Bare 5 mil fra Norge kan et lager med radioaktivt avfall gå i lufta når som helst, med potensielt enorme konsekvenser for hele Nord-Europa. Det er en rapport fra Rosatom, Russlands høyeste atommyndighet, som viser at det som var ment å være et provisorisk lager for atomavfall kan gå i lufta når som helst. Lageret var egentlig ment som et lager for lavaktivt avfall, men ble tatt i bruk som lager for brukte brenselstaver fra atomubåtreaktorer i 1983.
Nå diskuteres det fram og tilbake om norsk støtte til sikring av russisk atomavfall. Denne diskusjonen er selvsagt viktig, men det er også svært relevant å trekke dette inn debatten om atomkraft generelt. Dette avfallet var riktignok fra ubåter, men brenselsstaver er også en del av det konvensjonelle avfallet fra atomreaktorer i sivil tjeneste.
I alle debatter blir atomavfallet nærmest avfeid som irrelevant, noe som lett kan sikres og ikke utgjør en trussel. Dette er teknonaivitet på høyeste nivå, av to årsaker:
1. halveringstid på atomavfall, både fra konvensjonelle kraftverk og fra ev. thoriumkraftverk, er lang, svært lang. Selv om gode sikkerhetstiltak faktisk blir satt i verk er det umulig å si hva framtida vil bringe, feks. i geologiske formasjoner.
2. sikring av atomavfall er helt avhengig av samfunnsstrukturer som fungerer. Det er dagens overskrifter i avisene et tydelig bevis på. Russerne mente nok å oppbevare avfallet på skikkelig vis, men før de rakk det falt samfunnet og økonomien sammen.
Uansett hvor billig og "CO2-fri" energi vi kan få fra atomkrafta vil det over tid likevel bli den dyreste energiformen vi kan velge, både fordi den overhode ikke er CO2-fri, den bare slipper ut klimagasser spredt på flere steder, og fordi opprydnings- og lagringskostnadene vil komme opp i astronomiske beløp.
Brød
fredag 1. juni 2007
tirsdag 29. mai 2007
Kloden varmes raskere opp enn antatt
Klimagassutslippene økte med 1% hvert år gjennom hele 90-tallet. Økningen er større enn noen av de scenarioene FNs klimapanel har lagt til grunn i sine rapporter. Første rapport fra Gloabal Carbon Project kommer med svært oppsiktsvekkende og foruroligende tall.
Det er ulike FN-organisasjoner og en rekke vitenskapelige organisasjoner som utgjør Global Carbon Project, et såkalt clearing house, en organisasjon som skal finne ut hvor store klimagassutslippene egentlig er. Til nå har utslippsanslagene vært basert på hva verdens land selv har oppgitt, og ingen internasjonal enhet har hatt ansvar for å ettergå dem.
Cicero mener at disse nye tallene viser at vi kan oppleve en dobling av CO2 i atmosfæren i forhold til førindustriell tid mye tidligere enn før antatt. Det betyr at vi har enda kortere tid til å snu utviklingen.
Det er svært interessant at forskerne i Global Carbon Project peker på at utslippsøkningen ikke bare skyldes økonomisk vekst og befolkningsøkning, men at vi rett og slett har nådd en grense for energieffektiviseringen. Det kan virke som det ikke er så mye mer å hente på bedre forbrenningsteknologi.
Dette skjer samtidig som USA har trenert og ødelagt ethvert forsøk på å komme fram til en klimauttalelse på G8-møtet, selv om USA visstnok skal være på vei til å mykne.
Det er ulike FN-organisasjoner og en rekke vitenskapelige organisasjoner som utgjør Global Carbon Project, et såkalt clearing house, en organisasjon som skal finne ut hvor store klimagassutslippene egentlig er. Til nå har utslippsanslagene vært basert på hva verdens land selv har oppgitt, og ingen internasjonal enhet har hatt ansvar for å ettergå dem.
Cicero mener at disse nye tallene viser at vi kan oppleve en dobling av CO2 i atmosfæren i forhold til førindustriell tid mye tidligere enn før antatt. Det betyr at vi har enda kortere tid til å snu utviklingen.
Det er svært interessant at forskerne i Global Carbon Project peker på at utslippsøkningen ikke bare skyldes økonomisk vekst og befolkningsøkning, men at vi rett og slett har nådd en grense for energieffektiviseringen. Det kan virke som det ikke er så mye mer å hente på bedre forbrenningsteknologi.
Dette skjer samtidig som USA har trenert og ødelagt ethvert forsøk på å komme fram til en klimauttalelse på G8-møtet, selv om USA visstnok skal være på vei til å mykne.
fredag 25. mai 2007
Vil redde verden med thorium
I BT i dag kan man lese en slags kronikk for thoriumsbasert kraftverk. Professor Egil Lillestøl peker på fordelene han ser ved thoruimkraftverk, bl.a. at det er sikrere enn et konvensjonelt atomkraftverk, at det vil produsere mindre avfall og at dette avfallet vil ha kortere halveringstid enn avfallet fra det han kaller ”en kritisk reaktor”, som er det som benyttes i dagens atomkraftverk.
Det første som slår meg når jeg leser denne artikkelen, er at sammelignet med de atomkraftverkene som finnes i dag, så er thorium et bedre alternativ. Det er et bedre alternativ under den forutsetningen at vi ignorerer noen fakta om thorium og kraftverk, som at teknologien pr. i dag ikke er utviklet. Thorium-forkjemperne går i dag ut i fra at teknologien vil komme på plass innen en viss tid. I tillegg er det stor fare for at et thoriumkraftverk ikke vil være energieffektivt, siden det vil kreve mye energi til bygging og lagring. Argumentene mot Thorium kan du lese mer om her.
Så om man ser bort i fra usikkerheten rundt både teknologiutviklingen og effektiviteten rundt thorium, så er det mulig at det ville være en bedre løsning enn de atomkraftverkene som drives i dag bl.a. fordi de ikke kan brukes til atomvåpenproduksjon og fordi de da skal produsere mindre avfall. Jeg er dog ikke enig i at atomkraft er den eneste løsningen. Fornybar energi har null utslipp når det er i drift, produserer ikke avfall og har lang levetid. Og det aller viktigste; det er ressurser som allerede er der, som ikke må spaltes eller pumpes opp.
Det andre som slår meg er at professor Lillestøls argumenter mot dagens atomkraftverk bagatelliseres når det kommer til thorium.
Han sier ” Selv om teknologien er bedre i dag, er dette fortsatt krevende og farlig. Uhell kan skje, for ikke å snakke om menneskelig svikt. Og jo flere reaktorer verden over, jo mer variabel vil kvalifikasjonene til personalet bli.”
Og så hopper han elegant over det faktum at uhell også kan skje når det gjelder thorium. Menneskelig svikt er ikke noe som er forbeholdt de atomkraftverkene som drives i dag. Og spesielt siden thorium ville være nytt, teknologien ny og personalet uten relevant erfaring er det ingen grunn til å tro at et thoriumkraftverk ville være spesielt sikkert. Han bagatelliserer også risikoen ved å drive atomkraft:
” Hva er fordelen med den nye teknologien? - I en kritisk reaktor drives prosessen av partikler som kommer fra uranet selv, men i det nye systemet holdes den i gang av partikler fra akseleratoren som er plassert eksternt. Hvis noe går galt, er det bare å skru av. Begynner det å lukte svidd av brødristeren, trekker du bare ut stikkontakten. Det er samme prinsipp.”
“Hvis noe går galt, er det bare å skru av.” Når det har gått galt kan det være for seint å skru av. Og da kan følgene bli veldig mye verre enn at man må kjøpe ny brødrister.
Lillestøl bagatelliserer også lagringstiden. ” Også thorium vil skape avfall, men på langt nær så mye og så vanskelig som uran. Halveringstiden på radioaktiviteten i avfallet er på bare 400-500 år.” Og nettopp ordet ”Halveringstid” er verdt å merke seg. Det betyr ikke at avfallet forsvinner om 4-500 år, det betyr at det er halvert. Og om nye 4-500 år er halvparten igjen halvert. I praksis vil det ai at man 1000 år etter vil sitte igjen med 25% av avfallet og etter 1500 år vil fremdeles 12,5% av avfallet eksistere, så når om Lillestøl mener at ” Det er ikke vanskelig å lagre avfall trygt i en slik periode” snakker han om de første 4-500 årene, Bellona tenker litt lengre fremover og snakker om hele perioden, nemlig at vi må håndtere radioaktivt avfall med en levetid på flere hundre tusen år.
Og videre: ” Med uran snakker vi om mye lengre nedbrytningstid, og mye større avfallsmengder.” Argumentasjonen om at ”jo da, det vil bli mye avfall, men med uran vil det bli mye verre” er omtrent like banal som å skylde på at bilen foran kjørte enda fortere om man blir stoppet i en fartskontroll. Man MÅ ikke velge atomkraft. Når det største argumentet til en forkjemper er å sammenligne seg med noe som er mye verre ser jeg virkelig ingen grunn til å vurdere thorium seriøst. Når det er så mange ulemper, er det bedre å satse pengene og fremtiden på miljøvennlig teknologi som ikke innebærer risiko for en atomkatastrofe.
Ja, forresten, Egil Lillestøl er professor i partikkelfysikk ved Institutt for fysikk og teknologi, UiB. Halve året arbeider han ved CERN. CERN i Geneve er verdens største forskningssenter for partikkelfysikk. CERN utvikler Rubia-reaktoren, som de aller fleste thorium-tilhengerene i Norge baserer seg på.
Sirkus
Det første som slår meg når jeg leser denne artikkelen, er at sammelignet med de atomkraftverkene som finnes i dag, så er thorium et bedre alternativ. Det er et bedre alternativ under den forutsetningen at vi ignorerer noen fakta om thorium og kraftverk, som at teknologien pr. i dag ikke er utviklet. Thorium-forkjemperne går i dag ut i fra at teknologien vil komme på plass innen en viss tid. I tillegg er det stor fare for at et thoriumkraftverk ikke vil være energieffektivt, siden det vil kreve mye energi til bygging og lagring. Argumentene mot Thorium kan du lese mer om her.
Så om man ser bort i fra usikkerheten rundt både teknologiutviklingen og effektiviteten rundt thorium, så er det mulig at det ville være en bedre løsning enn de atomkraftverkene som drives i dag bl.a. fordi de ikke kan brukes til atomvåpenproduksjon og fordi de da skal produsere mindre avfall. Jeg er dog ikke enig i at atomkraft er den eneste løsningen. Fornybar energi har null utslipp når det er i drift, produserer ikke avfall og har lang levetid. Og det aller viktigste; det er ressurser som allerede er der, som ikke må spaltes eller pumpes opp.
Det andre som slår meg er at professor Lillestøls argumenter mot dagens atomkraftverk bagatelliseres når det kommer til thorium.
Han sier ” Selv om teknologien er bedre i dag, er dette fortsatt krevende og farlig. Uhell kan skje, for ikke å snakke om menneskelig svikt. Og jo flere reaktorer verden over, jo mer variabel vil kvalifikasjonene til personalet bli.”
Og så hopper han elegant over det faktum at uhell også kan skje når det gjelder thorium. Menneskelig svikt er ikke noe som er forbeholdt de atomkraftverkene som drives i dag. Og spesielt siden thorium ville være nytt, teknologien ny og personalet uten relevant erfaring er det ingen grunn til å tro at et thoriumkraftverk ville være spesielt sikkert. Han bagatelliserer også risikoen ved å drive atomkraft:
” Hva er fordelen med den nye teknologien? - I en kritisk reaktor drives prosessen av partikler som kommer fra uranet selv, men i det nye systemet holdes den i gang av partikler fra akseleratoren som er plassert eksternt. Hvis noe går galt, er det bare å skru av. Begynner det å lukte svidd av brødristeren, trekker du bare ut stikkontakten. Det er samme prinsipp.”
“Hvis noe går galt, er det bare å skru av.” Når det har gått galt kan det være for seint å skru av. Og da kan følgene bli veldig mye verre enn at man må kjøpe ny brødrister.
Lillestøl bagatelliserer også lagringstiden. ” Også thorium vil skape avfall, men på langt nær så mye og så vanskelig som uran. Halveringstiden på radioaktiviteten i avfallet er på bare 400-500 år.” Og nettopp ordet ”Halveringstid” er verdt å merke seg. Det betyr ikke at avfallet forsvinner om 4-500 år, det betyr at det er halvert. Og om nye 4-500 år er halvparten igjen halvert. I praksis vil det ai at man 1000 år etter vil sitte igjen med 25% av avfallet og etter 1500 år vil fremdeles 12,5% av avfallet eksistere, så når om Lillestøl mener at ” Det er ikke vanskelig å lagre avfall trygt i en slik periode” snakker han om de første 4-500 årene, Bellona tenker litt lengre fremover og snakker om hele perioden, nemlig at vi må håndtere radioaktivt avfall med en levetid på flere hundre tusen år.
Og videre: ” Med uran snakker vi om mye lengre nedbrytningstid, og mye større avfallsmengder.” Argumentasjonen om at ”jo da, det vil bli mye avfall, men med uran vil det bli mye verre” er omtrent like banal som å skylde på at bilen foran kjørte enda fortere om man blir stoppet i en fartskontroll. Man MÅ ikke velge atomkraft. Når det største argumentet til en forkjemper er å sammenligne seg med noe som er mye verre ser jeg virkelig ingen grunn til å vurdere thorium seriøst. Når det er så mange ulemper, er det bedre å satse pengene og fremtiden på miljøvennlig teknologi som ikke innebærer risiko for en atomkatastrofe.
Ja, forresten, Egil Lillestøl er professor i partikkelfysikk ved Institutt for fysikk og teknologi, UiB. Halve året arbeider han ved CERN. CERN i Geneve er verdens største forskningssenter for partikkelfysikk. CERN utvikler Rubia-reaktoren, som de aller fleste thorium-tilhengerene i Norge baserer seg på.
Sirkus
tirsdag 15. mai 2007
Regjeringen kutter i støtte til CO2-rensing
Da regjeringen i dag la frem revidert statsbudsjett ble det klart at de trekker en halv milliard i støtte til renseanlegget på Kårstø.
Bellona skriver på sine hjemmesider at "budsjettet for CO2-håndtering er redusert fra 720 til 200 millioner kroner. Kårstø er tilgodesett med 80 millioner av den nye totalsummen".
Det vil koste mye mer å utvikle et renseanlegg enn de 80 millionene Kårstø er tildelt i denne omgangen. Kristin Halvorsen skylder på at det tar lengre tid enn planlagt å komme i gang på Kårstø, og at pengene vil bli brukt på rensing neste år.
Frederic Hauge i Bellona er ikke beroliget av finansministerens ord og sier til Aftenposten:
"Dette er penger som er trukket tilbake. Nå er det ikke lenger nok penger til å lage en avtale med Just Catch-prosjektet. Dette er en dramatisk forandring av den politikken regjeringen har ført. Det er vanskelig for oss å stole på regjeringen når den oppfører seg på denne måten."
Så gjenstår det å se hvorvidt regjeringen overholder sine forpliktelser i forhold til rensing på Kårstø neste år. Regjeringen har vist seg å være temmelig uforutsigbare i forhold til å oppfylle sine miljø-forpliktelser i Soria Moria-erklæringen.
På den positive siden gjenoppretter regjeringen oljeverndepotet på Fedje, som ble lagt ned av den forrige regjeringen. Dette førte til at konsekvensene da "Server" forliste i januar i år ble betraktelig verre enn nødvendig siden ryddearbeidet kom seinere i gang.
Sirkus
Bellona skriver på sine hjemmesider at "budsjettet for CO2-håndtering er redusert fra 720 til 200 millioner kroner. Kårstø er tilgodesett med 80 millioner av den nye totalsummen".
Det vil koste mye mer å utvikle et renseanlegg enn de 80 millionene Kårstø er tildelt i denne omgangen. Kristin Halvorsen skylder på at det tar lengre tid enn planlagt å komme i gang på Kårstø, og at pengene vil bli brukt på rensing neste år.
Frederic Hauge i Bellona er ikke beroliget av finansministerens ord og sier til Aftenposten:
"Dette er penger som er trukket tilbake. Nå er det ikke lenger nok penger til å lage en avtale med Just Catch-prosjektet. Dette er en dramatisk forandring av den politikken regjeringen har ført. Det er vanskelig for oss å stole på regjeringen når den oppfører seg på denne måten."
Så gjenstår det å se hvorvidt regjeringen overholder sine forpliktelser i forhold til rensing på Kårstø neste år. Regjeringen har vist seg å være temmelig uforutsigbare i forhold til å oppfylle sine miljø-forpliktelser i Soria Moria-erklæringen.
På den positive siden gjenoppretter regjeringen oljeverndepotet på Fedje, som ble lagt ned av den forrige regjeringen. Dette førte til at konsekvensene da "Server" forliste i januar i år ble betraktelig verre enn nødvendig siden ryddearbeidet kom seinere i gang.
Sirkus
Hvordan finne frem i jungelen av soyabønner?
Vi har i en tid nå hatt planer om å skrive litt om hvilke soyabønner som er bra og hvilke man bør styre unna.
Det er en gang sånn at selv om man lar være å spise kjøtt og heller spiser soyaprodukter, så er det ikke gitt at man er spesielt miljøvennlig eller at man lever sunt.
Brød og Sirkus trodde lenge at hälsans kök var svenskt, sunt og supert.
Etter en stund leste vi på pakningen at opprinnelseslandet er Israel. Etter en liten vurdering fant vi ut at produktene allikevel var så bra, og at vi trengte alternativene (dette var før økokassens tid for vår del), så vi gikk litt på akkord med oss selv og unnlot å boikotte.
Etterhvert ville vi sjekke opprinnelseslandet for soyabønnene, for å forsikre oss om at de ikke stammer fra regnskogen. Det er et utbredt problem at regnskogen hogges ned i raskt tempo for å gi plass til å dyrke soya, derfor er det viktig å ikke støtte opp under den utviklingen ved å kjøpe soyaprodukter med regnskog-bønner. Det finnes riktignok produsenter i regnskogen som ikke dreper den også, men det kan være vanskelig å finne ut av det på egenhånd.
Undersøkelsene våre av Hälsans kök peker mot at bønnene brukt i deres produkter dyrkes i Israel. Men, vi oppdaget at Nutana, som produserer produktene, eies av Nestlè. Så om man ikke har de store kvalene ved å støtte Israelske produkter bør ihvertfall eierselskapet skremme de fleste bort. (fra Universitas):
"Verden største matvareselskap, Nestlé, eier israelske selskaper som drives på okkupert palestinsk jord.".
Nestlè er også en versting og en forkjemper når det kommer til genmanipulering av mat.
Og de stopper ikke der, de har også i 20 år villedet foreldre til å tro at de ved å gi sine spedbarn morsmelkerstatning fra Nestlè i stedet for å amme dem, ville de redusere risikoen for allergiplager hos barna. Det viste seg at det stikk motsatte var tilfellet.
Heldigvis finnes det gladnyheter også.
Tofutti har noen fabelaktig gode produkter, og de bruker soya som er dyrket i Nord-Amerika og den er ikke genmodifisert. De er riktignok heller ikke økologiske, men det er et bra alternativ om man vil spise erstatningsprodukter for melk.
Sirkus
Det er en gang sånn at selv om man lar være å spise kjøtt og heller spiser soyaprodukter, så er det ikke gitt at man er spesielt miljøvennlig eller at man lever sunt.
Brød og Sirkus trodde lenge at hälsans kök var svenskt, sunt og supert.
Etter en stund leste vi på pakningen at opprinnelseslandet er Israel. Etter en liten vurdering fant vi ut at produktene allikevel var så bra, og at vi trengte alternativene (dette var før økokassens tid for vår del), så vi gikk litt på akkord med oss selv og unnlot å boikotte.
Etterhvert ville vi sjekke opprinnelseslandet for soyabønnene, for å forsikre oss om at de ikke stammer fra regnskogen. Det er et utbredt problem at regnskogen hogges ned i raskt tempo for å gi plass til å dyrke soya, derfor er det viktig å ikke støtte opp under den utviklingen ved å kjøpe soyaprodukter med regnskog-bønner. Det finnes riktignok produsenter i regnskogen som ikke dreper den også, men det kan være vanskelig å finne ut av det på egenhånd.
Undersøkelsene våre av Hälsans kök peker mot at bønnene brukt i deres produkter dyrkes i Israel. Men, vi oppdaget at Nutana, som produserer produktene, eies av Nestlè. Så om man ikke har de store kvalene ved å støtte Israelske produkter bør ihvertfall eierselskapet skremme de fleste bort. (fra Universitas):
"Verden største matvareselskap, Nestlé, eier israelske selskaper som drives på okkupert palestinsk jord.".
Nestlè er også en versting og en forkjemper når det kommer til genmanipulering av mat.
Og de stopper ikke der, de har også i 20 år villedet foreldre til å tro at de ved å gi sine spedbarn morsmelkerstatning fra Nestlè i stedet for å amme dem, ville de redusere risikoen for allergiplager hos barna. Det viste seg at det stikk motsatte var tilfellet.
Heldigvis finnes det gladnyheter også.
Tofutti har noen fabelaktig gode produkter, og de bruker soya som er dyrket i Nord-Amerika og den er ikke genmodifisert. De er riktignok heller ikke økologiske, men det er et bra alternativ om man vil spise erstatningsprodukter for melk.
Sirkus
Økologisk på Ikea Furuset
I går var Brød og Sirkus en liten tur på IKEA Furuset.
Underveis tok vi turen innom kafèen, og der hadde de bl.a. økologisk spaghetti til barn og vegetariske alternativer til voksne.
I tillegg selger de for eksempel kaffe fra svenske Lila, og den er både økologisk og Fair-trade.
Man kan lese mer om Lilas engasjement i miljø og produksjon her.
Sirkus
Underveis tok vi turen innom kafèen, og der hadde de bl.a. økologisk spaghetti til barn og vegetariske alternativer til voksne.
I tillegg selger de for eksempel kaffe fra svenske Lila, og den er både økologisk og Fair-trade.
Man kan lese mer om Lilas engasjement i miljø og produksjon her.
Sirkus
onsdag 9. mai 2007
Rice Bowl - En finfin restaurant
Økologiske matvarer er på fremmarsj i Norge, vi merker stadig vekk at økovarene er utsolgt i butikkene og at det ,ihvertfall i noen butikker, er bedre utvalg.
Restauranter er det derimot dårlig med. Det er ingen tradisjon for økorestauranter i Norge, og egentlig ikke så veldig mye vegansk heller.
Rice Bowl er hverken økologisk eller vegansk, men fortjener allikevel hederlig omtale. De har mange gode retter for en vegetarianer med melkeintoleranse. Thailandsk mat inneholder generelt ikke så mye melk, ergo er sjansen for at noen er uoppmerksom og glemmer seg veldig liten.
Ting skjer ikke nødvendigvis så veldig fort på Rice Bowl, man kan risikere å vente en stund både på å få bestilt og på å få betalt, men det er vennlig betjening og maten er suveren.
Man får store porsjoner og blir alltid mett, og det for omtrent en 100-lapp.
Det er fint å ha et sted å gå ut og spise, hvor man blir mett uten å bli blakk, hvor maten er god og hvor ingen blir syke etterpå.
Mange har oppdaget denne fine lille restauranten, for det er ofte kø for å få bord om ettermiddagen.
Hurra for Rice Bowl.
Sirkus
Restauranter er det derimot dårlig med. Det er ingen tradisjon for økorestauranter i Norge, og egentlig ikke så veldig mye vegansk heller.
Rice Bowl er hverken økologisk eller vegansk, men fortjener allikevel hederlig omtale. De har mange gode retter for en vegetarianer med melkeintoleranse. Thailandsk mat inneholder generelt ikke så mye melk, ergo er sjansen for at noen er uoppmerksom og glemmer seg veldig liten.
Ting skjer ikke nødvendigvis så veldig fort på Rice Bowl, man kan risikere å vente en stund både på å få bestilt og på å få betalt, men det er vennlig betjening og maten er suveren.
Man får store porsjoner og blir alltid mett, og det for omtrent en 100-lapp.
Det er fint å ha et sted å gå ut og spise, hvor man blir mett uten å bli blakk, hvor maten er god og hvor ingen blir syke etterpå.
Mange har oppdaget denne fine lille restauranten, for det er ofte kø for å få bord om ettermiddagen.
Hurra for Rice Bowl.
Sirkus
Abonner på:
Innlegg (Atom)
