Jens Ulltveit-Moe krever handling i klimasaken i en kronikk i Aftenposten i dag. Ulltveit-Moe er konserleder i Umoe, og i utgangspunktet et det bra at forretningsfolk nå ser ut til å forstå alvoret i drivhuseffekten. Han ser også at det i dag er politisk selvmord å gå inn for virkelig effektive virkemidler mot miljøkrisa. Noen av virkemidlene han nevner er gode, som en dobling av bensin- og el-prisene som vil føre til energiøkonomisering og overgang til andre energikilder. Utbygging av vannkrafta er et tvilsomt tiltak, mener jeg, da er det viktigere å få ned strømforbruket og å ruste opp det gamle el-nettet. Ulltveit-Moe nevner også vindkraft.
Men igjen da, når vi tror at mannen er inne på noe så nevnes atomkraft i samme åndedrag. "Atomkraft har ingen CO2-utslipp, verden har plenty med uran, ny teknologi eliminerer utslippsrisikoen. Atomkraft er også den riktige løsningen i kombinasjon med vannkraft. Vi har valget mellom sikre skader i dag ved å brenne hydrokarboner, mot mulige problemer om tusen år i behandling av avfall." Dette er i beste fall ønsketenkning, i verste fall villedning av leseren, se tidligere innlegg på bloggen.
Brød
fredag 16. mars 2007
søndag 11. mars 2007
Andre delrapport lekket: dramatiske endringer
Andre delrapport fra FNs klimapanel kommer ikke før i påska, men Aftenposten har fått tilgang til det endelige utkastet. Etter det Aftenposten sier vil verden få bakoversveis av konklusjonene i denne delrapporten.
Rapporten handler nemlig om allerede observerte og mulig fremtidige konsekvenser for oss mennesker og naturmiljøet rundt oss. Denne gangen bruker også forskerne et helt annet språk enn de gjorde i rapporten i 2001. Nå er forskerne så sikre som de kan få blitt.
Jeg bare håper, håper, håper at dette kan få økonomer, børser, forsikringsbransjen og forretningsfolk til å reagere fordi de innser at det ikke ligger økonomisk vekst i en slik utvikling.
Fakta og konsekvenser:
NORD-AMERIKA
* Redusert snødekke i fjellene i vest, mer vinterflom og redusert vannføring i elevene om sommeren med økt rift om knappe vannressurser i flere stater.
* Skogene vil få store skader av nye sykdomsepidemier og langt flere store skogbranner.
* Byer som fra tid til annen opplever hetebølger vil rammes av langt flere, med påfølgende helserisiko for store befolkningsgrupper.
* Den sterkt økende befolkningen med påfølgende investeringer i kystområdene gjør at millioner vil være utsatt for økt havnivå, sterkere vær og flere stormer.
EUROPA
* I sør vil millioner utsettes for helsefare av flere hetebølger, redusert vanntilførsel, reduserte avlinger i landbruket og flere skogbranner.
* I nord vil økt temperatur, i hvert fall midlertidig, være positivt med økt produksjon i landbruket og skogbruket.
* Fra ca. 2020 er det økt fare for såkalte flash-flommer, raske store flommer, på hele kontinentet og oftere og større vinterflommer i Nord-Europa, samt mer og større vårflom i nord og øst.
* Kystoversvømmelser vil bli vanligere utover i århundret, og fra ca. 2080 vil slike flommer kunne true mer enn 2,5 millioner mennesker hvert år.
ASIA
* Smeltingen av isbreer i Himalaya vil gi flere flommer, stein- og jordras. Vil ramme vannforsyningen.
* Kystområder, spesielt i sterkt befolkede områder i sør, øst og sørøst er alvorlig utsatt for flommene.
* I øst vil klimaendringer i kombinasjon med rask økonomisk vekst og befolkningseksplosjon påvirke folks hverdag.
* Det er ventet at temperaturøkninger vil føre til reduserte avlinger og medføre mer hungersnød, spesielt i Asias minst utviklede land.
SMÅ ØYSTATER
* Havnivåstigningen vil føre til flere og større oversvømmelser, stormbølgene vil bli flere og hardere og erosjonen vil øke.
* I de fleste klimascenariene vil ferskvannsforsyningen på mange små øyer bli ødelagt.
* Høyere temperatur vil føre til at mange øyer vil invaderes av nye arter som kan forringe dagens økosystem.
* Erosjon, korallbleking (koralldød) og tøffere vær vil gjøre øystatene langt mindre attraktive som turistmål.
LATIN-AMERIKA
* Høyere temperatur og redusert grunnvann vil omgjøre tropiske skoger øst i Amazonas til savanner. Store endringer i vegetasjonen i nord. I de tropiske skogene ventes det at mange arter utryddes.
* I tørre regioner ventes ørkenspredning i landbruksområder. Produksjonen vil synke, med konsekvenser for matforsyningen. Produksjon av soya i visse områder vil øke.
* Områder langs de store flodene vil rammes av mer flom og økt havnivå. Korallrev vil rammes hardt, noe som kan få store konsekvenser for fiskebestandene i det sørøstlige Stillehavet.
POLARE OMRÅDER
* Tykkelsen og utbredelsen av isbreer reduseres. Store endringer i isdekke og permafrost. Sommersmeltingen på permafrosten vil nå langt dypere. Resultatet vil bli store endringer i økosystemene med direkte innvirkning på trekkfugler og pattedyr.
* Både positive og negative konsekvenser for befolkningen i arktiske strøk. Lettere med transport, men vanskeligere å drive tradisjonell næring.
AFRIKA
* Flere personer vil risikere vannmangel.
* Færre områder vil bli egnet for matproduksjon og redusert vekstsesong vil øke faren for hungersnød.
* Havnivåstigning vil true mange større byer.
* Redusert fiskefangst fra store innsjøer som følge av varmere vann og overfiske vil true matforsyningen i store områder.
AUSTRALIA
* Eksisterende problemer med vannforsyning vil øke i sør og øst og deler av New Zealand.
* Stort tap av biologisk mangfold i de rike naturområdene som Great Barrier Reef, Kakadu wetlands, tropiske områder i Queensland og fjellområdene.
* Flere store kystbyer vil få store problemer med økt havnivå, vil også ramme omkringliggende verdensfredede naturområder.
* Endel områder kan få økte avlinger med temperaturøkning på 1–2 grader, mens ytterligere økning vil få negative konsekvenser.
Brød
Rapporten handler nemlig om allerede observerte og mulig fremtidige konsekvenser for oss mennesker og naturmiljøet rundt oss. Denne gangen bruker også forskerne et helt annet språk enn de gjorde i rapporten i 2001. Nå er forskerne så sikre som de kan få blitt.
Jeg bare håper, håper, håper at dette kan få økonomer, børser, forsikringsbransjen og forretningsfolk til å reagere fordi de innser at det ikke ligger økonomisk vekst i en slik utvikling.
Fakta og konsekvenser:
NORD-AMERIKA
* Redusert snødekke i fjellene i vest, mer vinterflom og redusert vannføring i elevene om sommeren med økt rift om knappe vannressurser i flere stater.
* Skogene vil få store skader av nye sykdomsepidemier og langt flere store skogbranner.
* Byer som fra tid til annen opplever hetebølger vil rammes av langt flere, med påfølgende helserisiko for store befolkningsgrupper.
* Den sterkt økende befolkningen med påfølgende investeringer i kystområdene gjør at millioner vil være utsatt for økt havnivå, sterkere vær og flere stormer.
EUROPA
* I sør vil millioner utsettes for helsefare av flere hetebølger, redusert vanntilførsel, reduserte avlinger i landbruket og flere skogbranner.
* I nord vil økt temperatur, i hvert fall midlertidig, være positivt med økt produksjon i landbruket og skogbruket.
* Fra ca. 2020 er det økt fare for såkalte flash-flommer, raske store flommer, på hele kontinentet og oftere og større vinterflommer i Nord-Europa, samt mer og større vårflom i nord og øst.
* Kystoversvømmelser vil bli vanligere utover i århundret, og fra ca. 2080 vil slike flommer kunne true mer enn 2,5 millioner mennesker hvert år.
ASIA
* Smeltingen av isbreer i Himalaya vil gi flere flommer, stein- og jordras. Vil ramme vannforsyningen.
* Kystområder, spesielt i sterkt befolkede områder i sør, øst og sørøst er alvorlig utsatt for flommene.
* I øst vil klimaendringer i kombinasjon med rask økonomisk vekst og befolkningseksplosjon påvirke folks hverdag.
* Det er ventet at temperaturøkninger vil føre til reduserte avlinger og medføre mer hungersnød, spesielt i Asias minst utviklede land.
SMÅ ØYSTATER
* Havnivåstigningen vil føre til flere og større oversvømmelser, stormbølgene vil bli flere og hardere og erosjonen vil øke.
* I de fleste klimascenariene vil ferskvannsforsyningen på mange små øyer bli ødelagt.
* Høyere temperatur vil føre til at mange øyer vil invaderes av nye arter som kan forringe dagens økosystem.
* Erosjon, korallbleking (koralldød) og tøffere vær vil gjøre øystatene langt mindre attraktive som turistmål.
LATIN-AMERIKA
* Høyere temperatur og redusert grunnvann vil omgjøre tropiske skoger øst i Amazonas til savanner. Store endringer i vegetasjonen i nord. I de tropiske skogene ventes det at mange arter utryddes.
* I tørre regioner ventes ørkenspredning i landbruksområder. Produksjonen vil synke, med konsekvenser for matforsyningen. Produksjon av soya i visse områder vil øke.
* Områder langs de store flodene vil rammes av mer flom og økt havnivå. Korallrev vil rammes hardt, noe som kan få store konsekvenser for fiskebestandene i det sørøstlige Stillehavet.
POLARE OMRÅDER
* Tykkelsen og utbredelsen av isbreer reduseres. Store endringer i isdekke og permafrost. Sommersmeltingen på permafrosten vil nå langt dypere. Resultatet vil bli store endringer i økosystemene med direkte innvirkning på trekkfugler og pattedyr.
* Både positive og negative konsekvenser for befolkningen i arktiske strøk. Lettere med transport, men vanskeligere å drive tradisjonell næring.
AFRIKA
* Flere personer vil risikere vannmangel.
* Færre områder vil bli egnet for matproduksjon og redusert vekstsesong vil øke faren for hungersnød.
* Havnivåstigning vil true mange større byer.
* Redusert fiskefangst fra store innsjøer som følge av varmere vann og overfiske vil true matforsyningen i store områder.
AUSTRALIA
* Eksisterende problemer med vannforsyning vil øke i sør og øst og deler av New Zealand.
* Stort tap av biologisk mangfold i de rike naturområdene som Great Barrier Reef, Kakadu wetlands, tropiske områder i Queensland og fjellområdene.
* Flere store kystbyer vil få store problemer med økt havnivå, vil også ramme omkringliggende verdensfredede naturområder.
* Endel områder kan få økte avlinger med temperaturøkning på 1–2 grader, mens ytterligere økning vil få negative konsekvenser.
Brød
fredag 9. mars 2007
EU-avtale på plass
EU vedtok i kveld en forpliktende avtale om å kutte CO2-utslippene med 20% fram mot 2020 og at fornybar energi skal stå for 20% av energiforsyningen. Det er foreløpig ikke bestemt hvilke land som skal gjøre hvilke kutt.
Dette er en historisk avtale som EU ønsker å få på plass også på globalt nivå, da med 30% kutt.
Det som ikke kommer fram i denne artikkelen i Dagsavisen, men som jeg har lest andre steder, er at EU har kommet Frankrike i møte i forhold til å anerkjenne atomkraft som et virkemiddel i klimakampen. Atomkrafta er heldigvis ikke regnet som fornybar energi, slik at den ikke kan telle i forhold til kuttet på 20%. Noe annet ville da også være fullstendig absurd.
Jeg er glad for EUs bindende avtale, men jeg er svært bekymret for at atomkrafta kan få en fryktelig uheldig renessanse.
Brød
Dette er en historisk avtale som EU ønsker å få på plass også på globalt nivå, da med 30% kutt.
Det som ikke kommer fram i denne artikkelen i Dagsavisen, men som jeg har lest andre steder, er at EU har kommet Frankrike i møte i forhold til å anerkjenne atomkraft som et virkemiddel i klimakampen. Atomkrafta er heldigvis ikke regnet som fornybar energi, slik at den ikke kan telle i forhold til kuttet på 20%. Noe annet ville da også være fullstendig absurd.
Jeg er glad for EUs bindende avtale, men jeg er svært bekymret for at atomkrafta kan få en fryktelig uheldig renessanse.
Brød
tirsdag 6. mars 2007
Økobonden er best!
Jeg blir glad når jeg leser at økobonden ikke bare er mest miljøvennlig men også best utdannet og er mer opptatt av matkvalitet enn de konvensjonelle bøndene. Økologiske bønder legger også vekt på bedre jordfruktbarhet, redusert forurensing og flere faglige utfordringer.
Litt overraskende er at økogårdsbrukene også er gjennomsnittlig større. Både de konvensjonelle bøndene og økobøndene mener at landbrukspolitikken er den største trusselen mot drifta.
Konklusjonen må være at det må skapes større trygghet rundt lovgivninga og rettningslinjene for økologisk jordbruk slik at det blir enklere for alle bønder å legge over til økologisk drift.
Brød
Litt overraskende er at økogårdsbrukene også er gjennomsnittlig større. Både de konvensjonelle bøndene og økobøndene mener at landbrukspolitikken er den største trusselen mot drifta.
Konklusjonen må være at det må skapes større trygghet rundt lovgivninga og rettningslinjene for økologisk jordbruk slik at det blir enklere for alle bønder å legge over til økologisk drift.
Brød
Ikke spesielt overraskende: Om FRP og forskertroverdighet.
Dagbladet.no har fått tilgang til en liste med forskere FRP mener ikke har blitt hørt av klimapanelet. Jeg håper ikke folk blir overrasket over å lese at 43 av forskerene på FRP sin liste tilhører miljøer og institutter sponset av ExxonMobil, som vi jo vet er en noe usjarmerende miljøversting. Eventuelt håper jeg virkelig folk blir overrasket over denne tilknytningen, siden det betyr at de menneskene som støtter FRPs klimapolitikk forhåpentligvis gjør det på grunn av uvitenhet og ikke ren og skjær dumhet.
Sirkus
Sirkus
mandag 5. mars 2007
"Månelandingen" har strandet
Det ser ut som Jens Stoltenberg og Statoil kryper til korset og skrinlegger hele den såkalte "månelandingen" på gasskraftverket på Mongstad. Regjeringen åpner for at renseanlegget for CO2 kan bli bygd uten at norske teknologiske løsninger blir brukt. - Regjeringen har et ønske om å utvikle norsk teknologi og kompetanse, men det er for tidlig å si om norsk teknologi kan være aktuell for fullskala-anlegget på Mongstad, sier olje- og energiminister Odd Roger Enoksen. Informasjonsdirektør Cathrine Torp i Statoil sier at det i dag bare er utenlandsk teknologi som er kvalifisert. Det finnes bare utenlandske løsninger som er utprøvd.
Bergens Tidene har kjørt en artikkelserie om Statoil, Stoltenberg og CO-rensing og siterer aktørene i gasskraftsaken:
* Dette prosjektet er viktig industripolitikk for Norge. Vi jobber frem banebrytende ny teknologi som kan bli en eksportvare. (Stoltenberg)
* Prosjektet sikrer at teknologiutviklingen i Norge får en bred internasjonal anvendelse og ikke blir prosjektspesifikk og særnorsk. (Pressemelding fra regjeringen)
* Vår visjon er at vi innen 7 år skal få på plass den teknologien som gjør det mulig å rense utslipp av klimagasser. Det blir et viktig gjennombrudd for å få ned utslippene i Norge, og når vi lykkes tror jeg verden vil følge etter. (Stoltenberg i nyttårstalen)
* Med Mongstad-prosjektet er Norge helt i front med å få på plass teknologi som kan gjøre rensing lønnsomt på et anlegg i stor skala. Ingen andre har lykkes med dette ennå. (Stoltenberg i debattinnlegg i Bergens Tidende)
Konklusjonen er at Stoltenberg har forledet folket. To utenlandske selskaper kan allerede nå levere den teknologien som norske selskap skulle utvikle. Det virker som Statoil og regjeringen har solgt inn gasskraftverkene med løfter om teknologiutvikling, løfter som på ingen måte vil vise seg å være reelle.
Brød
Bergens Tidene har kjørt en artikkelserie om Statoil, Stoltenberg og CO-rensing og siterer aktørene i gasskraftsaken:
* Dette prosjektet er viktig industripolitikk for Norge. Vi jobber frem banebrytende ny teknologi som kan bli en eksportvare. (Stoltenberg)
* Prosjektet sikrer at teknologiutviklingen i Norge får en bred internasjonal anvendelse og ikke blir prosjektspesifikk og særnorsk. (Pressemelding fra regjeringen)
* Vår visjon er at vi innen 7 år skal få på plass den teknologien som gjør det mulig å rense utslipp av klimagasser. Det blir et viktig gjennombrudd for å få ned utslippene i Norge, og når vi lykkes tror jeg verden vil følge etter. (Stoltenberg i nyttårstalen)
* Med Mongstad-prosjektet er Norge helt i front med å få på plass teknologi som kan gjøre rensing lønnsomt på et anlegg i stor skala. Ingen andre har lykkes med dette ennå. (Stoltenberg i debattinnlegg i Bergens Tidende)
Konklusjonen er at Stoltenberg har forledet folket. To utenlandske selskaper kan allerede nå levere den teknologien som norske selskap skulle utvikle. Det virker som Statoil og regjeringen har solgt inn gasskraftverkene med løfter om teknologiutvikling, løfter som på ingen måte vil vise seg å være reelle.
Brød
søndag 4. mars 2007
Et annet liv er mulig
Drømmen om bondeliv og grønne kollektiv lever videre, også i Norge. I Akershus ligger Hurdalsjøen Økologiske Landsby, et samfunn med ca. 40 beboere som prøver å leve bærekraftige liv.
Jeg veit ikke så mye om landsbyen og har lyst til å dra på en liten studietur dit for å se hvordan folk har det der. Det virker uansett som om det viktigste for beboerne er å leve mer bærekraftig, mer sjølforsynt og å lage et oppvekstmiljø for barna som har noe annet enn forbruk og økonomisk vekst i fokus.
Aftenposten skreiv om landsbyen i fjor, se her.
Hurdalsjøen er en del av et verdensomspennende nettverk for økolandsbyer.
Jeg veit ikke så mye om landsbyen og har lyst til å dra på en liten studietur dit for å se hvordan folk har det der. Det virker uansett som om det viktigste for beboerne er å leve mer bærekraftig, mer sjølforsynt og å lage et oppvekstmiljø for barna som har noe annet enn forbruk og økonomisk vekst i fokus.
Aftenposten skreiv om landsbyen i fjor, se her.
Hurdalsjøen er en del av et verdensomspennende nettverk for økolandsbyer.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
