EU vedtok i kveld en forpliktende avtale om å kutte CO2-utslippene med 20% fram mot 2020 og at fornybar energi skal stå for 20% av energiforsyningen. Det er foreløpig ikke bestemt hvilke land som skal gjøre hvilke kutt.
Dette er en historisk avtale som EU ønsker å få på plass også på globalt nivå, da med 30% kutt.
Det som ikke kommer fram i denne artikkelen i Dagsavisen, men som jeg har lest andre steder, er at EU har kommet Frankrike i møte i forhold til å anerkjenne atomkraft som et virkemiddel i klimakampen. Atomkrafta er heldigvis ikke regnet som fornybar energi, slik at den ikke kan telle i forhold til kuttet på 20%. Noe annet ville da også være fullstendig absurd.
Jeg er glad for EUs bindende avtale, men jeg er svært bekymret for at atomkrafta kan få en fryktelig uheldig renessanse.
Brød
fredag 9. mars 2007
tirsdag 6. mars 2007
Økobonden er best!
Jeg blir glad når jeg leser at økobonden ikke bare er mest miljøvennlig men også best utdannet og er mer opptatt av matkvalitet enn de konvensjonelle bøndene. Økologiske bønder legger også vekt på bedre jordfruktbarhet, redusert forurensing og flere faglige utfordringer.
Litt overraskende er at økogårdsbrukene også er gjennomsnittlig større. Både de konvensjonelle bøndene og økobøndene mener at landbrukspolitikken er den største trusselen mot drifta.
Konklusjonen må være at det må skapes større trygghet rundt lovgivninga og rettningslinjene for økologisk jordbruk slik at det blir enklere for alle bønder å legge over til økologisk drift.
Brød
Litt overraskende er at økogårdsbrukene også er gjennomsnittlig større. Både de konvensjonelle bøndene og økobøndene mener at landbrukspolitikken er den største trusselen mot drifta.
Konklusjonen må være at det må skapes større trygghet rundt lovgivninga og rettningslinjene for økologisk jordbruk slik at det blir enklere for alle bønder å legge over til økologisk drift.
Brød
Ikke spesielt overraskende: Om FRP og forskertroverdighet.
Dagbladet.no har fått tilgang til en liste med forskere FRP mener ikke har blitt hørt av klimapanelet. Jeg håper ikke folk blir overrasket over å lese at 43 av forskerene på FRP sin liste tilhører miljøer og institutter sponset av ExxonMobil, som vi jo vet er en noe usjarmerende miljøversting. Eventuelt håper jeg virkelig folk blir overrasket over denne tilknytningen, siden det betyr at de menneskene som støtter FRPs klimapolitikk forhåpentligvis gjør det på grunn av uvitenhet og ikke ren og skjær dumhet.
Sirkus
Sirkus
mandag 5. mars 2007
"Månelandingen" har strandet
Det ser ut som Jens Stoltenberg og Statoil kryper til korset og skrinlegger hele den såkalte "månelandingen" på gasskraftverket på Mongstad. Regjeringen åpner for at renseanlegget for CO2 kan bli bygd uten at norske teknologiske løsninger blir brukt. - Regjeringen har et ønske om å utvikle norsk teknologi og kompetanse, men det er for tidlig å si om norsk teknologi kan være aktuell for fullskala-anlegget på Mongstad, sier olje- og energiminister Odd Roger Enoksen. Informasjonsdirektør Cathrine Torp i Statoil sier at det i dag bare er utenlandsk teknologi som er kvalifisert. Det finnes bare utenlandske løsninger som er utprøvd.
Bergens Tidene har kjørt en artikkelserie om Statoil, Stoltenberg og CO-rensing og siterer aktørene i gasskraftsaken:
* Dette prosjektet er viktig industripolitikk for Norge. Vi jobber frem banebrytende ny teknologi som kan bli en eksportvare. (Stoltenberg)
* Prosjektet sikrer at teknologiutviklingen i Norge får en bred internasjonal anvendelse og ikke blir prosjektspesifikk og særnorsk. (Pressemelding fra regjeringen)
* Vår visjon er at vi innen 7 år skal få på plass den teknologien som gjør det mulig å rense utslipp av klimagasser. Det blir et viktig gjennombrudd for å få ned utslippene i Norge, og når vi lykkes tror jeg verden vil følge etter. (Stoltenberg i nyttårstalen)
* Med Mongstad-prosjektet er Norge helt i front med å få på plass teknologi som kan gjøre rensing lønnsomt på et anlegg i stor skala. Ingen andre har lykkes med dette ennå. (Stoltenberg i debattinnlegg i Bergens Tidende)
Konklusjonen er at Stoltenberg har forledet folket. To utenlandske selskaper kan allerede nå levere den teknologien som norske selskap skulle utvikle. Det virker som Statoil og regjeringen har solgt inn gasskraftverkene med løfter om teknologiutvikling, løfter som på ingen måte vil vise seg å være reelle.
Brød
Bergens Tidene har kjørt en artikkelserie om Statoil, Stoltenberg og CO-rensing og siterer aktørene i gasskraftsaken:
* Dette prosjektet er viktig industripolitikk for Norge. Vi jobber frem banebrytende ny teknologi som kan bli en eksportvare. (Stoltenberg)
* Prosjektet sikrer at teknologiutviklingen i Norge får en bred internasjonal anvendelse og ikke blir prosjektspesifikk og særnorsk. (Pressemelding fra regjeringen)
* Vår visjon er at vi innen 7 år skal få på plass den teknologien som gjør det mulig å rense utslipp av klimagasser. Det blir et viktig gjennombrudd for å få ned utslippene i Norge, og når vi lykkes tror jeg verden vil følge etter. (Stoltenberg i nyttårstalen)
* Med Mongstad-prosjektet er Norge helt i front med å få på plass teknologi som kan gjøre rensing lønnsomt på et anlegg i stor skala. Ingen andre har lykkes med dette ennå. (Stoltenberg i debattinnlegg i Bergens Tidende)
Konklusjonen er at Stoltenberg har forledet folket. To utenlandske selskaper kan allerede nå levere den teknologien som norske selskap skulle utvikle. Det virker som Statoil og regjeringen har solgt inn gasskraftverkene med løfter om teknologiutvikling, løfter som på ingen måte vil vise seg å være reelle.
Brød
søndag 4. mars 2007
Et annet liv er mulig
Drømmen om bondeliv og grønne kollektiv lever videre, også i Norge. I Akershus ligger Hurdalsjøen Økologiske Landsby, et samfunn med ca. 40 beboere som prøver å leve bærekraftige liv.
Jeg veit ikke så mye om landsbyen og har lyst til å dra på en liten studietur dit for å se hvordan folk har det der. Det virker uansett som om det viktigste for beboerne er å leve mer bærekraftig, mer sjølforsynt og å lage et oppvekstmiljø for barna som har noe annet enn forbruk og økonomisk vekst i fokus.
Aftenposten skreiv om landsbyen i fjor, se her.
Hurdalsjøen er en del av et verdensomspennende nettverk for økolandsbyer.
Jeg veit ikke så mye om landsbyen og har lyst til å dra på en liten studietur dit for å se hvordan folk har det der. Det virker uansett som om det viktigste for beboerne er å leve mer bærekraftig, mer sjølforsynt og å lage et oppvekstmiljø for barna som har noe annet enn forbruk og økonomisk vekst i fokus.
Aftenposten skreiv om landsbyen i fjor, se her.
Hurdalsjøen er en del av et verdensomspennende nettverk for økolandsbyer.
torsdag 1. mars 2007
Liten oppdatering og ellers ting man har glemt.
Dette her går superfint. Virkelig. Det går over all forventning.
Kassen fra Kolonihagen gjør det hele veldig mye enklere for oss, selvsagt, siden vi knapt trenger å gå i butikken for å handle mat. Vi får det vi trenger av frukt og grønt, noe som gjør at vi slipper å løpe oss ihjel på let etter variert kost. I tillegg slipper vi å ta en del valg, i forhold til pris og tilgjengelighet, og ikke minst sparer vi de dårlige ryggene våre for mye bæring.
En annen ting er økonomien. Om kassen kanskje inneholder dyre grønnsaker, så ender man opp med å bruke utrolig lite penger på mat sånn ellers. En annen ting er at man får en fin variasjon i kosten, siden man får varer man ellers kanskje ikke ville hatt i hus, og som stimulerer kreativiteten. Forrige uke fikk vi rødbeter og savoykål. Etter å ha bladd i noen kokebøker fant vi oppskrift på Bortsj. En suppe av noe slag, tror jeg. Jeg snekret etter beste evne sammen dette her. Kokte rødbeter, hakket løk og hvitløk, strimlet kål, lot det surre i smør på stekepannen, skrelte og strimlet de varme, kokte rødbetene, merket kjøkkenbenken for alltid med røde flekker, koke det hele, krydret og var i det store og hele usannsynlig skeptisk.
Det var selvsagt ikke uten grunn, det smakte høgg. I beste fall. Det var en udefinerbar, kvamlende smak som tok mye av livsgnisten fra meg.
Brød syntes derimot at det var en suveren suppe og spiste både min og sin egen porsjon. Og tok med seg restene på jobb dagen etterpå, så helt bortkastet var det jo ikke.
Jeg har alltid slitt med lite jern i kroppen. Dette har gitt seg utslag i Blodbanken, de er natulig nok opptatt av slikt, siden jern bidrar til å produsere blod. Jeg har alltid lagt helt i grenseland når det gjelder blodprosent, mellom 12,6 og 13,0. Minimumskravet til Blodbanken er 12,5, så de har hver eneste gang sendt meg hjem med et lass jerntabletter, noe som har gitt seg utslag i alt annet enn en god magefølelse. Denne gangen hadde jeg faktisk en blodprosent på 13,6, så høyt har jeg aldri lagt, ikke en gang på den tiden jeg ukritisk kastet i meg kjøtt, så dette er et tegn på at vårt kjøttfattige kosthold gir oss de næringsstoffene kroppen trenger.
Og, litt vel sein, bt.no publiserte 17. februar en artikkel om hvorvidt gasskraftverket på Mongstad er like imponerende som månelandingen, dvs. mest hvor utrolig lite imponerende regjeringens vedtak egentlig er, og hvor oppskrytt Mongstad-prosjektet faktisk er. CO2 fanging er allerede en realitet i flere steder i verden, det finnes anlegg med CO2 rensing, og det kanskje mest oppsiktsvekkende med artikkelen er at teknologien for å drive rensing på Mongstad fra dag 1 er tilgjengelig allerede i dag. Industrigiganten Mitsubishis mann i Norge, Helge Dramdal, sier til NTB:
"– Det vi har sagt er at Mitsubishi Heavy Industries kan levere et anlegg i den størrelsen. Det har vært kjent i fagmiljøet lenge. "
Stoltenberg kommer etter beste evne med et svar på denne artikkelen, hvor han prøver å ta til motmæle. Hvis dette er det man kan forvente av argumentasjon fra en statsminister viser det hvor utrolig vanskelig det er for regjeringen å forsvare prosjektet sitt. Dette høres ikke ut som en mann som har tro på det han har vedtatt, i dette innlegget bekrefter han for en stor del det som står i artikkelen han svarer på, og resten av innlegget prøver han å gjøre Mongstad bedre enn det faktisk er. Det er mye preget av "jeg tror" og "jeg synes". Jeg både tror og synes at han hadde kommet bedre ut av det om han hadde latt det stå uimotsagt.
Sirkus
Kassen fra Kolonihagen gjør det hele veldig mye enklere for oss, selvsagt, siden vi knapt trenger å gå i butikken for å handle mat. Vi får det vi trenger av frukt og grønt, noe som gjør at vi slipper å løpe oss ihjel på let etter variert kost. I tillegg slipper vi å ta en del valg, i forhold til pris og tilgjengelighet, og ikke minst sparer vi de dårlige ryggene våre for mye bæring.
En annen ting er økonomien. Om kassen kanskje inneholder dyre grønnsaker, så ender man opp med å bruke utrolig lite penger på mat sånn ellers. En annen ting er at man får en fin variasjon i kosten, siden man får varer man ellers kanskje ikke ville hatt i hus, og som stimulerer kreativiteten. Forrige uke fikk vi rødbeter og savoykål. Etter å ha bladd i noen kokebøker fant vi oppskrift på Bortsj. En suppe av noe slag, tror jeg. Jeg snekret etter beste evne sammen dette her. Kokte rødbeter, hakket løk og hvitløk, strimlet kål, lot det surre i smør på stekepannen, skrelte og strimlet de varme, kokte rødbetene, merket kjøkkenbenken for alltid med røde flekker, koke det hele, krydret og var i det store og hele usannsynlig skeptisk.
Det var selvsagt ikke uten grunn, det smakte høgg. I beste fall. Det var en udefinerbar, kvamlende smak som tok mye av livsgnisten fra meg.
Brød syntes derimot at det var en suveren suppe og spiste både min og sin egen porsjon. Og tok med seg restene på jobb dagen etterpå, så helt bortkastet var det jo ikke.
Jeg har alltid slitt med lite jern i kroppen. Dette har gitt seg utslag i Blodbanken, de er natulig nok opptatt av slikt, siden jern bidrar til å produsere blod. Jeg har alltid lagt helt i grenseland når det gjelder blodprosent, mellom 12,6 og 13,0. Minimumskravet til Blodbanken er 12,5, så de har hver eneste gang sendt meg hjem med et lass jerntabletter, noe som har gitt seg utslag i alt annet enn en god magefølelse. Denne gangen hadde jeg faktisk en blodprosent på 13,6, så høyt har jeg aldri lagt, ikke en gang på den tiden jeg ukritisk kastet i meg kjøtt, så dette er et tegn på at vårt kjøttfattige kosthold gir oss de næringsstoffene kroppen trenger.
Og, litt vel sein, bt.no publiserte 17. februar en artikkel om hvorvidt gasskraftverket på Mongstad er like imponerende som månelandingen, dvs. mest hvor utrolig lite imponerende regjeringens vedtak egentlig er, og hvor oppskrytt Mongstad-prosjektet faktisk er. CO2 fanging er allerede en realitet i flere steder i verden, det finnes anlegg med CO2 rensing, og det kanskje mest oppsiktsvekkende med artikkelen er at teknologien for å drive rensing på Mongstad fra dag 1 er tilgjengelig allerede i dag. Industrigiganten Mitsubishis mann i Norge, Helge Dramdal, sier til NTB:
"– Det vi har sagt er at Mitsubishi Heavy Industries kan levere et anlegg i den størrelsen. Det har vært kjent i fagmiljøet lenge. "
Stoltenberg kommer etter beste evne med et svar på denne artikkelen, hvor han prøver å ta til motmæle. Hvis dette er det man kan forvente av argumentasjon fra en statsminister viser det hvor utrolig vanskelig det er for regjeringen å forsvare prosjektet sitt. Dette høres ikke ut som en mann som har tro på det han har vedtatt, i dette innlegget bekrefter han for en stor del det som står i artikkelen han svarer på, og resten av innlegget prøver han å gjøre Mongstad bedre enn det faktisk er. Det er mye preget av "jeg tror" og "jeg synes". Jeg både tror og synes at han hadde kommet bedre ut av det om han hadde latt det stå uimotsagt.
Sirkus
tirsdag 27. februar 2007
You Control Climate Change
EU-kommisjonen har laget et felleseuropeisk nettsted om klimaendringer og hva den enkelt kan gjøre for å kjempe mot klimaendringer.
Rådene går på helt enkle ting som å resirkulere, spare strøm og gå i stedet for å bruke bilen og å opplyse om EUs klimapolitikk.
Jeg syns kanskje sidene er litt for enkle, men ser samtidig at en enkel side muligens gjør det lettere for folk flest å følge de rådene som faktisk gis. Likevel mener jeg at man må tørre å
gå lenger i allmenne anbefalinger. Sette fokus på forbruk, landbruk osv. selv om jeg ser at det muligens strider mot alt det EU står for som en garantist for økonomisk vekst og velferd.
Uansett er jeg glad for at EU også tør å gjøre klimapolitikk personlig, og gjør det på en motiverende måte: "Alle kan redde verden"
Brød
Rådene går på helt enkle ting som å resirkulere, spare strøm og gå i stedet for å bruke bilen og å opplyse om EUs klimapolitikk.
Jeg syns kanskje sidene er litt for enkle, men ser samtidig at en enkel side muligens gjør det lettere for folk flest å følge de rådene som faktisk gis. Likevel mener jeg at man må tørre å
gå lenger i allmenne anbefalinger. Sette fokus på forbruk, landbruk osv. selv om jeg ser at det muligens strider mot alt det EU står for som en garantist for økonomisk vekst og velferd.
Uansett er jeg glad for at EU også tør å gjøre klimapolitikk personlig, og gjør det på en motiverende måte: "Alle kan redde verden"
Brød
Abonner på:
Innlegg (Atom)
