkene kan relativt enkelt brukes til å produsere atomvåpen.


Alt i alt bør disse faktaene virkelig sette en stopper for framtidig thoriumsatsing i Norge!


Brød

Miljø har blitt viktig for flere

I dag kan Dagsavisen fortelle at det skyller en miljøbølge over landet. Nå mener omlag 1 av 4 norske velgere at miljø er en av de viktigste politiske sakene.
Egentlig burde det være det være 100% oppslutning på akkurat det, men det er allikevel positivt at stadig flere tar innover seg hvor viktig det er å løse klimaproblemene som vi er skyld i. Det er spesielt gledelig at oppslutningen har økt markant de siste fem månedene, fra knappe 9% til 24,2%.
Dette vil forhåpentligvis påvirke politikerne i riktig retning, nemlig et bredt forlik med konkrete tiltak og spesifikke delmål hele veien, hvor alle partier er forpliktet til å følge opp, uavhengig av hvilken farge som sitter i regjering.

Sirkus

Klimasaken opp i Sikkerhetsrådet

På intiativ fra Storbritannia skal klimasaken nå opp høyeste nivå i FN. Sikkerhetsrådet skal diskutere følgene av klimaendringene 17. april.

-De tradisjonelle årsakene til krig og konflikt vil sannsynligvis skjerpes ytterligere av klimaendringer, uttalte den britiske FN-ambassadøren Emyr Jones Parry. Britene mener at klimaendringer vil kunne fremprovosere kriger, nye landegrenser, konflikt om energikilder, vann og store strømmer av miljøflyktninger. FNs klimapanel har anslått at klimaendringer vil kunne drive opptil 200 millioner mennesker på flukt innen 2050.

Dette understreker bare hvor viktig klimasaken er, også i forhold til den økonomiske verdensordningen som i høy grad er følsom for krig.


Brød

Er troen på teknologien for stor?

Forskning.no skriver om en interessant debatt som har direkte relevans for samfunnets tilnærming til miljø- og klimautfordingen. Har troen på teknologien blitt for stor? Nærmer den seg den religiøse sfære?

Svært mange tror at nye teknologiske framskritt kan løse problemene slik at vi faktisk ikke trenger å legge om livsstilen vår. Vi ser det i mange sammenhenger, feks. blant atomkrafttilhengere. Det fins pr. dags dato ingen sikker lagringsmetode for atomavfall, men mange i og utenfor atomindustrien tror at framtida vil finne en teknologisk løsning på avfallsproblemet. Det rettferdiggjør også atomindustrien i dag, uten denne framtidstrua hadde atomindustrien vært moralsk umulig. Samtidig blir denne troen, som har klare religiøse trekk, maskert som rasjonell, økonomisk og ikke minst, realistisk og framtidsretta. Dem som ikke deler denne troen er lette å stemple som reaksjonære, og framfor alt og stikk i strid med det man skulle tro, irrasjonelle og drømmende. I praksis fører det til at vi heller diskuterer nye thoriumkraftverk enn ENØK-tiltak som kanskje ville gjort et nytt kraftverk unødvendig.

Jeg tror også at markedsliberalismen og teknologitroen går hand i hand. Det ser vi ikke minst i Norge, hvor LO vil vente med rensing av gasskraftverk til norsk teknologi er utviklet. En ny gullgruve for Norge, tenker LO, og viser dermed at de ikke har forstått alvoret i klimasaken overhode. Et begrep som "bærekraftig utvikling" er blitt fullstendig vannet ut, fordi også økonomisk bærekraft er et av kriteriene for den samlede bærekraften. Stig Larssæther, stipendiat ved Senter for teknologi og samfunn ved NTNU har skrevet en kronikk om dette i Dagbladet. Han hever bla. at fokuset har blitt flyttet fra den totale miljøpåvirkningen av verdens produksjon til hvordan vi kan produsere flere varer og tjenester for mindre miljøbelastning per produsert enhet, såkalt øko-effektivitet. Her kommer teknologien inn, den skal altså hjelpe oss til å produserer og forbruke mer, med færre miljøkonsekvenser. Hittil har det vist seg å være en utopisk drøm.

Nanoteknologien ser ut til å kunne bli det neste store industrieventyret. Nanoteknologi foregår på nanonivå, altså på atomnivå, og skal kunne endre feks. egenskapene i silisiumet på atomnivå slik at solceller kan være mer effektive. Med andre ord at vi om noen år feks. kan kjøre i hydrogenbiler og få nok energi fra solfangere til å drive hjem og næring.

Teknologi- og markedstro er deilig forlokkende. For den lover oss at vi ikke trenger å begrense forbruket vårt, tvert imot, vi skal forbruke mer, men annerledes, og vitenskapen skal gi oss produktene. Samtidig forhindrer denne troen ekte handling og legger lokk på diskusjoner som handler om nettopp hvilke liv vi egentlig vil leve, fordi den, som enhver religion har et svar på alt og framstår som ufeilbar. Den hindrer oss i å spørre om teknologien virkelig vil løse verdens problemer, gjøre slutt på fattigdom, krig, miljøproblemer, sykdom, ensomhet?

Jeg tror at ny teknologi kan hjelpe oss på vei, men først og fremst må det stilles spørsmålstegn ved forbrukersamfunnet. Teknologi- og markedstroen må sees som det det er, et livssyn, og behandles deretter.


Brød

Stor spenning før 2. delrapport kommer

Langfredag kommer 2. del av det internasjonale klimapanels rapport, og i innspurten knyttes det stor spenning til konklusjonene. Det har lekket ut at vannmangel kommer til å være et av de heteste temaene, men nå er både Russland, Kina og USA ute etter å endre teksten i teksten.

I dag skrev Aftenposten om at klimapanelet blant annet ser for seg at mellom 400 millioner og 1,7 milliarder mennesker kommer til å lide under vannmangel om bare 10-20 år. Titusener av kjente arter vil trues av utryddelse, blant annet vil korallrev verden rundt bli utsatt for såkalt bleking, som vil drepe korallene og true det rike dyrelivet. Skader fra flom og sterke stormer vil øke ytterligere, og flere smittsomme sykdommer vil spres til nye områder. Dette gjelder kun ved en grads økning av middeltemperaturen, noe som i realiteten er umulig å stanse nå.

Ved flere graders økning vil konsekvensene bli så dramatiske at man nesten ikke kan forestille seg dem.

-Menneskeheten vil overleve, men hundrevis av millioner, kanskje milliarder av oss, vil ikke overleve, sa klimaforsker Andrew Weaver ved University of Victoria, som var en av hovedforfatterne av første delrapport som kom i februar.


Brød

Thor Energy er avslørt

Thor Energy la denne uka fram nye planer om to nye thorium-atomkraftverk som skal kunne stå ferdig i 2017. Thor Energy hevdet på lanseringen at kraftverkene at kraftverkene produserer lite avfall, at avfallet ikke kan brukes i våpen og at sikkerhetsrisikoen er minimal. Bellona skriver her at Thor Energy argumenterer som om det dreide seg om en Rubbia-reaktor når det egentlig er et konvensjonelt kraftverk de vil bygge, med like mye avfall som enkelt kan brukes i våpenproduksjon og like store ulykkesrisiko som uranbaserte kraftverk.

I bunn og grunn er Thor Energys planer en snikinnføring av konvensjonell kjernekraft i Norge. Dette er svært alvorlig, særlig fordi den spiller på falske strenger og lar det se ut som et nytt industrieventyr bare ligger og venter på oss, og at dette nye eventyret attpåtil er grønt!


Brød

Hva skjer med vindkrafta?

Vindkrafttilhengere betegner vindkraft"satsinga" som et svik. Støtta er alt for lav, lavest i Europa, og ni av ti vindkraftprosjekter er lagt på is. Næringa mener at den må ha dobbelt så høy støtte som i dag, og helst mer, opp mot 20 øre pr. KWh.

Jeg blir utrolig oppgitt, jeg tror veldig mange ikke har fått med seg den rivende teknologiske utviklingen som vindenergiteknologien har vært i siden åttitallet. Jeg kan vanskelig kalle det noe annet enn teknologiangst, samtidig som man altså skal foreta en "månelanding" til milliardkostnader med CO2-håndtering, som tross alt bare er en midlertidig løsning på veien bort fra fossil energi til fornybare energikilder og noen her i landet, utrolig nok, har begynt å rope på kjernekrafta.

Herregud, gi vindnæringa støtte, sett opp møller som hver gir 1000 husstander strøm med minimale utslipp (kun dem forbundet med å produsere og sette opp selve møllene).

Brød

Metadebatt om klimajournalistikk og -debatt

Pål Prestrud, direktør i Cicero og Erik Tunstad, redaktør i forskning.no fører en metadebatt om klimadebatten. Deter ingen hemmelighet at Tunstad har ment at skeptikerne til menneskeskapte klimaendingringer har fått for lite oppmerksomhet og at debatten har vært styrt av folk som Prestrud som mener at det udiskutabelt at endringene er menneskenes skyld.

De to blir ikke enige i denne debatten. De er uenige i hvor kjernen i debatten ligger. Prestrud mener at mediene i for liten grad har fått fram hva kjernen i klimadebatten handler om.
-Ytterst på den ene fløyen finner man forskere som står hardt på at krisen er nær, og at den er menneskeskapt. På den andre ytterfløyen finnes forskere som mener at dagens debatt er irrelevant, og at klimaendringer skyldes naturlige svingninger. Et sted mellom disse ytterpunktene befinner de fleste av det jeg vil kalle seriøse forskere seg. Her er det høy grad av konsensus om at den globale oppvarmingen er menneskeskapt.
Tunstad setter spørsmålstegn ved den konsensusen Prestrud snakker om og reagerer på at Prestrud stempler "en del velansette og seriøse forskere som befinner seg utenfor hovedstrømmen, som ekstremister."


De to avslutter med å etterlyser både forskere som vil debattere og journalister som skjønner hva de snakker om, og der er jeg fullstendig enig.

Brød

Ulltveit-Moe krever handling, vil ha atomkraft

Jens Ulltveit-Moe krever handling i klimasaken i en kronikk i Aftenposten i dag. Ulltveit-Moe er konserleder i Umoe, og i utgangspunktet et det bra at forretningsfolk nå ser ut til å forstå alvoret i drivhuseffekten. Han ser også at det i dag er politisk selvmord å gå inn for virkelig effektive virkemidler mot miljøkrisa. Noen av virkemidlene han nevner er gode, som en dobling av bensin- og el-prisene som vil føre til energiøkonomisering og overgang til andre energikilder. Utbygging av vannkrafta er et tvilsomt tiltak, mener jeg, da er det viktigere å få ned strømforbruket og å ruste opp det gamle el-nettet. Ulltveit-Moe nevner også vindkraft.

Men igjen da, når vi tror at mannen er inne på noe så nevnes atomkraft i samme åndedrag. "Atomkraft har ingen CO2-utslipp, verden har plenty med uran, ny teknologi eliminerer utslippsrisikoen. Atomkraft er også den riktige løsningen i kombinasjon med vannkraft. Vi har valget mellom sikre skader i dag ved å brenne hydrokarboner, mot mulige problemer om tusen år i behandling av avfall." Dette er i beste fall ønsketenkning, i verste fall villedning av leseren, se tidligere innlegg på bloggen.

Brød

Ikke spesielt overraskende: Om FRP og forskertroverdighet.

Dagbladet.no har fått tilgang til en liste med forskere FRP mener ikke har blitt hørt av klimapanelet. Jeg håper ikke folk blir overrasket over å lese at 43 av forskerene på FRP sin liste tilhører miljøer og institutter sponset av ExxonMobil, som vi jo vet er en noe usjarmerende miljøversting. Eventuelt håper jeg virkelig folk blir overrasket over denne tilknytningen, siden det betyr at de menneskene som støtter FRPs klimapolitikk forhåpentligvis gjør det på grunn av uvitenhet og ikke ren og skjær dumhet.

Sirkus

You Control Climate Change

EU-kommisjonen har laget et felleseuropeisk nettsted om klimaendringer og hva den enkelt kan gjøre for å kjempe mot klimaendringer.

Rådene går på helt enkle ting som å resirkulere, spare strøm og gå i stedet for å bruke bilen og å opplyse om EUs klimapolitikk.

Jeg syns kanskje sidene er litt for enkle, men ser samtidig at en enkel side muligens gjør det lettere for folk flest å følge de rådene som faktisk gis. Likevel mener jeg at man må tørre å
gå lenger i allmenne anbefalinger. Sette fokus på forbruk, landbruk osv. selv om jeg ser at det muligens strider mot alt det EU står for som en garantist for økonomisk vekst og velferd.

Uansett er jeg glad for at EU også tør å gjøre klimapolitikk personlig, og gjør det på en motiverende måte: "Alle kan redde verden"


Brød

Endringer i amerikansk klimapolitikk?

Det ser ut som Bush kan være på defensiven i klimapolitikken. Sterke krefter i USA krever en føderal lovgivning når det gjelder klimakutt, i stedet for å overlate klimalovgivningen til byer og stater.

Bla krever den nye koalisjonen bestående av bedriftsledere og miljøverngrupper, US Climate Action Partnership, føderal lovgivning. De mener at en slik lovgivning vil legge til rette for nye økonomiske muligheter. Selvsagt, ellers hadde de vel neppe gått inn for noe som kan synes altruistisk.

Uansett, det er håp om bedriftsledere verden over ser at det er penger i miljøteknologi, altruistisk eller ikke. Selv skulle jeg gjerne startet solcellefabrikk...

Brød

Kjøp deg fri, eller?

Brød & Sirkus har ved en anledning kjøpt oss fri fra flybruk ved å benytte oss av avlattjenesten på mittklima.no. Dagbladet har ryddet litt opp i klimakvotejungelen, selvsagt ved å drive litt "kritisk" journalistikk. Uansett, det ser ut som det er helt greit å bruke mittklima.no.

Alt i alt syns jeg det er fint med avlattjenester fordi mange gode tiltak, en del av dem med viktige sosiale ringvirkninger, vil få betydelige midler. Likevel er selvsagt faren til stede for at folk, som i middelalderen, vil begå stadig flere "synder", rett og slett fordi de veit at de kan kjøpe seg fri etterpå. Det er neppe hensikten med feks. mittklima.no.


For all del, kjære lesere, ikke les kommentarene under, de kan ødelegge dagen for selv de mest dedikerte miljøvernere.


Brød