mandag 12. februar 2007

State of the World - Our Urban Future

Jeg er på lanseringen av "State of the World -2007" fra Worldwatch Institute. Hovedtema i år er befolkning, med spesiell vekt på byer og urbanisering. Ikke så rart når vi veit at dagens mennesker på jorda representerer mer enn halvparten av de mennesker som totalt sett noen gang har levd på jorden.

Interessant oppmøte, forresten, alle tv-kanalene og avisene er her, i tillegg til ministrene Solheim og Bjørnøy. Som leder Øystein Dahle kommenterte, dette er første gang de er beæret med TO statsråder.

Fokuset for rapporten er at noe faktisk kan og må skje nå. "Mottoet må være at de som hevder at ting er umulige å gjennomføre ikke må få stå i veien for de som faktisk gjennomfører det", skriver Øystein Dale og jeg lurer på om vi kan gjøre akkurat det til Brød & Sirkus sitt motto også.

Det virker som rapporten evner å være to ting på en gang, både skremmende OG oppmuntrende og det er fantastisk inspirerende.

Øystein Dale og Worldwatch Institute har for vane å sette nye problemstillinger på dagsorden og har derfor ikke hatt klima som hovedfokus, men urbanisering. Jeg gleder meg veldig til å lese hele rapporten.

Glad og opprømt,
Brød

søndag 11. februar 2007

Atomkraft, hvorfor roper vi nei, nei og atter nei?

Det virker som det blir stadig mer stuereint å foreslå atomkraft som løsningen på klimakrisa, også i Norge. Forkjemperne for atomkraft mener at energiformen er rein, sikker og effektiv.

Jeg leste Helen Caldicots bok "Nuclear Power Is Not The Answer" før jul og trodde vel egentlig ikke at det ville bli nødvendig å anmelde boka, rett og slett fordi atomkraft fortsatt er så uaktuelt i Norge. Nå viser det seg at mange ser på atomkraft som selve løsningen, med stor L.

Caldicots bok er god og interessant, og kildematerialet hennes virker troverdige, selv om jeg verken er atomfysiker eller har mulighet til å gå alle faktaopplysningene hun bruker etter i sømmene.

Caldicot avviser atomkraft på alle måter, og jeg kan gi et lite referat her, iblandet mine egne kommentarer, selvsagt.

Påstand:
1. Atomkraften er rein.
Svar:
Atomkraft er ikke rein på noe steg i prosessen.
Foruten det helt opplagte, nemlig atomavfallet, er atomkraften skitten. Det trengs mye kraft, og mye utslipp for å hente opp uran og foredle det videre. I løpet av 10-20 år vil det ikke bli noe netto kraftproduksjonen fordi det vil kreve så store ressurser å få tak i uran.
I tillegg kommer energien som brukes til å bygge kraftverkene, og til transporten og ikke minst lagringen av atomavfallet. Til dette kan jeg jo legge til at tidsaspektet knyttet til lagringen er nesten ufattelig. Avfallet må kontrolleres i inntil en million år, og bare konstruksjonen og vedlikeholdet av lagringsanleggene vil kreve utrolige mengder energi.
Anrikningen av uran genererer også KFK-gasser, en gass som er 10 -20 000 ganger mer effektiv klimagass enn CO2.

2. Atomkraften er sikker.
Svar:
Nei, nei og nei.
Tsjernobyl er en ting, men selv i Sverige har de vært skremmende nær ulykker. I tillegg har vi avfallet som kan brukes til å produsere atomvåpen. Hvordan kan vi dessuten sikre avfallet i opptil 1 million år? Det er umulig både politisk sett og reint teknisk. I disse terroristtider må kraftverkene dessuten sikres for utrolig mye penger. Hvem skal forresten betale hvis det faktisk skjer en ulykke, for ødelagt land, boliger, liv?

3. Atomkraften er effektiv og dermed billig.
Svar:
Atomkraft er uendelig mye mer enn bare kraftproduksjon, i bunn ligger militær og sivil forskning som samfunnet har betalt og betaler hver dag. Hvis vi regner alt sammen, risikoen for ulykker, det stadig mer ureine uranet, avfallet som må voktes og lagres i overskuelig og uoverskuelig framtid, atomvåpenspredning, terroristrisikoen, forskningen, atomberedskapen i tilfelle ulykker, ja, da er ikke atomkraften spesielt billig.

Sammenlign dette med et solkraftanlegg, feks, og se hva som lønner seg.

torsdag 8. februar 2007

Al Gore, kan HAN nå ut?

Jeg har endelig somlet meg til å se Al Gores film "En ubehagelig sannhet" fra i fjor.

Filmen er litt kjedelig av og til, store deler av den er et opptak av en presentasjon han etter eget sigende har holdt mer enn 1000 ganger. Grunnen til at jeg ser den nå, foruten allmenn interesse, er at det er DENNE filmen som foreløpig er innholdet i skolemyndighetenes satsing på bærekraftig utvikling i undervisningen. Det kommer nok mer, men det er jo et kull med elever som går ut i vår, og jeg lurer på hva slags virkning Al Gore har på dem.

Filmen er som sagt av og til litt kjedelig, fylt med fakta, brukt på en litt forenklet måte, men likevel, likevel, presentasjonen hans blir brutt opp av Gores personlige historier og fantastiske bilder av jorda, skremmende bilder av is som smelter og stormer som herjer, og brått føler jeg en slags omvendelse, jeg som egentlig for lengst er mer katolikk enn paven.
Så ja, jeg tror denne filmen fungerer, også for skoletrøtte tiendeklasser, selv om den i undervisningsøyemed selvsagt må følges opp med tiltak som elevene kan gå i gang med med en gang.

Rett og slett fordi, for å sitere Winston Churchill, "we are entering an age of consequenses", og det vil gå opp for oss at de konsekvensene også gjelder oss selv, kona, barna, ungene i gata, mannen i gata, mora di og sos-barnebyerbarnet ditt i Burkina Faso.


Brød

onsdag 7. februar 2007

EU vil kutte utslipp fra biler med 25%

EU-kommisjonen la i dag fram en ny strategi for å få ned klimagassutslippene fra biler med ca. 25% i 2012. Strategien legger først og fremst vekt på å få ned drivstofforbruket ved å få bilindustrien til å konkurrere på forbruk i stedet for størrelse og motorkraft.

EU-kommisjonens president Barroso mener strategien er krevende men også innebærer enorme muligheter for bilindustrien i EU.

Privatbilismen står for 12% av EUs totale CO2-utslipp og transportsektoren totalt står for 20%.

Igjen går EU foran med konkrete forslag på hvordan de vil få ned klimagassutslippene. Nå er jeg utålmodig på at regjeringen skal komme med lignende forslag.

Brød

mandag 5. februar 2007

Egne klimakvoter til alle?

To BI-forskere har laget et framtidscenario der de ser for seg at alle i verden blir tildelt en personlig CO2-utslippskvote som fritt kan omsettes. Slik mener de at både miljø- og fattigdomsproblemene kan komme nærmere en løsning ved at rike land kjøper kvoter av fattige land.

Les hele rapporten her.

Spennende tanke, men jeg ser for meg at man må bygge et gigantisk apparat for å bestemme, distribuere og ikke minst regne ut kvoter.

Brød

FrP i utakt med egne velgere

En meningsmåling utført av Sentio viser at bare 18,1 % av befolkningen tror den globale oppvarmingen alene skyldes naturens egne svingninger. Også blant FrP sine velgere tror 2/3 på menneskeskapte endringer. Det vil si at Siv Jensen er utakt både med folket og med sine egne velgere, og at FrPs kritiske holdning til FNs klimapanels konklusjoner på sikt kan koste partiet dyrt.

Jeg tviler på at dette vil slå ut på kommunevalget, men jeg håper at FrPs miljøpolitikk kanskje kan endres av at velgerne faktisk tviler på standpunktene deres.

Brød

Vindkraft øker med 32 % på verdensbasis

Gode nyheter for vindkraftentusiaster. Vindkraftkapasiteten økte med rekordstore 32 % i fjor. Det er så ulike land som USA, Tyskland, Spania, India og Kina som står for den største andelen av økningen.

I Europa er vindkraftkapasiteten nå 48 000 Mw, en økning på 19 % fra året før.

Jeg håper også norske konsesjonsmyndigheter får fart på saksbehandlingen slik at også Norge kan sette i gang med vindkraftutbygging i større skala. Fortsatt er mange i det norske industrimarkedet skeptiske til vindkraft pga. usikkerhet rundt kraftleveransen. Noen ønsker også kjernekraft velkommen. Det er betenkelig av mange grunner, og jeg håper at den siste tidas nesten-uhell på de svenske kraftverkene har kjølnet stemninga noe, om ikke av annen grunn enn nettopp stopp og usikkerheten rundt energiforsyningen.

Brød