FNs miljøprogram UNEP og klimapanelet (IPCC) frykter at opptiningen av permafrosten vil kunne spre giftig og radioaktiv avfall som er lagret i permafrost.
I meldingen viser UNEP til at FNs klimapanel har konkludert med at innen midten av dette århundret vil mellom en femtedel og 30 prosent av permafrosten på den nordlige halvkule smelte. Den årlige smeltingen av øvre lag i permafrosten vil øke med opptil 30 prosent innen 2080. UNEP skriver at flere steder i Arktis er giftig og radioaktivt avfall lagret i permafrosten. Smeltingen vil kunne frigjøre de farlige stoffene, og forurense både lokalt og over større områder med stor risiko for både mennesker og natur i tillegg til betydelig opprydningskostnader. I tillegg til det som måtte være gravd ned av slikt avfall, er betydelig mengder farlig avfall lagret i containere og bygninger i områder som hittil har vært stabile på grunn av permafrosten.
Igjen ser vi at det som engang ble regnet som trygg lagringsplass for atomavfall over tid viser seg å ikke være det.
Brød
onsdag 11. april 2007
Er troen på teknologien for stor?
Forskning.no skriver om en interessant debatt som har direkte relevans for samfunnets tilnærming til miljø- og klimautfordingen. Har troen på teknologien blitt for stor? Nærmer den seg den religiøse sfære?
Svært mange tror at nye teknologiske framskritt kan løse problemene slik at vi faktisk ikke trenger å legge om livsstilen vår. Vi ser det i mange sammenhenger, feks. blant atomkrafttilhengere. Det fins pr. dags dato ingen sikker lagringsmetode for atomavfall, men mange i og utenfor atomindustrien tror at framtida vil finne en teknologisk løsning på avfallsproblemet. Det rettferdiggjør også atomindustrien i dag, uten denne framtidstrua hadde atomindustrien vært moralsk umulig. Samtidig blir denne troen, som har klare religiøse trekk, maskert som rasjonell, økonomisk og ikke minst, realistisk og framtidsretta. Dem som ikke deler denne troen er lette å stemple som reaksjonære, og framfor alt og stikk i strid med det man skulle tro, irrasjonelle og drømmende. I praksis fører det til at vi heller diskuterer nye thoriumkraftverk enn ENØK-tiltak som kanskje ville gjort et nytt kraftverk unødvendig.
Jeg tror også at markedsliberalismen og teknologitroen går hand i hand. Det ser vi ikke minst i Norge, hvor LO vil vente med rensing av gasskraftverk til norsk teknologi er utviklet. En ny gullgruve for Norge, tenker LO, og viser dermed at de ikke har forstått alvoret i klimasaken overhode. Et begrep som "bærekraftig utvikling" er blitt fullstendig vannet ut, fordi også økonomisk bærekraft er et av kriteriene for den samlede bærekraften. Stig Larssæther, stipendiat ved Senter for teknologi og samfunn ved NTNU har skrevet en kronikk om dette i Dagbladet. Han hever bla. at fokuset har blitt flyttet fra den totale miljøpåvirkningen av verdens produksjon til hvordan vi kan produsere flere varer og tjenester for mindre miljøbelastning per produsert enhet, såkalt øko-effektivitet. Her kommer teknologien inn, den skal altså hjelpe oss til å produserer og forbruke mer, med færre miljøkonsekvenser. Hittil har det vist seg å være en utopisk drøm.
Nanoteknologien ser ut til å kunne bli det neste store industrieventyret. Nanoteknologi foregår på nanonivå, altså på atomnivå, og skal kunne endre feks. egenskapene i silisiumet på atomnivå slik at solceller kan være mer effektive. Med andre ord at vi om noen år feks. kan kjøre i hydrogenbiler og få nok energi fra solfangere til å drive hjem og næring.
Teknologi- og markedstro er deilig forlokkende. For den lover oss at vi ikke trenger å begrense forbruket vårt, tvert imot, vi skal forbruke mer, men annerledes, og vitenskapen skal gi oss produktene. Samtidig forhindrer denne troen ekte handling og legger lokk på diskusjoner som handler om nettopp hvilke liv vi egentlig vil leve, fordi den, som enhver religion har et svar på alt og framstår som ufeilbar. Den hindrer oss i å spørre om teknologien virkelig vil løse verdens problemer, gjøre slutt på fattigdom, krig, miljøproblemer, sykdom, ensomhet?
Jeg tror at ny teknologi kan hjelpe oss på vei, men først og fremst må det stilles spørsmålstegn ved forbrukersamfunnet. Teknologi- og markedstroen må sees som det det er, et livssyn, og behandles deretter.
Brød
Svært mange tror at nye teknologiske framskritt kan løse problemene slik at vi faktisk ikke trenger å legge om livsstilen vår. Vi ser det i mange sammenhenger, feks. blant atomkrafttilhengere. Det fins pr. dags dato ingen sikker lagringsmetode for atomavfall, men mange i og utenfor atomindustrien tror at framtida vil finne en teknologisk løsning på avfallsproblemet. Det rettferdiggjør også atomindustrien i dag, uten denne framtidstrua hadde atomindustrien vært moralsk umulig. Samtidig blir denne troen, som har klare religiøse trekk, maskert som rasjonell, økonomisk og ikke minst, realistisk og framtidsretta. Dem som ikke deler denne troen er lette å stemple som reaksjonære, og framfor alt og stikk i strid med det man skulle tro, irrasjonelle og drømmende. I praksis fører det til at vi heller diskuterer nye thoriumkraftverk enn ENØK-tiltak som kanskje ville gjort et nytt kraftverk unødvendig.
Jeg tror også at markedsliberalismen og teknologitroen går hand i hand. Det ser vi ikke minst i Norge, hvor LO vil vente med rensing av gasskraftverk til norsk teknologi er utviklet. En ny gullgruve for Norge, tenker LO, og viser dermed at de ikke har forstått alvoret i klimasaken overhode. Et begrep som "bærekraftig utvikling" er blitt fullstendig vannet ut, fordi også økonomisk bærekraft er et av kriteriene for den samlede bærekraften. Stig Larssæther, stipendiat ved Senter for teknologi og samfunn ved NTNU har skrevet en kronikk om dette i Dagbladet. Han hever bla. at fokuset har blitt flyttet fra den totale miljøpåvirkningen av verdens produksjon til hvordan vi kan produsere flere varer og tjenester for mindre miljøbelastning per produsert enhet, såkalt øko-effektivitet. Her kommer teknologien inn, den skal altså hjelpe oss til å produserer og forbruke mer, med færre miljøkonsekvenser. Hittil har det vist seg å være en utopisk drøm.
Nanoteknologien ser ut til å kunne bli det neste store industrieventyret. Nanoteknologi foregår på nanonivå, altså på atomnivå, og skal kunne endre feks. egenskapene i silisiumet på atomnivå slik at solceller kan være mer effektive. Med andre ord at vi om noen år feks. kan kjøre i hydrogenbiler og få nok energi fra solfangere til å drive hjem og næring.
Teknologi- og markedstro er deilig forlokkende. For den lover oss at vi ikke trenger å begrense forbruket vårt, tvert imot, vi skal forbruke mer, men annerledes, og vitenskapen skal gi oss produktene. Samtidig forhindrer denne troen ekte handling og legger lokk på diskusjoner som handler om nettopp hvilke liv vi egentlig vil leve, fordi den, som enhver religion har et svar på alt og framstår som ufeilbar. Den hindrer oss i å spørre om teknologien virkelig vil løse verdens problemer, gjøre slutt på fattigdom, krig, miljøproblemer, sykdom, ensomhet?
Jeg tror at ny teknologi kan hjelpe oss på vei, men først og fremst må det stilles spørsmålstegn ved forbrukersamfunnet. Teknologi- og markedstroen må sees som det det er, et livssyn, og behandles deretter.
Brød
fredag 6. april 2007
2. delrapport lagt fram
I dag la FNs klimapanel fram 2. delrapport av klimarapporten. Den er ikke overraskende ikke spesielt lystig lesning. Les den her. Spørsmålet må bli hvor vi går videre herfra. Det er forsvinnende liten tvil om at den raske global oppvarmingen er forårsaket av mennesker og at den vil føre til ekstremvær, flom, tørke, dødsfall, artsnedgang og mulig økonomisk kollaps. Hva gjør vi nå?
Jeg tror det må handles på mange plan samtidig. Internasjonale avtaler og ny teknologi er selvsagt, men samtidig må det trenge inn at det er vi, du og jeg, som faktisk er ansvarlige, selv om de spyr ut tonnevis med urenset CO2 i Kina. Kina kopierer bare det vi, du og jeg, og våre foreldre og besteforeldre bare har gjort og gjør hver dag, nemlig øker levestandarden vår. Vesten har bestandig tjent penger på å spre drømmen om vårt materielle liv til resten av verden, og nå er det vi som peker mot Kina og sier SE, det er DE som forurenser. Hvor tror du egentlig brorparten av det du eier er produsert?
Jeg tror vi må gravlegge den vestlige drømmen og erstatte den med noe som kan vare over tid.
Brød
Jeg tror det må handles på mange plan samtidig. Internasjonale avtaler og ny teknologi er selvsagt, men samtidig må det trenge inn at det er vi, du og jeg, som faktisk er ansvarlige, selv om de spyr ut tonnevis med urenset CO2 i Kina. Kina kopierer bare det vi, du og jeg, og våre foreldre og besteforeldre bare har gjort og gjør hver dag, nemlig øker levestandarden vår. Vesten har bestandig tjent penger på å spre drømmen om vårt materielle liv til resten av verden, og nå er det vi som peker mot Kina og sier SE, det er DE som forurenser. Hvor tror du egentlig brorparten av det du eier er produsert?
Jeg tror vi må gravlegge den vestlige drømmen og erstatte den med noe som kan vare over tid.
Brød
onsdag 4. april 2007
Stor spenning før 2. delrapport kommer
Langfredag kommer 2. del av det internasjonale klimapanels rapport, og i innspurten knyttes det stor spenning til konklusjonene. Det har lekket ut at vannmangel kommer til å være et av de heteste temaene, men nå er både Russland, Kina og USA ute etter å endre teksten i teksten.
I dag skrev Aftenposten om at klimapanelet blant annet ser for seg at mellom 400 millioner og 1,7 milliarder mennesker kommer til å lide under vannmangel om bare 10-20 år. Titusener av kjente arter vil trues av utryddelse, blant annet vil korallrev verden rundt bli utsatt for såkalt bleking, som vil drepe korallene og true det rike dyrelivet. Skader fra flom og sterke stormer vil øke ytterligere, og flere smittsomme sykdommer vil spres til nye områder. Dette gjelder kun ved en grads økning av middeltemperaturen, noe som i realiteten er umulig å stanse nå.
Ved flere graders økning vil konsekvensene bli så dramatiske at man nesten ikke kan forestille seg dem.
-Menneskeheten vil overleve, men hundrevis av millioner, kanskje milliarder av oss, vil ikke overleve, sa klimaforsker Andrew Weaver ved University of Victoria, som var en av hovedforfatterne av første delrapport som kom i februar.
Brød
I dag skrev Aftenposten om at klimapanelet blant annet ser for seg at mellom 400 millioner og 1,7 milliarder mennesker kommer til å lide under vannmangel om bare 10-20 år. Titusener av kjente arter vil trues av utryddelse, blant annet vil korallrev verden rundt bli utsatt for såkalt bleking, som vil drepe korallene og true det rike dyrelivet. Skader fra flom og sterke stormer vil øke ytterligere, og flere smittsomme sykdommer vil spres til nye områder. Dette gjelder kun ved en grads økning av middeltemperaturen, noe som i realiteten er umulig å stanse nå.
Ved flere graders økning vil konsekvensene bli så dramatiske at man nesten ikke kan forestille seg dem.
-Menneskeheten vil overleve, men hundrevis av millioner, kanskje milliarder av oss, vil ikke overleve, sa klimaforsker Andrew Weaver ved University of Victoria, som var en av hovedforfatterne av første delrapport som kom i februar.
Brød
Test på klimaavlat
Tufts Climate Iniative, en uavhengig forskningsinstitusjon, har vurdert de ulike klimaavlattilbyderne. De sjekket disse punktene:
- Investerer tilbyderen i prosjekter som fører til reelle utslippsreduksjoner samtidig som de er til fordel for lokalbefolkningen og lokale økosystemer?
- Er beregningen av utslippene på kalkulatoren riktig?
- Er det åpenhet rundt arbeidet til tilbyderen?
- Hvordan blir inntektene brukt?
www.atmosfair.de
www.climatefriendly.com
www.nativeenergy.com
Det er enormt viktig folk har tiltro til klimaavlaten, selv om jeg også er redd for at klimaavlaten i seg selv gjør det lettere for folk å betale seg fra klimasyndene sine i stedet for å endre vanene sine.
Brød (som skal til Peru m/klimaavlat i sommer)
søndag 1. april 2007
Studietur til København
Brød og Sirkus så Puls på Nrk hvor mye enklere det er for danskene å få tak i økologiske varer.
Vi ble nysgjerrige og bestemte oss for å sjekke ut om det virkelig stemmer, så vi bestilte tur med danskebåten i helga.
Allerede på lugaren på båten oppdaget vi at det er hakket bedre stilt i København enn i Oslo.
Det finnes nemlig to økologiske restauranter i byen, og den ene er vegetarisk.
Da vi hadde tatt bussen til hotellet gikk vi innom en butikk på veien, for å ta en liten titt.
Vi ble ikke skuffet. Det første som møtte oss på SuperBest var en frukt- og grøntavdeling som bugnet over av økologiske varer. Det var alt fra de mest grunnleggende grønnsakene til mer eksotiske utgaver. Man kunne til og med velge blant flere forskjellige typer chili. Videre fant vi både økologiske viner, økologisk øl og det var feks. mange forskjellige typer fruktjuice. Alt av meieriprodukter kom økologisk, og det var ikke noe problem å finne brød. Det var økologiske alternativer i alle ledd, og ikke bare kunne man velge økologisk, det var også forskjellige økologiske alternativer å velge mellom.
Vi kjøpte med oss en appelsinjuice fra Rynkeby, og satte kursen mot hotellet. Der tok vi inn på "Det grønne rommet fra 70-tallet", og oppdaget at appelsinjuicen vi kjøpte var bedre enn de vi har fått tak i i Norge.
Vi ruslet rundt og så oss om i diverse matbutikker. Ofte ble vi møtt av en vegg av grønne "Økologisk"-skilt.
Vi fant også et økologisk bakeri:
Det finnes i København noe som heter Københavns Miljønetværk.
Fra deres hjemmeside: "Københavns Miljønetværk er et frivilligt forum for virksomheder, der ønsker at arbejde aktivt med miljøforbedringer og bidrage til visionen om at gøre København til en af verdens reneste og sundeste storbyer."
På nettsiden finner man en oversikt over alle virksomhetene som oppfyller medlemskravene, dermed kan man lett velge seg ut miljøvennlige aktører, som for eksempel Purefood, en økologisk dagligvarebutikk, som til og med har økologisk kattemat. Dette er et kjempebra tiltak fra Københavns kommune.
Fredag ettermiddag spiste vi middag på den økologiske restauranten Flow. Fabelaktig mat, fin atmosfære og priser en kan like. Restaruranten har åpenbart en kundemasse som setter pris på tilbudet, det strømmet inn folk klokken fem, da den åpnet.
Brød foran øko-veggis-restauranten Flow.
Middagen lørdag ble inntatt på RizRaz, det er ikke en økologisk restaurant, men de har en super buffet for vegetarianere til 69 kroner. Et veldig bra alternativ om man ikke befinner seg i nærheten av Flow, eller ikke har reservert bort på Cap Horn, den andre økologiske restauranten. Cap Horn er ikke vegetarisk, dessuten er Brød allergisk mot meieriprodukter, så restauranten ekskluderte seg selv i grunn for vår del.
Alt i alt var det en super tur, det er litt deprimerende at vi bor i et økologisk u-land. Tenk om man kunne gått i en hvilken som helst butikk hjemme og hatt muligheten til å handle varer til et helt måltid. Det hadde vært fantastisk. Takket være kassen fra Kolonihagen klarer vi oss ganske bra, men uten den hadde det vært nesten håpløst. Konklusjonen blir at vi nok må flytte til Danmark.
Sirkus
Vi ble nysgjerrige og bestemte oss for å sjekke ut om det virkelig stemmer, så vi bestilte tur med danskebåten i helga.
Allerede på lugaren på båten oppdaget vi at det er hakket bedre stilt i København enn i Oslo.
Det finnes nemlig to økologiske restauranter i byen, og den ene er vegetarisk.
Da vi hadde tatt bussen til hotellet gikk vi innom en butikk på veien, for å ta en liten titt.
Vi ble ikke skuffet. Det første som møtte oss på SuperBest var en frukt- og grøntavdeling som bugnet over av økologiske varer. Det var alt fra de mest grunnleggende grønnsakene til mer eksotiske utgaver. Man kunne til og med velge blant flere forskjellige typer chili. Videre fant vi både økologiske viner, økologisk øl og det var feks. mange forskjellige typer fruktjuice. Alt av meieriprodukter kom økologisk, og det var ikke noe problem å finne brød. Det var økologiske alternativer i alle ledd, og ikke bare kunne man velge økologisk, det var også forskjellige økologiske alternativer å velge mellom.
Vi kjøpte med oss en appelsinjuice fra Rynkeby, og satte kursen mot hotellet. Der tok vi inn på "Det grønne rommet fra 70-tallet", og oppdaget at appelsinjuicen vi kjøpte var bedre enn de vi har fått tak i i Norge.
Vi ruslet rundt og så oss om i diverse matbutikker. Ofte ble vi møtt av en vegg av grønne "Økologisk"-skilt.
Vi fant også et økologisk bakeri:
Det finnes i København noe som heter Københavns Miljønetværk.Fra deres hjemmeside: "Københavns Miljønetværk er et frivilligt forum for virksomheder, der ønsker at arbejde aktivt med miljøforbedringer og bidrage til visionen om at gøre København til en af verdens reneste og sundeste storbyer."
På nettsiden finner man en oversikt over alle virksomhetene som oppfyller medlemskravene, dermed kan man lett velge seg ut miljøvennlige aktører, som for eksempel Purefood, en økologisk dagligvarebutikk, som til og med har økologisk kattemat. Dette er et kjempebra tiltak fra Københavns kommune.
Fredag ettermiddag spiste vi middag på den økologiske restauranten Flow. Fabelaktig mat, fin atmosfære og priser en kan like. Restaruranten har åpenbart en kundemasse som setter pris på tilbudet, det strømmet inn folk klokken fem, da den åpnet.
Brød foran øko-veggis-restauranten Flow. Middagen lørdag ble inntatt på RizRaz, det er ikke en økologisk restaurant, men de har en super buffet for vegetarianere til 69 kroner. Et veldig bra alternativ om man ikke befinner seg i nærheten av Flow, eller ikke har reservert bort på Cap Horn, den andre økologiske restauranten. Cap Horn er ikke vegetarisk, dessuten er Brød allergisk mot meieriprodukter, så restauranten ekskluderte seg selv i grunn for vår del.
Alt i alt var det en super tur, det er litt deprimerende at vi bor i et økologisk u-land. Tenk om man kunne gått i en hvilken som helst butikk hjemme og hatt muligheten til å handle varer til et helt måltid. Det hadde vært fantastisk. Takket være kassen fra Kolonihagen klarer vi oss ganske bra, men uten den hadde det vært nesten håpløst. Konklusjonen blir at vi nok må flytte til Danmark.
Sirkus
Thor Energy er avslørt
Thor Energy la denne uka fram nye planer om to nye thorium-atomkraftverk som skal kunne stå ferdig i 2017. Thor Energy hevdet på lanseringen at kraftverkene at kraftverkene produserer lite avfall, at avfallet ikke kan brukes i våpen og at sikkerhetsrisikoen er minimal. Bellona skriver her at Thor Energy argumenterer som om det dreide seg om en Rubbia-reaktor når det egentlig er et konvensjonelt kraftverk de vil bygge, med like mye avfall som enkelt kan brukes i våpenproduksjon og like store ulykkesrisiko som uranbaserte kraftverk.
I bunn og grunn er Thor Energys planer en snikinnføring av konvensjonell kjernekraft i Norge. Dette er svært alvorlig, særlig fordi den spiller på falske strenger og lar det se ut som et nytt industrieventyr bare ligger og venter på oss, og at dette nye eventyret attpåtil er grønt!
Brød
I bunn og grunn er Thor Energys planer en snikinnføring av konvensjonell kjernekraft i Norge. Dette er svært alvorlig, særlig fordi den spiller på falske strenger og lar det se ut som et nytt industrieventyr bare ligger og venter på oss, og at dette nye eventyret attpåtil er grønt!
Brød
Abonner på:
Innlegg (Atom)
