Liten oppdatering og ellers ting man har glemt.

Dette her går superfint. Virkelig. Det går over all forventning.
Kassen fra Kolonihagen gjør det hele veldig mye enklere for oss, selvsagt, siden vi knapt trenger å gå i butikken for å handle mat. Vi får det vi trenger av frukt og grønt, noe som gjør at vi slipper å løpe oss ihjel på let etter variert kost. I tillegg slipper vi å ta en del valg, i forhold til pris og tilgjengelighet, og ikke minst sparer vi de dårlige ryggene våre for mye bæring.

En annen ting er økonomien. Om kassen kanskje inneholder dyre grønnsaker, så ender man opp med å bruke utrolig lite penger på mat sånn ellers. En annen ting er at man får en fin variasjon i kosten, siden man får varer man ellers kanskje ikke ville hatt i hus, og som stimulerer kreativiteten. Forrige uke fikk vi rødbeter og savoykål. Etter å ha bladd i noen kokebøker fant vi oppskrift på Bortsj. En suppe av noe slag, tror jeg. Jeg snekret etter beste evne sammen dette her. Kokte rødbeter, hakket løk og hvitløk, strimlet kål, lot det surre i smør på stekepannen, skrelte og strimlet de varme, kokte rødbetene, merket kjøkkenbenken for alltid med røde flekker, koke det hele, krydret og var i det store og hele usannsynlig skeptisk.
Det var selvsagt ikke uten grunn, det smakte høgg. I beste fall. Det var en udefinerbar, kvamlende smak som tok mye av livsgnisten fra meg.
Brød syntes derimot at det var en suveren suppe og spiste både min og sin egen porsjon. Og tok med seg restene på jobb dagen etterpå, så helt bortkastet var det jo ikke.

Jeg har alltid slitt med lite jern i kroppen. Dette har gitt seg utslag i Blodbanken, de er natulig nok opptatt av slikt, siden jern bidrar til å produsere blod. Jeg har alltid lagt helt i grenseland når det gjelder blodprosent, mellom 12,6 og 13,0. Minimumskravet til Blodbanken er 12,5, så de har hver eneste gang sendt meg hjem med et lass jerntabletter, noe som har gitt seg utslag i alt annet enn en god magefølelse. Denne gangen hadde jeg faktisk en blodprosent på 13,6, så høyt har jeg aldri lagt, ikke en gang på den tiden jeg ukritisk kastet i meg kjøtt, så dette er et tegn på at vårt kjøttfattige kosthold gir oss de næringsstoffene kroppen trenger.

Og, litt vel sein, bt.no publiserte 17. februar en artikkel om hvorvidt gasskraftverket på Mongstad er like imponerende som månelandingen, dvs. mest hvor utrolig lite imponerende regjeringens vedtak egentlig er, og hvor oppskrytt Mongstad-prosjektet faktisk er. CO2 fanging er allerede en realitet i flere steder i verden, det finnes anlegg med CO2 rensing, og det kanskje mest oppsiktsvekkende med artikkelen er at teknologien for å drive rensing på Mongstad fra dag 1 er tilgjengelig allerede i dag. Industrigiganten Mitsubishis mann i Norge, Helge Dramdal, sier til NTB:
"– Det vi har sagt er at Mitsubishi Heavy Industries kan levere et anlegg i den størrelsen. Det har vært kjent i fagmiljøet lenge. "

Stoltenberg kommer etter beste evne med et svar på denne artikkelen, hvor han prøver å ta til motmæle. Hvis dette er det man kan forvente av argumentasjon fra en statsminister viser det hvor utrolig vanskelig det er for regjeringen å forsvare prosjektet sitt. Dette høres ikke ut som en mann som har tro på det han har vedtatt, i dette innlegget bekrefter han for en stor del det som står i artikkelen han svarer på, og resten av innlegget prøver han å gjøre Mongstad bedre enn det faktisk er. Det er mye preget av "jeg tror" og "jeg synes". Jeg både tror og synes at han hadde kommet bedre ut av det om han hadde latt det stå uimotsagt.

Sirkus

You Control Climate Change

EU-kommisjonen har laget et felleseuropeisk nettsted om klimaendringer og hva den enkelt kan gjøre for å kjempe mot klimaendringer.

Rådene går på helt enkle ting som å resirkulere, spare strøm og gå i stedet for å bruke bilen og å opplyse om EUs klimapolitikk.

Jeg syns kanskje sidene er litt for enkle, men ser samtidig at en enkel side muligens gjør det lettere for folk flest å følge de rådene som faktisk gis. Likevel mener jeg at man må tørre å
gå lenger i allmenne anbefalinger. Sette fokus på forbruk, landbruk osv. selv om jeg ser at det muligens strider mot alt det EU står for som en garantist for økonomisk vekst og velferd.

Uansett er jeg glad for at EU også tør å gjøre klimapolitikk personlig, og gjør det på en motiverende måte: "Alle kan redde verden"


Brød

Thorium, ja eller nei?

I denne artikkelen går Bellonas atomfysiker Nils Bøhmer gjennom argumentasjonen for og imot thoriumkraftverk i Norge. Det er vel ingen overraskelse at Bellona og Bøhmer er mot thoriumutvikling.

Bøhmer peker først og fremst på at det vil ta lang tid og kreve betydelig teknologiutvikling å kommersialisere thoriumkraftverkene. Thoriumskraftverkene vil også produsere avfall som må lagres i hundretusenvis av år, og ideen om å omdanne avfallet i reaktorene vil kreve så mye energi at man ikke vil sitte igjen med noe særlig energioverskudd.

I tillegg ser det ut som thoriumskraftverkene vil ha de samme utfordringene som konvensjonelle kraftverk når det gjelder sikkerhet.

Jeg syns uansett at det beste argumentet mot thorium er tidsperspektivet. Vi kan ikke vente 2-40 år på noe som kanskje kan bli en viktig energikilde og imens la det skure og gå i forhold til utslipp og utviklingen av fornybar energi, slik som det ser ut som FrP vil.

Brød

Sola skinner også på oss!

Jeg har med interesse registrert at det skjer en del innenfor boligbyggingen, både når det gjelder den nye lavenergistandarden, men også innen solenergi til boliger.

Husbanken har feks. et eget lavenergibolignettsted hvor du blant annet kan følge med på ulike byggeprosjekter og lese om svanemerkede huslån. Husbanken har et uttalt mål om å "å skape et gjennombrudd for miljøvennlige boliger". Det er fantastisk positivt. Jeg tror nordmenn fortsatt tror at det er vanskelig og dyrt å bo mer miljøvennlig, samtidig er det jo i hjemmet vi har de største mulighetene for å gjøre noe som virkelig monner på lang sikt. Du kan lese mer om de svanemerkede husene her.

Det er også noen som går lenger, en kar i Sørumsand bygger i samarbeid med Husbanken og SINTEF et såkalt "passivhus" som skal være helt selvforsynt og som bare bruker ca. 10 % av den energien et vanlig hus bruker. Et sånt hus ønsker jeg meg, og jeg ser fram til at flere prosjekter som dette etter hvert kan drive kostnadene ned. Les om huset her. Det blir også bygget slike hus i Sverige. Her er mer om det tekniske. SINTEF har også en side om energieffektivisering.


Brød

Endringer i amerikansk klimapolitikk?

Det ser ut som Bush kan være på defensiven i klimapolitikken. Sterke krefter i USA krever en føderal lovgivning når det gjelder klimakutt, i stedet for å overlate klimalovgivningen til byer og stater.

Bla krever den nye koalisjonen bestående av bedriftsledere og miljøverngrupper, US Climate Action Partnership, føderal lovgivning. De mener at en slik lovgivning vil legge til rette for nye økonomiske muligheter. Selvsagt, ellers hadde de vel neppe gått inn for noe som kan synes altruistisk.

Uansett, det er håp om bedriftsledere verden over ser at det er penger i miljøteknologi, altruistisk eller ikke. Selv skulle jeg gjerne startet solcellefabrikk...

Brød

Scenarioer for framtida

Denne samleartikkelen presenterer de forskjellige norske prosjektene som omhandler hva klimaendringer vil bety for folk og framtid.

Det som går igjen er at folk egentlig veit lite om hva som venter dem, og enda mindre om mulige løsninger, både politisk og teknologisk, og om hva de selv kan gjøre for miljøet.

Jeg vil ikke spille dommedagsprofet og flagellant, men jeg tror det er veldig få som forstår at livet kan forandre seg, for OSS, i VÅR levetid. Ikke det at havet stiger så Oslo står under vann, men havet kan stige andre stedet og det kan få konsekvenser for oss. Ved børskrakket i 1929 gikk også Norge ned i en økonomisk bølgedal, selv om den egentlig katastrofen hadde hendt et helt annet sted. Siden det er handelen blitt mye mer internasjonalisert og Norge er fullstendig avhengig av alle lastebilene og tankskipene som kommer med varer hver dag. Hvis Europa eller andre deler av verden mister noe av kjøpekraften sin sitter vi igjen med svarteper, vi kan ikke en gang fø oss selv. Derfor er det helt nødvendig at dem som har ansvar for samfunnssikkerheten formidler sine kunnskaper til folk sånn at vi noenlunde veit hva vi kan gjøre på forhånd og etter en eventuell krise.


Brød

EU vil kutte 20% CO2 fra 1990-nivå innen 2020

Nå ser det ut som det blir en forpliktende avtale innad i EU på å kutte CO2-utslippene med 20% fra 1990-nivået innen 2020. EU ser for seg en modell hvor noen land kutter mer enn andre, slik at nedgangen blir på 20% samlet sett. EU ønsker også en internasjonal avtale og kan da strekke seg til 30% kutt.

Oppi alt dette er det fortsatt tvil om Norge vil forplikte seg til 20% kutt eller ikke. Miljøbevegelsen var mot norsk EU-medlemskap i 1994, men norsk miljøpolitikk har gått nedover siden 1994, og EU har skjerpet seg betraktlig. Nå kan det også hende at det blir en internasjonal avtale som tar utgangspunkt i EUs avtale. USA, India og Kina er de viktigste å få med, og veien dit er fortsatt lang, dessverre.


Brød