EU vil kutte 20% CO2 fra 1990-nivå innen 2020

Nå ser det ut som det blir en forpliktende avtale innad i EU på å kutte CO2-utslippene med 20% fra 1990-nivået innen 2020. EU ser for seg en modell hvor noen land kutter mer enn andre, slik at nedgangen blir på 20% samlet sett. EU ønsker også en internasjonal avtale og kan da strekke seg til 30% kutt.

Oppi alt dette er det fortsatt tvil om Norge vil forplikte seg til 20% kutt eller ikke. Miljøbevegelsen var mot norsk EU-medlemskap i 1994, men norsk miljøpolitikk har gått nedover siden 1994, og EU har skjerpet seg betraktlig. Nå kan det også hende at det blir en internasjonal avtale som tar utgangspunkt i EUs avtale. USA, India og Kina er de viktigste å få med, og veien dit er fortsatt lang, dessverre.


Brød

Klimafiendtlege medier

Jeg har fått lov til å legge ut et leserbrev av Anne Viken som stod i Vårt Land 10. januar. Jeg syns leserbrevet har en litt uventet vinkel, nemlig at det ikke gagner miljøet å skrive om hvor dyrt det er å være miljøvennlig i Norge fordi det fører til at mange tar dårlig valg på grunnlag av en kostnadsanalyse som ikke alle tilfeller er reell.

Ikkje all medieomtale gagnar klimaet.

Torsdag 4. januar har Vårt Land oppslag på at det er langt dyrare å ta tog mellom Oslo og Bergen enn det er å ta fly. Vidare kan vi lese at standardprisen på tog på strekninga er 728 kroner ein veg, mot mellom 366 og 1.646 kroner ein veg med fly. Altså viser reknestykket at det er langt dyrare å ta tog enn fly på den konkrete dagen journalisten har sjekka ut. Det er ei kjensgjerning at om ein bestiller billetten same dag som ein vil reise, får ein ofte ikkje spesielt gode prisar, men at ein på eit slikt grunnlag slår opp på framsida av avisa at prisen på ein einvegsbillett Oslo-Bergen er 728 kroner, vert direkte feil. Her ligg dårleg og klimafiendtleg journalistisk research til grunn. Vil du ta toget mellom Oslo og Bergen, er det nemleg ei enkel sak å få miniprisbillettar til 199 kroner ein veg. Du går inn på www.nsb.no, fyller ut reisestrekning og vel vidare billettype minipris (økonomi). Det er sjølvsagt ein fordel å vere tidleg ute med bestillinga om ein vil sikre seg billege togbillettar, men det same er tilfelle for fly: Jo før du bestiller, jo lettare er det å skaffe seg billegare billettar. Saken kunne ergo vore: Bestiller du i tide (nokre dagar før), kan du reise både billeg og miljøvenleg. Flyprisane på strekninga Bergen-Oslo slår nemleg ikkje ut NSB på pris, berre på reisetid. Saken kunne dermed også ha vore: Tog billegare enn fly. Er du i tillegg student, er togprisane på andre alternativ enn minipris også svært overkomelege og langt billegare enn fly sjølv om du bestiller kort tid på førehand. Prisen for student er 199 kroner om du reiser på billettype økonomi (minipris) og 546 kroner om du reiser på økonomi (ordinær). Siste alternativ er rett nok dyrare enn fly, men framleis godt under 728 kroner. Altså: Tog er det billegaste alternativet for studentar på strekninga Oslo-Bergen.

Ein annan ting Vårt Land oversåg i si kalkyle, er prisen du må betale med flytoget frå Oslo S til Gardermoen, og med flybussen frå Bergen til Flesland. Flytoget tar 20 minutt og kostar ein veg frå Oslo sentrum til Gardermoen 160 kroner for vaksen, og 80 for student, ungdom, barn og vernepliktig. Flybussen frå Bergen sentrum til Flesland tar 30 minutt kostar 75 kroner for vaksne og 38 for barn.

Eit anna meir miljøvenleg alternativ enn fl y på reisestrekninga Oslo-Bergen er Lavprisekspressen der billettane kostar frå 49 kroner og oppover. Her fi nnst med andre ord både rimelegare og meir miljøvenlege reisemåtar på denne strekninga enn fly. Ein kan difor spørje seg kva som var årsaka til at Vårt Land valde å køyre opp akkurat distansen Oslo-Bergen som døme og ikkje sjekka ut andre typar reisemåtar mellom andre tungt trafikkerte destinasjonar i Noreg.

Det er flott at Vårt Land ønskjer å slå eit slag for klimaet med å sette fokus på dei høge utsleppa frå fly kontra tog, men dei oppnår neppe ønskt effekt ved å spreie dårleg research og lettvint journalistikk på framsida av avisa. I dette tilfellet kan det føre til at reisande ikkje ein gong gidd å sjekke togprisane i rein overtyding om at dette uansett er eit dyrare alternativ enn fly. Billeg og dårleg sensasjonsjournalistikk er klimadebatten neppe tjent med sjølv om vi vel alle er einige i at ureinande fl ybillettar av klimaårsaker burde vore svært mykje dyrare enn å reise med tog, uansett når du bestiller. Når dette derimot ikkje er sant, bør ein heller spare seg oppslaget sjølv om klimaskandalar sel godt i desse varme klimatider.

Godt miljøvenleg nytt år.

Anne Viken

Det går så BRA!

Det er på tide med godnyheter. Her er nemlig en oppdatert status om hvordan det egentlig går med prosjektet vårt. Det har jo vært litt stille om det på bloggen i det siste og det er rett og slett fordi det har vist seg forbausende enkelt å leve etter prinsippene!

Noen kompromisser har vi måttet inngå, feks. spiser Sirkus gratis mat på jobb, og når vi er på besøk må vi av og til bite i det sure, uøkologiske eplet. Stort sett går det imidlertid veldig fint, magene våre og helsa liker økoveggismaten og vi er såre fornøyde. Jeg tror vi må tillegge det at vi får mat på døra en gang i uka en stor del av suksessen. Vi handler nesten aldri, det holder med å handle tørrmat, soyamelk og hermetikk et par ganger i måneden og så lever vi stort sett på økokassa! Det hjelper også at Brød liker å lage mat og syns det er gøy å eksperimentere med alle de forskjellige og av og til ikke så velkjente grønnsakene vi får i kassa. Forrige uke fikk vi feks. 6 pastinakk. De ble til pastinakksuppe.

I går fant jeg endelig økologisk vaskemiddel, oppvaskmiddel og maskinoppvaskmiddel til en ikke altfor dyr penge i helsekostbutikken inni i Gunerius. 33 kroner for en liter oppvaskmiddel må jo regnes som helt greit. Jeg kjøpte dessuten alfalfafrø som nå står og spirer og bare venter på at jeg skal stappe dem i meg om et par- tre dager.


Brød (& Sirkus)

Kjøp deg fri, eller?

Brød & Sirkus har ved en anledning kjøpt oss fri fra flybruk ved å benytte oss av avlattjenesten på mittklima.no. Dagbladet har ryddet litt opp i klimakvotejungelen, selvsagt ved å drive litt "kritisk" journalistikk. Uansett, det ser ut som det er helt greit å bruke mittklima.no.

Alt i alt syns jeg det er fint med avlattjenester fordi mange gode tiltak, en del av dem med viktige sosiale ringvirkninger, vil få betydelige midler. Likevel er selvsagt faren til stede for at folk, som i middelalderen, vil begå stadig flere "synder", rett og slett fordi de veit at de kan kjøpe seg fri etterpå. Det er neppe hensikten med feks. mittklima.no.


For all del, kjære lesere, ikke les kommentarene under, de kan ødelegge dagen for selv de mest dedikerte miljøvernere.


Brød

Erik Solheim om byer

Erik Solheim snakker engasjert om byen som en relativt ny kraft i historien. Veldig interessant det han sier om at bybefolkningen er generelt har bedre helse og utdanning enn folk på landsbygda. Bybefolkninga opplever sjeldent sult og det er samlet mye mer makt der enn på landet.

De største problemene er knyttet til vold ,transport og vann. Volden i byene øker, og i de store byene i Afrika og Asia fins det knapt noe kollektivtilbud, noe som gjør feks. bedriftsutvikling veldig vanskelig. Vann er mer et fattigdomsproblem og det paradoksale er at mange land gir sine rike innbyggere gratis vann, mens de fattige får lite og dyrt vann.

Brød

State of the World - Our Urban Future

Jeg er på lanseringen av "State of the World -2007" fra Worldwatch Institute. Hovedtema i år er befolkning, med spesiell vekt på byer og urbanisering. Ikke så rart når vi veit at dagens mennesker på jorda representerer mer enn halvparten av de mennesker som totalt sett noen gang har levd på jorden.

Interessant oppmøte, forresten, alle tv-kanalene og avisene er her, i tillegg til ministrene Solheim og Bjørnøy. Som leder Øystein Dahle kommenterte, dette er første gang de er beæret med TO statsråder.

Fokuset for rapporten er at noe faktisk kan og må skje nå. "Mottoet må være at de som hevder at ting er umulige å gjennomføre ikke må få stå i veien for de som faktisk gjennomfører det", skriver Øystein Dale og jeg lurer på om vi kan gjøre akkurat det til Brød & Sirkus sitt motto også.

Det virker som rapporten evner å være to ting på en gang, både skremmende OG oppmuntrende og det er fantastisk inspirerende.

Øystein Dale og Worldwatch Institute har for vane å sette nye problemstillinger på dagsorden og har derfor ikke hatt klima som hovedfokus, men urbanisering. Jeg gleder meg veldig til å lese hele rapporten.

Glad og opprømt,
Brød

Atomkraft, hvorfor roper vi nei, nei og atter nei?

Det virker som det blir stadig mer stuereint å foreslå atomkraft som løsningen på klimakrisa, også i Norge. Forkjemperne for atomkraft mener at energiformen er rein, sikker og effektiv.

Jeg leste Helen Caldicots bok "Nuclear Power Is Not The Answer" før jul og trodde vel egentlig ikke at det ville bli nødvendig å anmelde boka, rett og slett fordi atomkraft fortsatt er så uaktuelt i Norge. Nå viser det seg at mange ser på atomkraft som selve løsningen, med stor L.

Caldicots bok er god og interessant, og kildematerialet hennes virker troverdige, selv om jeg verken er atomfysiker eller har mulighet til å gå alle faktaopplysningene hun bruker etter i sømmene.

Caldicot avviser atomkraft på alle måter, og jeg kan gi et lite referat her, iblandet mine egne kommentarer, selvsagt.

Påstand:
1. Atomkraften er rein.
Svar:
Atomkraft er ikke rein på noe steg i prosessen.
Foruten det helt opplagte, nemlig atomavfallet, er atomkraften skitten. Det trengs mye kraft, og mye utslipp for å hente opp uran og foredle det videre. I løpet av 10-20 år vil det ikke bli noe netto kraftproduksjonen fordi det vil kreve så store ressurser å få tak i uran.
I tillegg kommer energien som brukes til å bygge kraftverkene, og til transporten og ikke minst lagringen av atomavfallet. Til dette kan jeg jo legge til at tidsaspektet knyttet til lagringen er nesten ufattelig. Avfallet må kontrolleres i inntil en million år, og bare konstruksjonen og vedlikeholdet av lagringsanleggene vil kreve utrolige mengder energi.
Anrikningen av uran genererer også KFK-gasser, en gass som er 10 -20 000 ganger mer effektiv klimagass enn CO2.

2. Atomkraften er sikker.
Svar:
Nei, nei og nei.
Tsjernobyl er en ting, men selv i Sverige har de vært skremmende nær ulykker. I tillegg har vi avfallet som kan brukes til å produsere atomvåpen. Hvordan kan vi dessuten sikre avfallet i opptil 1 million år? Det er umulig både politisk sett og reint teknisk. I disse terroristtider må kraftverkene dessuten sikres for utrolig mye penger. Hvem skal forresten betale hvis det faktisk skjer en ulykke, for ødelagt land, boliger, liv?

3. Atomkraften er effektiv og dermed billig.
Svar:
Atomkraft er uendelig mye mer enn bare kraftproduksjon, i bunn ligger militær og sivil forskning som samfunnet har betalt og betaler hver dag. Hvis vi regner alt sammen, risikoen for ulykker, det stadig mer ureine uranet, avfallet som må voktes og lagres i overskuelig og uoverskuelig framtid, atomvåpenspredning, terroristrisikoen, forskningen, atomberedskapen i tilfelle ulykker, ja, da er ikke atomkraften spesielt billig.

Sammenlign dette med et solkraftanlegg, feks, og se hva som lønner seg.